Er forholdet i fare?

Kjære VG Takk for at dere gjorde meg oppmerksom på dette. Jeg visste ikke at forholdet vårt var i fare, men etter å ha lest artikkelen så stemmer nok det. 1: En eller begge kjenner seg ensom i forholdet Ja, stemmer. Vi synker ned i hver vår ende av sofaen. Utslitte etter dagens gjøremål, lever i hver vår avslappede verden. Han ser fotball, jeg en intetsigende B-kjærlighetsfilm. Deilig, ingen konversasjon, etterlengtet egentid, men tydeligvis ensomt. 2: En eller begge begynner å vende oppmerksomheten utover Ja, stemmer. Altså vi har begge behov for å se noe annet enn hverandres tryner i det daglige. Takk gud for at vi ikke jobber sammen! 3: Du/dere tviler på følelsene for hverandre Ja, jeg tviler ikke engang. Når han for attende gang «glemmer» å rydde ut av oppvaskmaskinen, legger alle skitne klær oppå lysestakene på badet eller maser om at han ikke har rene boksershortser igjen, da er jeg ikke i tvil. 4: Dere har tilbakevendende konflikter. Ja, se ovenfor. 5: Forholdet krever mer enn du/dere får Ja, stemmer. Når jeg har kjøpt en 200 grams melkesjokoladeplate, og jeg har lyst på hele, så må jeg likevel nøye meg med bare halvparten. 6: Dere snakker […]

Være god mot hverandre

Jeg har mange bekymringer her i livet, men en av de største må være om ungene mine oppfører seg pent og hyggelig mot andre. Forrige kvelden, da mellomste og jeg hadde den faste nattapraten på sengekanten, forteller hun: «Mamma, en gutt i klassen tømte ut blåbæra fra koppen min igår, og det er jo ikke lov til å ta igjen». Jeg tygde litt på det hun sa. Måtte spørre hva hun mente om å ta igjen. «Jo, du skjønner at jeg tømte ut hans blåbær først, og så tok han igjen og gjorde det samme med meg, og det er ikke lov». Det gikk opp for henne etterhvert at jeg ikke tok hennes parti. At en nødvendig unnskyldning måtte gis neste skoledag. Min neste bekymring er om andre oppfører seg pent og hyggelig mot mine barn. Eldstemann opplevde å bli ertet av noen fremmede gutter for at hun ikke klarte å si navnet sitt tydelig. Jeg valgte å informere foreldrene. Det var veldig vondt å oppleve at mammaen gikk i forsvar. Mente jeg burde bekreftet dette fra en voksen før jeg tok det opp. Håper hun likevel snakket med sønnen sin. Utfordringen er imidlertid at det aller meste av krenkende […]

Framsnakking

Tenk at et lite blogginnlegg om Nav kan spre seg med de tusen vinder og forårsake så mye negativ oppmerksomhet. Det var aldri min hensikt å starte en svertekampanje. Jeg ønsker å gjøre opp for meg. Jeg vier herved dette innlegget utelukkende til framsnakking. Kjære Nav, takk for at dere lytter og tar grep. Dere skal vurdere å endre ordlyden i brevet vi fikk. Det vitner om engasjement og at dere bryr dere om brukerne deres. Hvis dette etterhvert betyr at vi får beholde stønaden uten å dokumentere jevnlig at vår datter fortsatt har et hjelpebehov, så er det fantastisk. Vi er uansett glade for den hjelpen vi har fått, og den hjelpen vi kommer til å få. Kjære mannen i gata. Ja, du som gir respons til datteren min. Du som svarer hei når hun hilser blidt og imøtekommende. Takk for at du ser henne og smiler tilbake. Det betyr mye for jenta, men kanskje enda mer for en sår mamma i bakgrunnen. Kjære Facebook-venner. Så deilig det er med positive tilbakemeldinger. La oss fortsette å bygge hverandre opp og gi hverandre gode hilsener. Takk for at dere veier opp for det nett-troll bryter ned. Kjære kjøpmann på butikken. […]

Skolestart 

Alle jeg snakker med for tiden sier at det er så godt med skolestart og komme tilbake til hverdagsrutiner igjen. «Joda», jeg nikker halvhjertet, mens jeg går gjennom siste dagen i hodet.  Klokka ringer lenge før seks. Umenneskelig. Slumrer, mens jeg synes synd om meg selv. Tenker misunnelig på alle andre. Vurderer å si opp jobben, så jeg kan bli hjemmeværende husmor. Rart at den tanken dukker opp hver morgen når klokka ringer. Oppdager at det ligger en unge og fire barbiedukker ved siden av meg. Skjønner umiddelbart at ungen blir en utfordring å få opp.  Innleder vekkeprosedyre. Det går skikkelig dårlig. Førstemann står opp, går og legger seg på boden. Sovner pånytt. Andremann våkner fint, men oppdager straks at det ikke går fint likevel og surner. Krever ekstrem varsom tilnærming heretter. Sistemann som ligger i koma i senga mi, dras ut over sengekanten og blir liggende med beina på utsiden. Fint. Akkurat det jeg trenger. Tre hjelpeløse barn. Synes fortsatt synd på meg selv.  Får etterhvert stablet tre unger på beina med varierende grad av tilfredshet. Den ene har jeg visstnok klora på lillefingeren, så han klarer ikke gå. Etter umorsom påkledning, sutring over at yoghurt er slutt, diskusjoner […]

Kjære NAV

Etter voldsom oppmerksomhet rundt innlegget ønsker jeg å presisere noe: – Jeg ønsker ikke å henge ut ansatte i Nav, eller Nav som helhet. Vi har bare gode erfaringer med Nav fra tidligere. – Jeg ønsker med innlegget å sette fokus på prioritering av ressurser i saker vedrørende revurdering av stønad. Og om det er nødvendig at hjelpebehov må dokumenteres på nytt, for at vi skal få beholde stønaden. – Nav forholder seg til lovverket. Og det er i lovverket det er definert at stønaden må revurderes med jevne mellomrom. Hvilket betyr at det er lovverket jeg setter spørsmålstegn ved. -Romerikes blad har dessverre en vinkling i  saken, som jeg ikke er enig i. Jeg presiserte da avisen tok kontakt at jeg ikke ønsket å henge ut Nav, men sette fokus på rutiner rundt revurdering av stønad. – Jeg vil ha meg frabedt nedlatende og ufine kommentarer, enten det handler om NAV, familien min eller andre. Vær konstruktiv! Kjære NAV Jeg heter Elise og er 8 år. Jeg har down syndrom. Idag fikk mamma og pappa et brev i posten fra dere. Jeg vet ikke helt hva som sto i brevet, men pappa lo og mamma gråt. Jeg har aldri […]

Festforberedelser før og etter barn

Forberedelser til bryllup med barn Perfekt start på en deilig, rolig morgen. En varm oppkvikkende kaffekopp mens jeg koser meg med favorittbladet.   Nyter en lang og god frokost med lyden av fuglekvitter i det fjerne.     Rekker ikke å trene idag, men det kan jeg la være med god samvittighet.     Har planlagt et avslappende skumbad mens jeg kurer håret.       Har god tid til å legge sminke og sette opp håret i en enkel knute.     Setter på kjole og smykker tilslutt. Da er det ingen fare for at jeg drysser pudder på kjolen.       Er klare i god tid, og durer sakte avgårde mot kirken.    

«Ungene skal sove hele natten i egne senger»

Vi har alltid ønsket oss barn som sover hele natta i egne senger og bestemte oss derfor før vi fikk barn om være prinsippfaste på soverutiner. Første barnet kom og sov hele natten gjennom bare noen dager gammel. For en unge, for noen foreldre. Lett match. Så kom mellomste ungen. Kolikk, RS-virus og astma. Lege og helsestasjon. Naprapat og osteopat. Dro til healer, forsøkte annen alternativ behandling. Kontaktet søvnterapeut og betalte 800 kr for 15 minutter på telefon. Lagde lister, kartla rutiner, knadde på alle ledd. Første gangen ungen sov hele natta, var hun 2 år og ble gynget i søvn på Kielbåten. Dessverre gynget den samme båten oss andre inn i sjøsyke. Så kom tredjemann og soverutiner ble enda viktigere og enda vanskeligere. Alle SKAL i egne senger, alle SKAL sove hele natten. Vi har løpt maraton gjennom natta for å følge unger tilbake til sengene sine. Var det ikke ene, så var det den andre. Eller to på en gang. Som vi har kjempet. Mange kamper, mange metoder. Så endelig. En løsning. Nå har de prinsippfaste barna etter lang tids kamp vunnet. Vi overgir oss. Igjen.

Bollebaking ala Løvemamma

Ingredienser: 48 gram gjær 100 gram smør 3,5 dl melk + 2 dl melk 1 dl sukker For mye mel Tre klyper salt En boks kardemomme Smelt smør i kjelen. Hell melk oppi kjelen og søl halvparten av melka på utsiden. Brenn den sølte melka fast i plata. Glem den varme smørblandingen på plata fordi du tørker noen på do. La det koke over slik at det brenner seg ytterligere fast. Kjøl ned den resterende væsken, og rør inn gjæren. Smak på gjæren først. Krangle om hvem som skal røre. Velt bollen, men ta tak i den rett før innholdet renner ut. Ha i sukkeret. Det som er igjen. Nys så mange ganger du kan rett ned i bollen. Strø tre rettferdige klyper salt nedi. Riv og dra alt du kan i kardemommeboksen mens du skriker og lugger noen. Tøm deretter hele innholdet i bollen. Skrap opp det du kan med en skje. Bland sint inn melet. Si gjerne: «Hva var det jeg sa». Unngå å røre inn hårstrikk og hår. Elt sammen deigen mens du smaker og sleiker fingrene. Sett deigen til heving og diskuter hvem som skal legge over håndkleet og hvor bollen skal stå. Sjekk deigen ofte […]

Siste kveld 

Her sitter jeg. Siste kveld på siste dag av ferien. Jeg samler krefter, girer opp tålmodighet og lader motivasjonsteknikker. Jeg lytter til våkne unger oppe. Klokka er snart ti. Vi skal opp 05.45 imorgen. 05.45. For første gang på sju uker. Den ene leker tydeligvis med dukkene jeg gjemte i boden for en time siden. Den andre synger for tredjemann. Teller sang nr 37 nå. Har vært gjennom kjefting, løfting tilbake til sengs og truing med godisforbud for alltid. Nytteløst. Kliss våkne. Angrer igjen, som etter hver ferie, at vi ikke snudde døgnet tidligere. Jeg forbereder meg mentalt på vekking. Har utstyrt meg med hørselvern og skal drikke mengder med kaffe før og etter. Hvordan trøtte, sure, grinete feriemodusbarn skal våkne når de nettopp har glidd inn i sin dypeste søvn. Hvordan vi skal komme til enighet om klær, hurtighet på påkledning og at genseren er bakfram. Og frokosten? Hjelpes. En hel sommer med corn flakes og sjokoladepålegg. Så rett tilbake til leverpostei og grovbrød for kresne bortskjemte unger. At alle skal sitte rene, pene, mette og ferdig pakket i bil kl 06.57 imorgen, er akkurat nå over min fatteevne. Så her skal det nytes et glass rødvin, roe nerver […]

Mann og kvinne

Vi har vært samboere i 15 år. Etter disse årene undrer jeg hvor ulikt det går an å oppfatte en setning? Her følger et utvalg tolkninger. Jeg sier: «Jeg er ikke sur» Altså, det betyr at jeg ikke er sur. Men jeg er veldig skuffet og litt sint. Hadde jeg vært alene hjemme, så hadde jeg hengt opp de klærne. I tillegg hadde jeg vasket 5 maskiner til, støvsuget, skiftet på senger, brettet sammen tørre klær og hatt middagen klar. Jeg er ikke sur, men skuffet. Han tolker: Hun er ikke sur. Jeg ser fotballkamp. Han sier: «Jeg skal bare ta en øl med jobbgutta, tar toget hjem kl 17». Jeg tolker: Han kommer hjem med siste buss. Sovner og må hentes på endestasjon. Jeg sier: «Ungene må kle på seg før vi drar» Jeg mener at han skal finne klær og sørge for at ungene blir påkledd, så kan jeg ordne hår og pakke det vi skal ha med oss. Han tolker: Jeg rekker å installere det nye programmet på PCen før vi drar. Han sier: «Så fin du ble i den kjolen» Han mener at jeg var fin i kjolen. Jeg tolker: Han synes ikke jeg er fin […]