Dårlig samvittighet og sånn

Tanker etter en morsdag om dårlig samvittighet og sånn.

Jeg våknet opp igår til frokost og gave på senga. Søte kyss og gode klemmer. «Mamma, vi elsker deg».

Det siste jeg husker fra legging dagen før var det stikk motsatte. Sur gutt med tårer i øyekroken fordi jeg hadde lagt dyna feil vei og fordi jeg satte traktoren på hylla og ikke golvet. Julie mente at jeg var flink til å være sint. Hennes ydmyke måte å uttrykke seg på, for ikke å såre mammaen sin.
Jeg går rundt med konstant dårlig samvittighet. Dårlig samvittighet for at jeg er sint hver morgen. Skriker og skynder på trøtte unger, som hadde fortjent å sove lenger enn til kl 6 hver dag. Dårlig samvittighet for jobben fordi jeg aldri er på plass FØR tiden. Dårlig samvittighet for at jeg kaster unger inn på SFO og barnehage for å rekke jobb. Som gir dårlig samvittighet når jeg kommer på jobb. Fordi jeg var sur på unga. Har dårlig samvittighet når jeg drar fra jobb. Skulle gjerne vært der lenger for å gjøre unna mer. Dårlig samvittighet i bilen hjemover, fordi jeg skjønner at jeg henter ungene seint idag også.
Dårlig samvittighet for at vi lager et lettvint måltid. For å ha litt mer tid til unger før leggetid. Dårlig samvittighet når unga er lagt, for at ikke tiden ble brukt bedre. Dårlig samvittighet for at jeg faller sammen i sofaen utpå kvelden. Skulle ha trent, vært sosial, mer blid, logga på hjemmekontor, forberedt sunn middag til morgendagen, skulle ringt en venn, eller laget knekkebrød.

Det er ikke lett å være mamma. Men når man på morsdagen får tusen våte kyss og brødskive med salami og prim på senga, da er det glemt. Og den sinte mora med konstant dårlig samvittighet nyter noen gode minutter, før det starter igjen: «sitt rolig i senga unger, ellers velter melkeglas……» Så er vi igang igjen.

Kommentarer

kommentarer