Godt nytt år!

Kjære alle lesere, godt nytt år! Det mener jeg fra innerst i hjertet mitt. 2016 har for vår del, nådd bunn-nivå, hva innhold i året angår. Jeg velger derfor å ikke oppsummere, bortsett fra å ta med oss de gode minnene om mamma. For de er der. Året som gikk, satte livet i perspektiv. Jeg har derfor droppet alle nyttårsforsetter som jeg uansett ikke klarer å holde, og som utelukkende gnager på den allerede dårlige samvittigheten min. Hvilket betyr at jeg verken skal slutte å spise sjokolade eller ha ambisjoner om å trene mer. Jeg skal heller ikke ta tran og jeg skal ikke kjefte mindre på ungene. Det eneste disse nyttårsforsettene har gitt meg tidligere år, er vond smak i munnen hver gang jeg i hemmelighet stapper inn sjokolade eller ekstrem oppgitthet over meg selv når kjeftesmella går. Men siden debatten rundt sorteringssamfunnet blusset opp igjen i høst og det er et tema mamma var opptatt av, skal jeg gjøre det til mitt nyttårsforsett. Jeg skal kjempe med nebb og klør, ord og bokstaver, bilder og film, for å vise at verden har plass til alle. At menneskeverd ikke er avhengig av hvor mye du klarer å produsere for […]

Julekort fra oss

Tradisjonen tro, så har vi glemt å lage julekort. Denne gangen nesten med vilje. Nesten. Altså jeg tenkte på det i begynnelsen av oktober. Tenkte på julegaver da også. For å liksom være skikkelig i rute i år. Men her sitter jeg da. Uten kort, en rekke hasteinnkjøpte nødløsningspakker og pepperkaker på boks. På BOKS. Uansett. Golvet er vasket, taket likeså. Fikk nemlig husmorånden over meg en dag i november. Når den kommer er det viktig for huset at jeg slenger meg rundt. Så alle tak ble salmiakkvasket for første gang på seks år. Vel, ikke alle tak. Da jeg kom til andre etasje hadde ånden forlatt meg, nakkevirvlene også. Takene oppe lever lykkelig med sine mikroorganismer til husmora slår til neste gang. Men mat har det blitt. Juleskinka er laget og spist. Opp. Gudbrandsdalsosten er kokt om, med for lite fløte og sukker. Så den smaker….Gudbrandsdalsost. Medisterkaker, eller skal vi si medisterkongler er stekt. Prøvde å forme fine og runde kaker som mamma alltid gjorde, men det må være noe feil med avrundingen på skjeene mine. Størstemann lurte på om den ene medisterkaken var en snømann. Marsipankulene har klistret seg fast i hverandre og får ikke lenger plass i […]

God (nattevakts) helg

Kjære, gode nattevaktshelg. Her er jeg. Rett foran deg. Så før jeg tråkker inn i din nådeløse favn, ønsker jeg å presisere ett og annet. Du er fullstendig klar over at jeg går inn i husmor-shutdownperiode. Du er også klar over at toleransegrensen for krangling, rot og uønsket atferd senkes betraktelig. Du vet at kjeftesmella sitter løsere og at sjokoladeinntaket må være høyere. Jeg rører ikke støvsugeren, tråkker ikke inn på vaskerommet, tar ikke i noen form for klut eller kost av noe slag. Jeg koker ikke poteter, rydder ikke ting under armhøyde og jeg verken vasker eller bretter klær. Så da er det klart, kjære venn. Så du godeste nattevaktshelg. Lykke til med å holde huset rent, pent og ryddet gjennom helgen. La lyslenker, nisser, engler og kongler beholde sin plass. Lykke til med å bevare fred og ro. La gjerne harmonien råde. God (nattevakts) helg!

Deilig er jorden

Vi har vært i kirken ikveld. På julegudstjeneste. Med hele barneskolen. Kirken oste av jul. Treet var pyntet og vi sang julesanger proppfulle med jul, Gud og krybber. Presten snakket om nissen og Jesus og ribbe og tradisjoner. Barnekoret sang av full hals og engler dalte fredelig ned i skjul. Vi har lært gjennom denne timen i kirken at vi skal være snille med hverandre, at fellesskap og samhold er godt for oss og så har vi varmt ønsket hverandre en god jul. Hva skjer i samfunnet egentlig? Forbud mot sanger, ikke lov å bruke ordet jul i juleavslutning, vekk med nissen? La oss ta vare på dette. Ta vare på våre juletradisjoner. Vår kultur. For det er det det er. Vår KULTUR! Juleavslutninger i kirker og skoler, nisser, tusser og ribba. Jesus og Betlehem. Godteposer. Juletreet og luciafeiring. Og Deilig er jorden. Og nei, jorda er såvisst ikke alltid deilig. Noen ganger er jorda grusom. Urettferdig. Vond og lei. Men kom igjen da! SYNG! Deilig er jorden, prektig er Guds himmel, skjønn er sjelenes pilgrimsgang. Gjennom de fagre riker på jorden går vi til paradis med sang. Tider skal komme, tider skal henrulle, slekt skal følge slekters gang. Aldri […]

Mamma

Det var mens jeg sto der på kjøkkenet og forberedte juleskinka at det flommet over meg. Jeg ble iskald, det strammet seg i brystet. Noe var alvorlig galt med mamma. Jeg snakket nettopp med henne på telefonen. Hun var så annerledes. Så nede. Grepet snørte seg hardere. Tankekaos. Juleskinka mistet fokus. Den kokte i stykker. Det er høst. Gummistøvlene mine har lyst til å bade i løvet som ligger på bakken. Jeg vasser i farger, rødoransje og lysegrønne blad klistrer seg inntil støvlene mine. Jeg fikk de av mamma. Støvlene altså. Jeg hadde ønsket meg sånne lenge. Svarte med snøring. De skal aldri kastes. Ikke den hvite og grå engelen som står på soverommet heller. Den som har mistet ene vingen fordi minstemann sier den datt i golvet av seg selv. Den skal få stå der og minne om. For hun var syk. Mammaen min. Den vonde, klamme følelsen stemte. Livet, slik jeg kjente det, ble snudd opp ned på et øyeblikk. Det var ikke noe håp. Døden var så tett på. Gleden over alle ting, ble så kortvarig. For den lå alltid der. Døden. Smilet. Softisen hun nøt der hun satt i rullestolen. Det øyeblikket vi gledet oss til […]

Feilslått barneoppdragelse

Ene ungen satte fast fingeren i tryllestaven forrige kvelden. Etter såpe, tårer og vaselin fikk hun streng beskjed om ikke å stikke fingeren inn i tryllestaven noe mer. Hun lovte på tro og ære at det aldri mer skulle skje. Med den hovne fingeren i fanget. Litt senere går jeg min faste runde for å sjekke sovende barn, riste litt i dyner og fjerne de sedvanlige 26 bamsene, sjakkspillet, dagbøkene og forstørrelsesglasset fra senga hennes. Og der ligger hun. Som en magiker. I dyp søvn. Med tryllestaven. Hengende fast i fingeren.

Den beste utgaven

«Alle har rett til å bli den beste utgaven av seg selv». Det fine sitatet er av Geir Lippestad, og passer perfekt til denne videoen av Elise. Hun elsker Frost, synger uhemmet, danser av hjertens lyst og er den absolutt beste utgaven av seg selv!  

Dagens rose

Etter en heftig periode i livet vårt, bestemte vi oss for å reise bort. For å komme unna, tenke på noe annet, kose oss, en ferie uten stress og mas. Bare avslappende hygge. En togtur til Stockholm. Vi hadde 2,5 times kjøretur foran oss til togstasjonen. La inn buffer på en ekstra time for å rekke to tissepauser samt en feilkjøring. Skulle lagt inn ytterligere et kvarter på grunn av obligatorisk ventetid på samboer. Dro pent og pyntelig i vei med kvarteret i minus. Feide avgårde. Intet mas om tissetrengte unger. Ikke en feilkjøring. Utrolig nok. Med 4 mil igjen og godt over en time til togavgang, svevde vi i fred og fordragelighet nedover de Värmlandska skoger. «Blink, blink, blink». Det lyste blått i vilden sky noen hundre meter lenger framme. Bilene foran sto stille. Rolig og avbalansert stoppet vi bilen, spiste kanelbollene vi hadde med til frokost og ventet på å kjøre videre. Etter ti minutter begynte mora å ane uråd, men ble raskt roet ned av sjåfør. En helt vanlig familiesituasjon. Etter nye ti minutter spredte engstelsen seg bakover til ungene og sjåføren hadde sitt fulle hyre med å dempe stressede medpassasjerer. Det begynte å banke ekstra hos […]

Å være mamma til et annerledesbarn

Det er mye å være mamma til et annerledesbarn. Så mye mer. Av alt. Alle ytterpunktene, på godt og vondt. Det er så høyt og så dypt. Så enkelt og så komplisert. Så hvitt og svart. Hun kan være enklest av alle, og hun kan være verdens vanskeligste. Hun står der i den rosa, utslitte kjolen. Den kjolen som er for liten, men så rosa at den er alltid førsteprioritet. Knappene i ryggen har forlengst falt av. Ikke at det spiller noen rolle. Hun skal ha den på. Det finnes ikke det argument i verden som vil få henne til å velge noe annet. Du kan vri, vrenge, hoste og harke opp andre klær, overtalelse, dårlige værutsikter eller en lignende rosa kreasjon. Hun bryr seg ikke om tid, sted eller anledning. Stabukken velger kjolen, kampen ble vunnet før den startet. Det er middagstid og alle setter seg til bords. Hun jubler for hvert måltid, klapper høyt i hendene idet hun ser maten. Jeg liker sånn, sier hun blidt og peker på laksen, fiskegratengen, paien, kotelettene eller bønnesalaten. Hun forsyner seg, smaker og bryter ut i begeistring: Jeg likte det! De to søsknene griner på nesa, vrir seg i stolen og […]

Hørselstest

Jeg har en utfordring hver gang jeg gir en beskjed til ungene. De gjør nemlig ofte noe helt annet enn det jeg sier. Har det noe med hørselen å gjøre? Eller er det kanskje dialekten min, tonefallet eller volumet på stemmen? Når jeg sier: «Nå må vi kle på oss og gå, skolen begynner om tjue minutter». Da hører Elise: «Nå kan du kose deg med brødskiva som du foreløpig bare har tatt en liten bit av, og se gjerne ferdig filmen på Netflix også». Julie hører: «Nå kan du bruke de neste tjue minuttene på å gre håret. Ta deg god tid til å velge hvilken jakke du vil ha og syng gjerne en sang foran speilet først». Jørgen hører: «Du rekker å sortere legoen din i fjorten ulike hauger». Eller hvis jeg sier: «KOM og sett dere, middagen er ferdig». Da hører ungene følgende: Elise: «Bare fortsett å hoppe på trampolina du». Julie: «Du liker sikkert ikke middagen, så du kan bare bli sittende i sofaen og lese». Jørgen: «Nå er det et perfekt tidspunkt for deg å gå på do». Jeg sier: «Nå er det tid for lørdagsgodis». Elise hører: «Nå er det tid for lørdagsgodis». Julie […]