Være god mot hverandre

Jeg har mange bekymringer her i livet, men en av de største må være om ungene mine oppfører seg pent og hyggelig mot andre.

Forrige kvelden, da mellomste og jeg hadde den faste nattapraten på sengekanten, forteller hun: «Mamma, en gutt i klassen tømte ut blåbæra fra koppen min igår, og det er jo ikke lov til å ta igjen». Jeg tygde litt på det hun sa. Måtte spørre hva hun mente om å ta igjen. «Jo, du skjønner at jeg tømte ut hans blåbær først, og så tok han igjen og gjorde det samme med meg, og det er ikke lov».
Det gikk opp for henne etterhvert at jeg ikke tok hennes parti. At en nødvendig unnskyldning måtte gis neste skoledag.

Min neste bekymring er om andre oppfører seg pent og hyggelig mot mine barn.

Eldstemann opplevde å bli ertet av noen fremmede gutter for at hun ikke klarte å si navnet sitt tydelig. Jeg valgte å informere foreldrene. Det var veldig vondt å oppleve at mammaen gikk i forsvar. Mente jeg burde bekreftet dette fra en voksen før jeg tok det opp. Håper hun likevel snakket med sønnen sin.

Utfordringen er imidlertid at det aller meste av krenkende atferd skjer i det skjulte for oss voksne. Vi må aldri ta for gitt at barnet vårt ikke kan mobbe. Det kan alle. Det er ikke en skam å ha et barn som mobber. Det er en skam å ikke gjøre noe med det.

Så kom igjen foreldre!
Jeg skal snakke mye mer med barna mine om å være god mot andre. Håper du gjør det samme!

Kommentarer

kommentarer