Smitter det?

  Her om dagen fikk jeg et overrumplende spørsmål. Eldstemann er i lek med flere barn, både venner og ukjente. Jeg overhører noen ord som alltid skiller seg ut og treffer meg: Down syndrom. Jeg går automatisk i forsvarsposisjon eventuelt angrepsposisjon. Løvemammaen trer frem. Klørne ut, klar for å beskytte. Et av barna ser spørrende opp på meg og lurer: Smitter det? 

Pause. Time-out. 

Jeg svarer med et, i etterpåklokskapens lys, kjipt svar: Nei, det smitter ikke. Man er født med det. 

Men hva skulle jeg svart?

JA, det håper jeg for guds skyld det gjør! Jeg håper det smitter! Tenk om vi kunne bli smittet med så mye glede over alle små ting! Jeg skulle ønske vi alle kunne være så åpne, entusiastiske, nysgjerrige. Tenk om vi alle kunne møte venner, bekjente og fremmede med et åpent sinn. Ingen fordommer eller forutinntatte holdninger. Tenk om vi kunne si like åpenhjertig og ektefølt «Hei» til alle vi møter. Tenk om vi kunne dele ut varme klemmer til den som minst venter det. Tenk om vi kunne vært like rause!

Neste gang har jeg svaret klart!

Kommentarer

kommentarer