Kjære småbarnsforeldre

Kjære alle småbarnsforeldre som skal gjennom kveldsritualet: les her og finn trøst. Til dere andre: hopp over innlegget, men nyt for pokker den sjokoladen, potetgullet eller vinglasset.

Jeg har lovet meg selv å ikke være så mye sint på unga. Dårlig samvittighet nemlig. Men så kommer kveldsritualet. Som maner fram styggen på ryggen. Klokka nærmer seg 21, og jeg har lyst på litt kvalitetstid med sjokoladen min før jeg sovner på sofaen. Starter pent. Behøver bare gjenta beskjeden fire ganger før de går opp på badet. Er raskt igang med tannpuss på førstemann, mens jeg ber de to andre om å kle av seg. Den ene er opptatt av å børste håret glatt, mens den andre tømmer skittentøysdunken og setter seg oppi. Hisser meg opp litt, men beholder fortsatt fatningen. Prøver igjen. Den ene hører faktisk på meg, legger bort børsten. Men hun kommer ikke lenger enn til speilet. Ser på seg selv, mens hun vifter med glatt hår. Avslutter tannpuss nr en, starter med nr to. Fortsatt ingen barn uten klær. Forresten har ungen i skittentøyskurven fått på seg ekstra sokker og en skjorte. Rød i toppen og hakket mer hissig, truer jeg med å sove i egne senger hvis de ikke kler av seg. Planen er samsoving på madrasser i stua. Endelig en effektiv trussel. Alle klær av. Siste tannpuss går fint.
Neste på lista er nattasang. Heller ikke dette går smertefritt. Alle skal velge først, eller så var det sist. Ny trussel om ingen nattasang i det hele tatt, demper bråket. Alle velger samme nattasang. Synger Karsten og Petra tre ganger. Forstår ikke hvorfor, ingen hører etter likevel. Minstemann funderer på livets mysterier, nr to stuper kråke, og sistemann er sur fordi jeg sang feil ord på begynnelsen. Hun gjentar gjennom samtlige vers, at jeg må starte pånytt.
Tilslutt nattakos. Og det er da det starter. En er tørst, en må tisse, en klør i rompa, en lurer på hvorfor Lloyd Garmaddon har superkrefter, en lurer på om jeg kommer til å spise sjokolade når jeg kommer ned. Den som klødde i rompa MÅ få salve, en har vondt i magen, en annen må på do, og den som var tørst tømmer ut vannet på madrassen. Styggen på ryggen får overtaket, og jeg freser høylytt ut en tom trussel. Mangel på sjokolade i blodet bidrar også negativt. Det blir helt stille. Samvittigheten gnager umiddelbart. Kaster meg ned mellom unga og sier unnskyld. Sovner. Sjokoladen ligger pent i skapet. Prøver igjen imorgen.

Kommentarer

kommentarer