Kjære mamma, her er vår versjon

image

 

Mamma, angående det du kaller rot:
Altså, det er ikke rot. Når vi leker bryllup med barbie, så må vi ha med alle 17 barbiedukkene. Vi må ha gjester, forskjellige kjoler og vi må ha kopper med vann. Fordi der kan de vaske seg. Vi må også bruke golvet i tre rom, fordi det er liksom et verdensrom. Vi kan ikke rydde opp verken legoen eller de 38 bamsene først, fordi de har skole såklart.

Mamma, når du blir sint og skriker hissig «Nå må du høre: KLE på deg, ellers får du ikke være med til bestemor og bestefar».
Altså, jeg hører det du sier, men jeg har lyst til å lese ferdig boka først. Jeg får nemlig helt sikkert være med til bestemor uansett. Jeg tror det heter en tom trussel.

Mamma, når du løper rundt på butikken rød i fjeset og kjefter på oss fordi vi maser:
Sjansen er mye større for at vi får en is, hvis vi maser mange ganger. Tror det kalles erfaring.

Mamma, når du stresser rundt tidlig på morgenen for å rekke å levere oss før jobb:
Jo mer du løper rundt og roper med klærne flagrende rundt deg og håret til værs, jo tregere blir vi. Hvis alle 5 hadde løpt like fort og ropt like høyt, så hadde både vi og huset fått varige hørsels- og belastningsskader.

Mamma, det er ikke noe vits i at du sier til oss «i natt SKAL alle sove i egne senger».
Når du nevner det, så spretter det automatisk lure ideer opp i hodet vårt.
Hvis du har lyst til å se film, så sier vi at vi er redde. Da får vi lov til å sove i «storesenga». Det er enda bedre hvis du har en sjokoladehemmelighet på vent nede, da er det enda lettere å bytte seng. Da er du så desperat etter å komme deg ned til stratosen din, at vi bare trenger å blunke litt med øynene.

Mamma når du sier at vi skal kose oss og være harmonisk familie:
Når du bruker uttrykket «kose oss», forventer vi ostepop og smågodt. Dette kalles også erfaring. Når du så drar fram tursekk og brødskiver med brunost og planlegger lang skogstur, da går det i stå for oss. Forventning og virkelighet står ikke i stil.

Dette er vår side av saken. Vi fortjener også å bli hørt.

Elise, Julie og Jørgen

Kommentarer

kommentarer