Kontraster

Vi står overfor en humanitær krise. Langs veien, i parker, ved jernbanestasjoner og på kaier finnes utmattede mennesker på flukt fra krig og nød. Ser grufulle bilder på nyhetene som gjør enorme inntrykk her jeg sitter i sofaen og gumler nøttemix og drikker kald farris.

Bilder av den døde gutten som ligger i vannkanten gjør så inderlig vondt. Langt inn i sjelen. Det er så vondt at jeg ikke klarer å se. Tvinges inn i hverdagen igjen. Tar med meg minstemann på lekebutikken. Han er bedt i bursdag. Står forventningsfull foran lekehylla og lider valgets kval om han skal kjøpe spiderman eller en bil med ekte tute.

Leser debatter hvorvidt Norge skal ta imot desperate flyktninger eller om vi skal hjelpe de der de bor. Mennesker som er så desperate at de heller velger en uviss framtid på en utrygg, farefull og dødelig vei, enn å bli værende i hjemlandet.
Scroller ned til neste artikkel. Til den urettferdige eiendomsskatten. Som rammer de svakeste. Den skatten som utgjør noen promille av boligverdien. Den boligen med to bad og soverom til hvert familiemedlem. Med steinbelagt oppkjørsel og veranda foran og bak.

Nyhetene toppes med et sørgelig bilde av en enslig sko som ligger der i sanden. I bakgrunnen kan man se en båt fylt til randen av gråtende, tørste og sultne mennesker uten håp i øynene.
Jeg hjelper barnet mitt som gjør seg istand til bursdag. Han velger å ta på seg Converse-skoene idag. Gnir litt hårskum inn i panneluggen og avslutter med en liten parfymedusj. Han er tross alt snart 5 år og synes det er stas å gjøre som pappa.

Flyktningkrisen er fullstendig. Jeg ser tusenvis av mennesker som ligger og sover på kaia på en gresk øy. Barn som løper rundt. Jeg ser folkemengder som vandrer langs motorveiene i Europa. Desperate flyktninger som håpløst venter på innstilte tog på stengte togstasjoner.
Hører stekeovnen piper. Kanelbollene er ferdige. De skal nytes en deilig høstdag sammen med gode venner.

Kontraster.

image

Blogglisten hits

Kommentarer

kommentarer