En helt!

Det finnes så mange sure mennesker der ute. Er det rart det blir krig i verden? Siste dagene har jeg opplevd mye rart.

Vi har en liten sommerhytte på en gammel campingplass. Forrige dagen ankom vi hytta, og parkerte langs veien så nær trappa opp til hytta som mulig. Men det skulle vi visst ikke gjort. For den plassen tilførte naboen på andre siden av veien. Han kom trampende bort og overhørte fullstendig vårt forsøk på å si hei. Han var mer opptatt av å gjøre hevd på parkeringsplassen vi hadde tatt. Kona sto bak og så enda surere ut.
Vi flyttet bilen ydmykt, men lot selvfølgelig ungene bråke og krangle så høyt de ville etterpå.

Senere på dagen nede i byen, kom det en klovn dansende mot oss med ballonger i hendene. Han ler mot jentene og gir de hver sin ballong. Jentene tar gledestrålende mot «gaven». Men klovnen skal selvfølgelig ha penger for ballongene, og da jeg rister på hodet og ber jentene levere tilbake ballongene, blir den lite barnevennlige klovnen sur. Altså sur! Han snøfter høylytt, og mumler ett eller annet på et språk jeg heldigvis ikke forstår.

Eldstemann er et sosialt vesen, og har få sperrer. Hun går smilende rundt og sier hei til kjente og ukjente. Det er dessverre ikke mange som gjengjelder hennes utadvendte væremåte, og nordmenn må, i hennes øyne, fremstå som både sure og overlegne.

Men idag har jeg fått beviset at det finnes hyggelige fremmede der ute. Vi møtte en helt.
Vi har vært turister i Oslo i dag. Jentene og jeg. En lang dag med mye trasking. Slitne jenter og sliten mamma. Eldstemann fikk i tillegg gnagsår på begge bein. Den siste gåturen opp til Nasjonalteateret for å ta toget hjem, ble et VM i motiveringsteknikk. Alle som gikk samme strekning som oss, fikk tips om pedagogiske og noen svært upedagogiske måter om hvordan få med seg en sta og utslitt 8-åring. Når vi endelig ankom togplattformen var selvfølgelig det forb… toget innstilt. «Vennligst gå til t-banen og ta den til Oslo S». Med poser, vesker, halvspiste boller og kaffe i alle armer, slepte jeg med meg ungen ned til banen. Hun satte seg tungt ned på plattformen, nektet å gå mer. Definitivt ferdig.

Banen kom. Jeg lokket,  lirket og så at den andre ungen trasket pent inn på T-banen. Så står jeg der med håret desperat til alle kanter, svetteringer foran, under og bak. Og ungen i lotusstilling.

Så fra intet, dukker det opp en frisk, vakker, deilig ung mann. Han setter seg ned på kne, tar Elise i hånda og spør om hun vil danse inn på T-banen med han. Det vil Elise.

Dagens stjerne. Min helt!

Godheten finnes😊

 

image

Kommentarer

kommentarer