Kjære mamma, her er vår versjon

  Mamma, angående det du kaller rot: Altså, det er ikke rot. Når vi leker bryllup med barbie, så må vi ha med alle 17 barbiedukkene. Vi må ha gjester, forskjellige kjoler og vi må ha kopper med vann. Fordi der kan de vaske seg. Vi må også bruke golvet i tre rom, fordi det er liksom et verdensrom. Vi kan ikke rydde opp verken legoen eller de 38 bamsene først, fordi de har skole såklart. Mamma, når du blir sint og skriker hissig «Nå må du høre: KLE på deg, ellers får du ikke være med til bestemor og bestefar». Altså, jeg hører det du sier, men jeg har lyst til å lese ferdig boka først. Jeg får nemlig helt sikkert være med til bestemor uansett. Jeg tror det heter en tom trussel. Mamma, når du løper rundt på butikken rød i fjeset og kjefter på oss fordi vi maser: Sjansen er mye større for at vi får en is, hvis vi maser mange ganger. Tror det kalles erfaring. Mamma, når du stresser rundt tidlig på morgenen for å rekke å levere oss før jobb: Jo mer du løper rundt og roper med klærne flagrende rundt deg og håret […]

Barneoppdragelse før og etter barn

Før vi fikk barn skulle vi ha rene, pene og veloppdragne barn. De skulle være høflige, hyggelige og oppføre seg pent blant fremmede. De skulle ha gode bordmanerer og lære seg å spise all slags mat. Blant annet. Min samboer og jeg har mange gode prinsipper og tanker om barneoppdragelse. Vi har selv fått en god oppdragelse, og ønsker det samme for våre barn. Så ble vi foreldre. Det kom tre unger. Prinsipp 1: «Vi skal alltid ha rene, pene og velkledde unger» Jeg ser meg rundt i stua. Eldstemann sitter i sofaen og ser på IPad. Naken. Hun kom nettopp inn fra trampolina. Forhåpentligvis ligger klærne igjen der, og ikke uti gata. Der lå nemlig klærne igår kveld. Da hadde de sparkesykkel-konkurranse. Ikke at det forklarer hvorfor klærne lå igjen midt i gata. Samboer hadde en teori om at de ble mer aerodynamiske uten klær. Håret hennes sitter forresten fast under nesa. I en blanding av snørr og nugatti ser det ut som. Minstemann løper rundt i en olabukse som er for kort. Det er den buksa som sverdet kan settes fast i. Han har ikke noe på overkroppen, men det har ikke Tarzan heller. Mellomste er oppe på […]

En helt!

Det finnes så mange sure mennesker der ute. Er det rart det blir krig i verden? Siste dagene har jeg opplevd mye rart. Vi har en liten sommerhytte på en gammel campingplass. Forrige dagen ankom vi hytta, og parkerte langs veien så nær trappa opp til hytta som mulig. Men det skulle vi visst ikke gjort. For den plassen tilførte naboen på andre siden av veien. Han kom trampende bort og overhørte fullstendig vårt forsøk på å si hei. Han var mer opptatt av å gjøre hevd på parkeringsplassen vi hadde tatt. Kona sto bak og så enda surere ut. Vi flyttet bilen ydmykt, men lot selvfølgelig ungene bråke og krangle så høyt de ville etterpå. Senere på dagen nede i byen, kom det en klovn dansende mot oss med ballonger i hendene. Han ler mot jentene og gir de hver sin ballong. Jentene tar gledestrålende mot «gaven». Men klovnen skal selvfølgelig ha penger for ballongene, og da jeg rister på hodet og ber jentene levere tilbake ballongene, blir den lite barnevennlige klovnen sur. Altså sur! Han snøfter høylytt, og mumler ett eller annet på et språk jeg heldigvis ikke forstår. Eldstemann er et sosialt vesen, og har få sperrer. […]

En frustrert frues ferietanker

Jeg leste et sommerintervju av en værdame i et eller annet magasin forrige dagen. Noen kjappe og enkle spørsmål. De perfekte svarene hennes irriterte meg like mye som manges Facebookliv. Det var klipp og lim fra Google-treff på «hvordan fremstå vellykket». På spørsmålet om å beskrive sine middagsrutiner, svarer hun: «da setter jeg en deilig og sunn fiskemiddag inn i stekeovnen. Mens vi venter, nyter barna og jeg en grønnsakssmoothie og snakker sammen om hvordan dagen har vært». Hun svarer videre: «Jeg er i god form, trener variert og regelmessig. Men det går aldri ut over barna». Blæh. Sånn er det overalt. En åpenbar trang til å fremstille seg selv best mulig. Instagram. Det første bildet jeg åpner på instagram er av en hvit delikat stue med stoler fra Arne Jacobsen og en designerlampe i ene hjørnet. #harmoniskhjem #fyllkommenlykke #perfekthjem #tidtilbarna Fra neste bilde lyser en middagstallerken mot meg med fiskesuppe og noe grønt, friskt og kjempesunt. #perfektmiddag #fiskminst5dageriuka #hjemmelaget #bestfordeminste I nyhetsfeeden på Facebook dukker de sedvanlige bildene av spreke, svette kropper, vindrikkende venninnegjenger i høye heler og bildet av familien med 4 velkledde barn sittende rundt lunsjbordet med krabber og reker. Bildene kommer fra samme person som selvfølgelig […]

Blåbærturen

    (Melodi: Blåbærturen) Det var en deilig sommerdag at mamma’n sa til pappa’n: nå går vi ut i skogen for det er så mye bær. Så tar vi med oss kamera så vi kan ta noen bilder, og legge på no’n filtere så bildene blir bra. I skogen er det 4G, og enda godt er det. På Facebook kommer bildene så alle jo kan se: At vii er naturens folk, og kjempespreke. Harmoniske, fantastiske og barnevennlige. Men bildene kan juge litt, for gjett hva vi gjør nå? Jo, ligger flatt på sofaen med alle IPads på.  

Det er meg og Fotballfrue ass

Jeg har vært inne på bloggen til Fotballfrue for å få litt inspirasjon. Nå vet jeg hva jeg skal skrive om slik at jeg får flere lesere på bloggen. Det handler om å legge ut bilder av hverdagslivet og beskrive situasjoner, her og nå Tid for avslapning. Nå koser jeg meg virkelig i ettermiddagssola. Sitter helt avslappet i naturlig stilling. Har en deilig, myk topp fra VeroModa på meg. Jeg nyter en kaffe. Eller jeg nyter første svelgen av kaffen. Så mistet jeg balansen. Uansett så måtte vi stenge tre unger inne i stua for å få tatt bildet. De  ville nemlig også klatre på rekkverket. Så er det tid for trening. Tror jeg. Planlegger å løpe en lengre runde. Skal bare henge opp klær først. Tror jeg må velge en litt kortere runde. Og så får vi besøk. Rekker muligens ikke å trene. Må se an. Håper uansett dette kan motivere andre til å begynne å trene. PS har ikke dratt inn magen. Bare litt. Tid for lett kveldsmat. Nydelig salat, og jeg skal unne meg banan til dessert. Har bare «rasket» sammen noe fra kjøkkenhagen. Posen fra Maarud skal spares til jul.   Deilig å tilbringe kvalitetsstid med […]

Smitter det?

  Her om dagen fikk jeg et overrumplende spørsmål. Eldstemann er i lek med flere barn, både venner og ukjente. Jeg overhører noen ord som alltid skiller seg ut og treffer meg: Down syndrom. Jeg går automatisk i forsvarsposisjon eventuelt angrepsposisjon. Løvemammaen trer frem. Klørne ut, klar for å beskytte. Et av barna ser spørrende opp på meg og lurer: Smitter det?  Pause. Time-out.  Jeg svarer med et, i etterpåklokskapens lys, kjipt svar: Nei, det smitter ikke. Man er født med det.  Men hva skulle jeg svart? JA, det håper jeg for guds skyld det gjør! Jeg håper det smitter! Tenk om vi kunne bli smittet med så mye glede over alle små ting! Jeg skulle ønske vi alle kunne være så åpne, entusiastiske, nysgjerrige. Tenk om vi alle kunne møte venner, bekjente og fremmede med et åpent sinn. Ingen fordommer eller forutinntatte holdninger. Tenk om vi kunne si like åpenhjertig og ektefølt «Hei» til alle vi møter. Tenk om vi kunne dele ut varme klemmer til den som minst venter det. Tenk om vi kunne vært like rause! Neste gang har jeg svaret klart!

Hvorfor han er fra Mars og hun fra Venus

  Familie X skal reise på to-dagers ferietur, med forberedelser som kreves. De må avgårde innen et gitt klokkeslett.  Her er historien fortalt fra mor: Vekkerklokka ringer ganske tidlig, det er deilig å beregne god tid. Går i dusjen mens resten sover. Eller sov. Tre unger kommer tuslende etter meg. Vi dusjer sammen, alle fire. Litt trangt. Får heller ikke vasket håret som planlagt. Uansett, kler på oss klær som ligger klare fra dagen i forveien. Kofferten er ferdig pakket til unger og meg. Har spart plass til pappaens klær. Ordner istand frokost samtidig som sminker meg, fletter håret på jentene, megler om en banan og forsøker å vekke faren. Stresser litt. Skynder på unger, går ut med søppel og henger opp vask fra vaskemaskin. Det kan jo ikke ligge der i flere døgn. Kaster i meg kaffe, finner en kosebamse og rydder opp frokost. Må visst ta ut av oppvaskmaskin også. Leter frem to unger som leker gjemsel, mens drar ut kontakter i tilfelle tordenvær. Knyter lisser, knepper knapper og børster samtidig ut grus fra gangen. Hører at bilen starter. Kaster oss i bilen. Phuu, vi rekker det! Historien fra far: Slumre. Slumre. Slumre. Ser på klokka, kan slumre litt […]

Hullete strømpebukse

Dette hendte i vinter: «Jeg skal bare stikke en tur på butikken», roper jeg inn i stua (angrer med en gang ordene er sagt, skulle ha sneket meg avgårde). «Jeg vil være med», hyler 3 møkkete unger.  «Nei, nå skal jeg reise alene», svarer jeg. 5 minutter senere sitter alle i bilen. Jeg øver meg på å være konsekvent.   Kommer inn i butikken, og kikker beundrende rundt meg: Søte, fine jenter med kåper og matchende kremhvite luer. Tøffe rene gutter med marius-genser, olabukser og mørkeblå Reimavotter. Skinnstøvler på beina. Jeg tenker umiddelbart: A: Hvorfor dro jeg ikke alene? B: Hvorfor kan jeg ikke bare bruke litt mer tid på bekledning før jeg drar?   Jeg ser på den ene ungen min. Røde strømpebukser med hull på kne, rosa jakke og 10-kroners vante fra Europris på hånda. Bare en vante, ingen lue. Unge nummer to har riktignok Reima-lue, men snørret som henger under nesa overskygger lua. Den lilla jakka som burde vært ren etter en nylig omgang i vaskemaskin, er brukt som lommetørkle. Under jakka har hun 3 skjørt. Siste ungen durer rundt i butikken med parkdress og cherrox. På feil bein. Lua har han «tatt på sjøl». Knytinga henger […]

#downsyndrom

  Den massive responsen på videoen av Elise ga meg håp om at vi lever i et varmt og inkluderende samfunn. Det tror jeg fortsatt. Jeg er rystet over dette stygge brevet, men håper at vedkommende får sin straff og at de voldsomme reaksjonene betyr at et overveldende flertall står på vår side!