Å være mamma til et annerledesbarn

Det er mye å være mamma til et annerledesbarn. Så mye mer. Av alt. Alle ytterpunktene, på godt og vondt. Det er så høyt og så dypt. Så enkelt og så komplisert. Så hvitt og svart. Hun kan være enklest av alle, og hun kan være verdens vanskeligste. Hun står der i den rosa, utslitte kjolen. Den kjolen som er for liten, men så rosa at den er alltid førsteprioritet. Knappene i ryggen har forlengst falt av. Ikke at det spiller noen rolle. Hun skal ha den på. Det finnes ikke det argument i verden som vil få henne til å velge noe annet. Du kan vri, vrenge, hoste og harke opp andre klær, overtalelse, dårlige værutsikter eller en lignende rosa kreasjon. Hun bryr seg ikke om tid, sted eller anledning. Stabukken velger kjolen, kampen ble vunnet før den startet. Det er middagstid og alle setter seg til bords. Hun jubler for hvert måltid, klapper høyt i hendene idet hun ser maten. Jeg liker sånn, sier hun blidt og peker på laksen, fiskegratengen, paien, kotelettene eller bønnesalaten. Hun forsyner seg, smaker og bryter ut i begeistring: Jeg likte det! De to søsknene griner på nesa, vrir seg i stolen og […]

Hørselstest

Jeg har en utfordring hver gang jeg gir en beskjed til ungene. De gjør nemlig ofte noe helt annet enn det jeg sier. Har det noe med hørselen å gjøre? Eller er det kanskje dialekten min, tonefallet eller volumet på stemmen? Når jeg sier: «Nå må vi kle på oss og gå, skolen begynner om tjue minutter». Da hører Elise: «Nå kan du kose deg med brødskiva som du foreløpig bare har tatt en liten bit av, og se gjerne ferdig filmen på Netflix også». Julie hører: «Nå kan du bruke de neste tjue minuttene på å gre håret. Ta deg god tid til å velge hvilken jakke du vil ha og syng gjerne en sang foran speilet først». Jørgen hører: «Du rekker å sortere legoen din i fjorten ulike hauger». Eller hvis jeg sier: «KOM og sett dere, middagen er ferdig». Da hører ungene følgende: Elise: «Bare fortsett å hoppe på trampolina du». Julie: «Du liker sikkert ikke middagen, så du kan bare bli sittende i sofaen og lese». Jørgen: «Nå er det et perfekt tidspunkt for deg å gå på do». Jeg sier: «Nå er det tid for lørdagsgodis». Elise hører: «Nå er det tid for lørdagsgodis». Julie […]

På utur

Du vet når du er på utur etter en lang sommerferie med plagsomt sene leggetider, og desperat prøver å rette på det. Så klarer du faktisk å få ungene i seng før halv ti på en lørdag, med lov til å se Ipad maks en halvtime. Så sovner du og faren på sofaen, bråvåkner klokka halv ett og løper opp på soverommet. Der ligger tre lys våkne unger med hver sin IPad og nyter film. Så sier mellomste tørt og tydeligvis vel vitende: «Jasså, er det noen som har sovnet på sofaen?»

Tiden går så fort

Tiden går så fort. Altfor fort. Vel, bortsett fra når du står bakerst i innsjekkingskø rundt midnattstider med kofferter, tre trøtte snurp-unger og en sur, sulten mann. Du selv må tisse, men doen befinner seg på andre siden av den gigantiske hallen. Og i tillegg går selvfølgelig køen ved siden av deg mye raskere. Da gjelder ikke den klisjeen. Ellers flyr tiden avgårde. For igår, tror jeg, fødte jeg tredje- og sistemann i rekka. Det var så innmari vondt. Igjen. Sverget for tredje gang at jeg ikke skulle føde mer. Han var så liten, så gutt og så uendelig mye mindre kravstor enn de to dundrene av noen søstre. Så han satt i vippestolen sin, sa svært lite og stille observerte verden. Fram til han begynte å gå. Det var også igår. Lurer jeg på. Han stabbet sine første skritt inn i trassalderen. Hvor han fortsatt går, løper eller spiller fotball. Jeg tror også det var igår han plutselig ble så fornuftig, stor og voksen i tankene sine. Ja, det må ha vært igår. Ninja Turtles og tannfeen finnes ikke i virkeligheten, mamma skjønner ingenting og øverst på ønskelista er konsert med Marcus og Martinus. Idag er minstemann min klar for […]

Mesterskap

Fotballkamp idag. God stemning. Fullt på tribunen, flaggene vaier i vinden og høye heiarop allerede før start. Lagene og dommeren løper ut på banen, hilser vennlig på hverandre. Piiip. Dommerens fløyte setter igang kampen. Begge lag kjemper om ballen, det grønne laget fører an. Godt spill, driblinger, iherdig kjemping og rikelig målsjanser til begge lag. Plutselig faller den ene spilleren. «Skuespiiill» ropes det fra tribunen. «Buuuuu». Spilleren reiser seg, ser undrende mot publikum, men løper entusiastisk videre mot ballen. Like etter dømmes det frispark til ene laget. En av publikummerne protesterer sint og høylytt mot dommeren. Hytter med neven. Kampen blåses av. Uavgjort 3-3.  Publikummeren stormer i sinne ut på banen og kjefter på dommeren. Roper samtidig «jævla idiot» mot den ene treneren. Blir vennlig vist bort fra banen. ——– Dessverre er ikke dette referat fra en kamp mellom Lillestrøm -Vålerenga. Det er referatet fra første kamp i høstsesongen for Jenter 9-serien. Samtlige spillere er 8 og 9 år. Dommeren er en 13-åring. Tribunen med publikum er foreldre og søsken som står på rekke langs sidelinjen. SKJERPINGS! Dette er ikke VM, EM eller en middelmådig norsk seriekamp. Det er ikke gull, sølv eller millioner. Det er ikke alvor, krig eller fred. […]

Oppløftende

Hva er vi flinke til? Jeg har lest at det er viktig å løfte hverandre. For å bygge selvtillit, gode relasjoner og ha en oppmuntrende sjargong i familien. Under middagen idag hadde vi derfor en runde hvor vi fortalte hverandre hva vi er flinke til. Det ble enstemmig vedtatt at eldstemann er flink til å være morsom, mellomste er omsorgsfull, og minstemann er flink til å være snill mot vennene sine. Det ble også enighet rundt de voksne. Oppløftende eller ei, jeg er flink til å kjefte og pappaen er flink til å prompe. Dette lever vi lenge på.

Alt med måte

Vi satt rundt frokostbordet idag tidlig og hadde en interessant diskusjon vedrørende melk. Mellomste jenta påsto at hun ikke likte melk, jeg mente det motsatte. Mitt første argument «alle barn må drikke melk», ble raskt avfeid. Hun kjente mange navngitte personer som ikke drikker melk, derav kusine, venninne og mange på Netflix. Så prøvde jeg meg med at melk styrker muskler, men fikk da beskjed om at melk styrker SKJELETTET og at det gjorde også gulost og yoghurt. Nå mente jeg egentlig skjelettet selv også, men fikk lite gehør for det. Siden egen argumentasjon åpenbart ikke holdt overfor viktigper’en, så måtte jeg framskaffe håndfaste bevis på hvorfor barn må drikke melk. For det må de jo? Så jeg googlet. Og hva finner jeg da? Det er umulig for et vanlig menneske å forholde seg til informasjon, råd og veiledning på nettet. I den ene artikkelen hylles melk for alle de gode egenskapene, i neste artikkel viser ny forskning at melkedrikking kan føre til tidligere død. Hva svarer en melkeforkjemper til en vitebegjærlig, ikke-melkedrikkende 7-åring da? Bestemte meg for å sjekke ut flere ting. Det hender vi spiser grøt med sukker og kanel. Det er mindre diskusjon rundt mengde kanel på […]

Du og jeg

Du er fra Mars. Jeg er fra Venus. Du sitter bak rattet i bilen. Jeg kjefter på deg fordi det går for fort, formaner om alle skilt vi passerer og evaluerer kjøringen fortløpende. Skriker høyt over alle fuglene vi nesten kjører på, kommenterer hvor nærme kanten bilen er og påpeker uriktig bruk av blinklys. Jeg sitter bak rattet i bilen. Du leser nyheter. Du rydder av etter middagen, faller ned i sofaen påberoper deg å være ferdig. På bordet står ketshup-flaska, ett ubrukt glass og to gafler. Duken henger over stolen, oppvaskmaskinen er åpen og på benken står rester av middag i kjelen. Jeg rydder av etter middag. Bord og kjøkkenbenk er ryddet og vasket sterilt. Duken ligger vinkelrett på bordplaten og oppvaskmaskinen er igang. Klesvasken er hengt opp, middagsrester sortert i bokser som fryses ned og kjøkkengulvet er moppet. Du ser film. Jeg sover film. Du pusser tenner, går på do og sovner. Jeg pusser tenner, ser i speilet, finner en tanntråd. Ser mer i speilet, vasker ansiktet, smører med nattkrem. Går på do, plukker opp støv fra golvet. Vasker litt mer, smører en tørr legg og børster håret. Bretter klærne dine pent sammen, rydder leker, sorterer klær til […]

Hagen min

Da vi flyttet inn i det nye huset vårt for snart 6 år siden drømte jeg om å lage en fantastisk hage. En sånn gammel engelsk hage. Med vridde trær, steiner, blomster overalt og stier på kryss og tvers gjennom hagelandskapet. Usikker på hvordan en gammel engelsk hage egentlig ser ut, men i drømmene mine er den stor, bugnende og perfekt å leke gjemsel i Uansett. Jeg tenkte, tegna og snakka. Undersøkte mulighet for en landskapsarkitekt. En som virkelig så løsninger for hagen. Jeg dro på hageland, plantasjen og drømte meg bort. Jeg har hatt store visjoner før også, men det har aldri blitt noe av. Men nå. Endelig. Nå skulle det bli hage. Jeg skulle bli så interessert i hagearbeid og det kom til å vokse fram flittige grønne fingre på meg. Så skulle jeg begynne. Slo fra meg landskapsarkitekt. Det ble dyrt, tungvint og budsjettet ikke høyt nok. Fiksa barnevakt, penger på konto og reiste forventningsfull på jakt etter engelsk hageaktige planter. Og bugnende blomster. Dette skulle virkelig bli fint. Fant fort ut at jeg måtte plante trær raskt for å få de store, gamle og vridde innen rimelig tid. Ante ikke at trær var så dyrt. Kjøpte […]

Hva har vi lært?

Man lærer så lenge man lever har jeg hørt. Istedet for å skrive minner fra ferien 2016, så tenkte jeg det var mer pedagogisk, sånn for egen del, å lage en liste over det vi har erfart og lært. Slik kan vi unngå å gjøre samme feil neste tur. I teorien ihvertfall. Så hva har vi lært? – Det viktigste først. Hvis ungen bak i bilen skriker desperat at han må på do, så må han det. Det hjelper ikke å svare beroligende at det er vanskelig å stoppe på spanske motorveier. Fulle urinblærer bryr seg lite om hissige sør-Europeere i oppjagede biler. – Det er lurt å plassere fredsmegler mellom vepser på lange bilturer. Slik kunne vi fortsatt hatt rene skinnseter uten cola etter en diskusjon hvorvidt ekorn har klør eller ei. – Det hadde også vært smart om sjåfør og GPS-Sunniva var synkrone hele veien. Og at medpassasjer foran ikke lot seg hisse eller stresse opp. På den måten ville vi bevart en avbalansert stemning i bilen på vei ut i et øde ørkenlandskap uten avkjøringsmuligheter, med bensinlampa lysende, etterhvert pipende i vilden sky. – Bilferie er fint for voksne som har fått se og nyte imponerende havner […]