En frustrert frues ferietanker

Jeg leste et sommerintervju av en værdame i et eller annet magasin forrige dagen. Noen kjappe og enkle spørsmål. De perfekte svarene hennes irriterte meg like mye som manges Facebookliv. Det var klipp og lim fra Google-treff på «hvordan fremstå vellykket».
På spørsmålet om å beskrive sine middagsrutiner, svarer hun: «da setter jeg en deilig og sunn fiskemiddag inn i stekeovnen. Mens vi venter, nyter barna og jeg en grønnsakssmoothie og snakker sammen om hvordan dagen har vært». Hun svarer videre: «Jeg er i god form, trener variert og regelmessig. Men det går aldri ut over barna».

Blæh.

Sånn er det overalt. En åpenbar trang til å fremstille seg selv best mulig.

Instagram. Det første bildet jeg åpner på instagram er av en hvit delikat stue med stoler fra Arne Jacobsen og en designerlampe i ene hjørnet. #harmoniskhjem #fyllkommenlykke #perfekthjem #tidtilbarna

Fra neste bilde lyser en middagstallerken mot meg med fiskesuppe og noe grønt, friskt og kjempesunt. #perfektmiddag #fiskminst5dageriuka #hjemmelaget #bestfordeminste

I nyhetsfeeden på Facebook dukker de sedvanlige bildene av spreke, svette kropper, vindrikkende venninnegjenger i høye heler og bildet av familien med 4 velkledde barn sittende rundt lunsjbordet med krabber og reker. Bildene kommer fra samme person som selvfølgelig skriver noe sånt som: «Livet er herlig dere! Har hatt en deilig helg med familie og venner i nyvasket hus. Kvalitetstid med barna og hjemmelaget mat gir meg max energi»

Det er flott at vi fronter en sunnere livsstil og gode verdier, jeg heier på det. Men det finnes ingen som lever et så fantastisk og harmonisk liv, tilsynelatende med tid til alt. Det finnes ingen supermennesker. Men fremstillingen av det perfekte, problemløse livet gjør noe med oss.

Vi sluker alt, betatt, tilbedende og beundrende. Men ender opp med dårlig samvittighet over egen ufullkommenhet. Noen scroller småirritert videre, men innerst inne finnes et snev av misunnelse der også.

Jeg etterlyser menneskelighet og sårbarhet. Og troverdighet.

Det hjelper ikke å fronte en pedagogisk korrekt barneoppdragelse eller en sunnere livsstil med riktig mat og trening, hvis det ikke fremstår troverdig. Eller hvis vi ender opp med et samfunn hvor flertallet blir syke av samvittighet og følelsen av å være utilstrekkelig?

La oss slå et slag for det alminnelige og menneskelige. For vi kan si ja takk, begge deler.

Pøs på med friske bilder og historier som fremhever sunne og gode verdier. Men fortell hele sannheten!
– Ikke rediger vekk de usunne grillpølsene fra bildet med sjømat
– Ikke retusjer cellulitter fra bikini-kroppen eller valker som henger over treningsbuksa
– Skriv at skiferien på Hafjell ble en fin tur, tross irriterende klaging over trange slalåmsko og bortskjemte unger som var sultne hele tiden.
– Fortell at du skeier ut med en liten sjokoladeplate i utide. Eventuelt en stor.
-Legg ut bilde av den hvite stua med rester av rot i ene hjørnet
-Tør å si at det er slitsomt å fremstå best mulig og hele tiden jage etter anerkjennelse.

Det er troverdig! Det er deilig! Det er menneskelig!

Så min neste status på Facebook blir noe sånt som: Drømmer om å lage sunn, økologisk middag fra egen grønnsakshage, men er ikke helt sikker på hvor eller eventuelt om jeg har sådd frø.

image

Kommentarer

kommentarer