Å trenere

Definisjon på trenere: «forhale, forsinke, hefte, hemme, holde igjen, holde tilbake, oppholde, sinke, trekke i langdrag, trekke ut, utsette» Jeg var voksen før jeg visste hva ordet betydde. Men betydningen av ordet i praksis hadde jeg ingen anelse om før jeg fikk barn. Nå har jeg fått barn som hver for seg kunne vunnet Oscar i trenering. Og den absolutte vinner går til størstemann. Med lakenskrekk. Hun innleder trenering rett etter kveldsmat. «Bare 5 minutter med IPad?» bønnfaller hun med bedårende øyne. Det gjentar seg helt til mammaen ikke synes øynene er spesielt bedårende lenger. Heller irriterende. Det er da det starter for fullt. Først kan ikke Ipad’en skrus av. Hun trykker og trykker på hele skjermen, men filmen fortsetter på mystisk vis. Så er det noe galt med dekselet. Det kan ikke lukkes. Vrir og vender i alle retninger. Når det endelig lukkes, må skjermen rengjøres. Og da skrur filmen seg på igjen. Det er visst noe med den antistatiske kluten, påstår hun. Overtales tilslutt å legge IPad til lading. Men ladekabelen er også meget vanskelig å få på plass. Og forby at noen voksne tilbyr hjelp. Da går det for raskt. Så skal hun opp på badet. Helt […]

Om å nyte

Kjære barnet mitt Da du var nyfødt og lå der helt fersk og hjelpesløs, ventet jeg bare på at du skulle gi meg et smil. Da du ga meg ditt første smil og begynte å gi meg respons, ble jeg så fantastisk glad. En stund. Men snart ventet jeg på at du skulle vise noe mer. Helt plutselig klarte du å rulle rundt. Du rullet rundt og ålte deg framover for å gripe tak i kosebamsen. Herlig. Men samtidig ventet jeg bare på at du skulle begynne å krabbe. Da ville livet bli enklere. Snart knekte du koden. Du fartet rundt på alle fire. Du ble frustrert likevel og måtte få hjelp ved alle hindringer. Da ønsket jeg bare at du skulle begynne å gå. En dag reiste du deg opp. Snart løp du omkring i huset og rev ned blomsterpotter og sjokolade på benken. Oppgitt over å måtte rydde bort alle fine lysestaker og duker, innså jeg at jeg lengtet etter at du skulle bli større slik at du skulle forstå konsekvenser. Du vokste og lærte mer. Forsto konsekvenser og mer av det du gjorde. Men du bablet fortsatt uforståelig. Jeg gledet meg så inderlig til du skulle begynne […]

Barneoppdragelse igjen

Utdrag fra ettermiddagen vår: «Det er ikke lov til å skrike inne», roper jeg opp trappa til jentene som tydeligvis er uenige om et eller annet. «Det er heller ikke lov til å kalle hverandre stygge ting», utbryter jeg før jeg snur meg rundt og observerer samboer som mister juiceglasset på golvet. «Åhh, er det mulig, din gris». Ser i øyekroken at minstemann prøver å skjule et knekkebrød han har smuglet ut av skapet. Kjefter på han med munnen full av nøtter, og forteller at det ikke er lov å spise noe før middag. Rister oppgitt på hodet. Setter oss til middagsbordet og forsyner oss med mat. «Ikke så mange kjøttboller på en gang, det er lov å ta seg flere ganger», formaner jeg eldstemann, mens jeg lesser på kjøttboller på egen tallerken. Er veldig sulten. Snakker sammen rundt bordet om hvor viktig det er å spise pent og sitte rolig ved bordet. Reiser meg opp og går bort til vinduet. Må sjekke hvem som går ute på veien. Etter maten ber jeg ungene rydde på plass tallerkener i oppvaskkummen. Går rett til sofaen for å la maten synke før jeg rydder opp etter middag. Hører ungene løpe om kapp […]

Kjære foreldre

  Om mobbing. Mobbing skjer overalt. På lekeplassen, skolegården, klasserommet, skoleveien, SFO, i bursdagen, på nett eller i nærmiljøet. Det er mange ytringer omkring temaet. Det er viktig og det engasjerer. Det snakkes og blogges. Statuser oppdateres. Om skolen, om læreren, om rektor. Noen må gå! Om manglende rutiner, om for liten tid Om manglende vilje til å ta tak. Om for liten kompetanse, om for få ressurser. Om ansvarsfraskrivelse. Så snakkes det om kommunen. Hvem er ansvarlig? Om konsekvenser og dårlig prioritering. Om vinglende og lite tydelige politikere. Om svak ledelse. Om manglende forståelse og viktige posisjoner for langt unna. Men jeg savner noe. Det viktigste. Den største ressursen for mobbeofferet, mobberen eller observatøren. Forelderen. Hvor er JEG? Hvilket ansvar har JEG? Hva gjør JEG? Hva slags rollemodell er JEG? Hvor engasjert er JEG? Hvor ofte stiller JEG opp? Det er viktig med konstruktiv kritikk når det er berettiget. Det hender at systemer feiler. Eller ikke er gode nok. Men jeg må se meg i speilet. Først og fremst.    

En deilig fridag

Igår planla jeg en deilig fridag for meg selv. Fri fra jobb, jentene på skolen og gutten i barnehagen. På grunn av uforholdsmessig høy samvittighet, har jeg aldri levert unger i barnehage hvis jeg selv har hatt fri. Men denne dagen skulle være min. Bare min. Jeg planla i detalj. Først starte dagen rolig sammen med barna og kose oss med en lengre frokost hjemme. Deretter følge jentene på skolen og levere minstemann i barnehagen. Ingen stress, ingen hurtig hadetkos. Så alene hjemme. Endelig. Skulle først ta en etterlengtet joggetur i høstluft med påfølgende styrketrening. Etterpå et lengre bad med fullt spa. Hårkur og ansiktsmaske. Deretter sveve rundt, lage varm lunsj, nyte sola. Ta en fredfull tur på gartneri, vandre avsted og dra inn duften av lyng og grønne planter. Så hjem for å synke ned i sofaen med en stor kopp kaffe, en plate mørk sjokolade med nøtter og lese en bok. Kanskje duppe av litt. Tilslutt sette en rundstykkedeig så ungene skulle få hjemmebakt etter skolen. Vel. Det ble ikke helt spa i badekaret, ei heller en god bok i sofakroken. Minstemann snappet opp under det fredelige frokostbordet at mora ikke skulle på jobb. Hun hadde nemlig uerfarent […]

Savner du livet før barn?

Livet har blitt annerledes etter å ha fått tre barn, men savner jeg livet før? Søndagsfrokosten Før barn: Våkner uthvilt, sulten og klar for en lang, god frokost. Dekker pent på bordet med levende lys, mens eggene koker og teen trekker. Varme rundstykker venter tålmodig mens grønnsakene skjæres og danderes på eget fat. Sitter til bords og nyter en deilig, daff søndagsfrokost. Etter barn: Tre uthvilt unger våkner og krever mat umiddelbart. Rykkes opp av senga. Altfor tidlig. Vurderer å steke ciabatta, men det er neppe ro lenge nok. Pålegg slenges på bordet, sammen med servise og kniver nok til å servere resten av nabolaget. Setter oss til bords. Må opp og hente kaffe, salt og tørkepapir før første brødskive er smurt. Forer på tre utålmodige unger. Førstemann vil ha ny skive idet sistemann har fått sin mat. Sånn gjentar det seg. Drikker kald kaffe og spiser skalker med tørr leverpostei. Telyset var tent, men noen blåste det ut over gulosten. På fest Før barn: Dusj. Pynt. Fest. Etter barn: Dusj. Smøre knekkebrød til unge. Dusje pånytt pga makrell i håret. Pynte og sminke to unger. Pynte seg selv, mens fletter håret på størstemann. Skifte antrekk på grunn av mascara […]

Særbehandling meg her og der

Vi fikk tre barn i rask rekkefølge. De kom som perler på en snor. Så da minstemann ble født, var han nødt til å smøre seg med tålmodighet og vente på tur. En føyelig og rolig gutt med to krevende små storesøsken. Det skulle endre seg. Trassalderen kom ganske raskt etter fylte året. Skulle «klare alt sjøl». Hvis han trengte hjelp, så ble det galt uansett. Alt måtte skje etter hans pipe. Sutring og klaging hvis han ikke fikk viljen sin. Han ble raskt kongen på haugen og vi tøyde på grensene for å gjøre ungen til lags. Etterhvert utviklet det seg til særbehandling hvor vi måtte lirke, smiske og premiere for at gutten skulle bli fornøyd. Dette falt ikke i god jord hos søsken, som følte seg urettferdig behandlet. Jo mer vi føyde oss og tilrettela for minstemann, jo mer krevde han. Helt til en dag. Da sa vi stopp. Full stopp. Vi måtte ta kampen. Slutt på spesialbehandling og stryke medhårs. Like grenser for alle. Sakte, men sikkert har vi fått en medgjørlig og blid gutt. Moralen i historien: Uansett om du er minstemann eller Petter Northug. Kongen må jekkes ned fra haugen. Klare og rettferdige grenser, ingen […]

I disse valgtider

Vi har gjennomført valg. Familievalg. Etter en periode med utydelig ledelse og mye krangling internt, bestemte vi oss for å gjennomføre valg. Familien har tradisjonelt vært splittet mellom rødt og blått. Så også denne gangen. Det er de minste som beveger seg på høyresiden. De kjemper hardt for frihet for det enkelte individ, fri konkurranse og lite offentlig regulering. De har gode argumenter og hevder til stadighet: «Jeg vil klare sjøl». De ønsker minst mulig regulering når det gjelder lørdagsgodis, leggetider og IPad-bruk, og står hardt på for individets rettigheter. De er faktisk villig til å gå så langt som å skrike høyt, eller kaste seg urimelig ned på bakken på offentlige plasser. Venstresiden i familien består av den voksne delen. De har motstridende ønsker ift høyresiden, noe som gjør samarbeidsklimaet i perioder vanskelig. Venstresiden mener at staten bør lede styringen av økonomien i samfunnet og at tilbudet av velferdsgoder skal være et offentlig ansvar. De er, som høyresiden, villige til å gå langt for å kjempe for egen overbevisning. Hvis høyresiden er villig til å skrike, gråte eller trampe hardt offentlig, så kan venstresiden kjempe med samme mynt. Blokkene har stått steilt mot hverandre, men har nå kommet til […]

Oppskrift på å mislykkes

Etter å ha vært mamma i snart ni år, med jobb, hus, hage, bil. I et heseblesende tempo. Så har jeg kommet frem til følgende suksess-faktorer for å møte/stange/stupe/berøre den berømte veggen. Forvent mye av deg selv Planlegging, kontroll, effektivitet, mestring, samvittighetsfull og fleksibel. Sett deg mål om at morgenrutinene skal gjennomføres prikkfritt med glade, rene barn som kler på seg frivillig, som spiser frokosten raskt og effektivt, før de spretter ut i bilen. Gjør en kranglefri og optimal avlevering, før du yter maks på jobb. Forvent en topp ettermiddag, med lekser, fotballkamp, hjemmelaget middag med ferske råvarer og saus fra bunnen av. Kvalitetstid med barn og pedagogisk riktige leker før du lager en god leggestund. Etter at barna er lagt tar du en lengre joggetur i frisk luft, før du tar en styrkeøkt i garasjen. Ta en dusj med hårkur, og sett deg ned med hjemmekontor for å gjøre mer jobb. Vask noen maskiner med klær innimellom. Finn tid for avslapning på sofaen. Avslutt kvelden med en sunn og grønn te mens du pakker sekker, legger frem tøy og lager fancy matpakker med utskjærte agurkhjerter. Les ekspertråd og følg disse Les alt du kommer over om barneoppdragelse, kosthold, trening […]

Som vi koser oss

Tacokveld «Nå skal vi kose oss», sier jeg og plasserer tre handleposer på kjøkkenbenken. Helgehandelen er unnagjort, og det bugner av ingredienser til tacoen. Jeg vet ikke hvorfor jeg sier «nå skal vi kose oss». Idet jeg sier det høyt, reverseres betydningen på en merkverdig måte. Unger har en tendens til å bli akutt sultne idet de får øye på en handlepose eller ordet mat opptrer i en setning. De blir altså så akutt sultne at de ligger og vrir seg slangeaktig på golvet, og har såvisst ikke tid til å vente på noe stekt kjøttdeig. For å bevare husfred og et håp om at kosen skal bestå, får de utdelt hvert sitt vente-knekkebrød. Det er heller ikke sånn at taco er raskt å lage. Det skal skjæres, hakkes, stekes og rives. Ungene liker hver sine grønnsaker, og har ulike preferanser innen kryddernivå på kjøttdeigen. Vente-knekkebrød nr to må deles ut. Den koselige tanken om å lage mat sammen, sank proporsjonalt med det stigende sultennivået. Akkurat idet jeg er ferdig med å skjære agurker, minstemanns tacofavoritt, begynner sistnevnte å hyle høyt. Han har oppdaget at jeg har fullført agurkoppskjæring. Det skulle jeg aldri gjort. Uerfarent. Han gråter utrøstelig, og det […]