Barneoppdragelse før og etter barn

Før vi fikk barn skulle vi ha rene, pene og veloppdragne barn. De skulle være høflige, hyggelige og oppføre seg pent blant fremmede. De skulle ha gode bordmanerer og lære seg å spise all slags mat. Blant annet.
Min samboer og jeg har mange gode prinsipper og tanker om barneoppdragelse. Vi har selv fått en god oppdragelse, og ønsker det samme for våre barn.

Så ble vi foreldre. Det kom tre unger.

Prinsipp 1:
«Vi skal alltid ha rene, pene og velkledde unger»
Jeg ser meg rundt i stua. Eldstemann sitter i sofaen og ser på IPad. Naken. Hun kom nettopp inn fra trampolina. Forhåpentligvis ligger klærne igjen der, og ikke uti gata. Der lå nemlig klærne igår kveld. Da hadde de sparkesykkel-konkurranse. Ikke at det forklarer hvorfor klærne lå igjen midt i gata. Samboer hadde en teori om at de ble mer aerodynamiske uten klær. Håret hennes sitter forresten fast under nesa. I en blanding av snørr og nugatti ser det ut som.
Minstemann løper rundt i en olabukse som er for kort. Det er den buksa som sverdet kan settes fast i. Han har ikke noe på overkroppen, men det har ikke Tarzan heller.
Mellomste er oppe på badet. Hun har dusjet en time, så hun er hvertfall ren. Men hun har tatt på seg den nye olabuksa under rysjeskjørtet. Og en bikinitopp. Sier hun har pyntet seg fordi hun skal besøke en nabo.

Prinsipp 2:
«Barna skal lære seg gode bordmanerer og spise all slags mat»
Eldstemann er glad i mat, men spiser brødskivene på tvers. Mellomste liker bare taco og skinkeost. Noe ensformig. Hun har også fått utdelt et klumse-gen, som betyr att hun velter minimum et glass eller en melkekartong pr måltid.
Minstemann spiser helst middag uten gaffel. Ved irettesettelse skyver han seg fra bordet, setter seg i sur yogastilling og nekter å innta mer mat. Har derfor gitt opp. Han må jo få i seg mat.
Ingen liker reker, torsk eller spinatpai. Og alle lager nye unntaksregler hvert måltid, for å få lov til å gå fra bordet før alle er ferdige. Maten henger alltid i klærne etter måltidet og faller ned på golvet og etterlater seg en slags matsti.

Prinsipp 3:
«De skal være høflige og alltid si hei og takk uoppfordret»
Vi har to typer barn. Den ene typen sier hei og takk til alle og alt. Så ofte og så mye, at det har gått inflasjon i ordene. Den andre typen sier aldri hei eller takk uten å minnes på. Ikke alltid da heller. Hvor lenge orker man å sitte på huk foran ungen for å tvinge frem et hei, før man blir tissenøden og må gi opp?

Prinsipp 4:
«TV og IPad skal ikke brukes som barnevakt»
Takk og lov for IPad. Milde himmel. La oss få litt fred og ro. «Har du sett to filmer i strekk? Vent litt så setter jeg på Løvenes konge også»

Prinsipp 5:
«Godteri er forbeholdt lørdager»
Dette gjelder kun første ungen. Godteri er foreldrenes beste venn. Vidundermedisin for unger som ikke skal sovne i bil, som lokkemiddel for sta jente som ikke vil gjøre lekser. Premie hvis de går på ski helt hjem, eller hvis mora vil ha fred og ro. Kjære alle vordende foreldre: Stryk prinsipp 5.

Prinsipp 6:
«Vi skal være avbalanserte foreldre, som ikke roper til barna. Vi skal være strenge, konsekvente og kjærlige»
Vi kom nettopp hjem fra butikken. Tror butikkpersonalet håper vi velger konkurrerende butikk neste gang. Men når den ene ungen stikker av og fyller handlevogn med salmiakk, sjokolade og jegergryte. Den andre henger masete i jakka og roper kontinuerlig «jeg vil ha popkorn», samtidig som mora løper etter villmannen på handletur. Da eksisterer ingen prinsipper lenger. Først brøler mora ut en trussel, så bæres unger oppned ut i bilen. Etterpå kjøper den strenge og avbalanserte mora popkorn og sjokolade.

Vi har oppdaget at det er forskjell på teori og praksis.

FullSizeRender

Kommentarer

kommentarer