Vi trenger rufsete prinsesser

Så er det denne fotballfrue igjen. Denne gangen på forsiden av Det Nye med rompa bar. For å, sitat: «Vise unge kvinner at man ikke trenger å ta seg selv, eller livet, så høytidelig til enhver tid».

Kjære lesere og tilbedere av den flotte fruen. Den spretne rumpa er også et retusjert bilde av virkeligheten. Å påstå at hun ikke tar seg selv så høytidelig ved å vise fram en perfekt, bruntonet, cellulittfri rumpe, er selvmotsigende. Hvis hun skulle bevist at hun ikke tar seg selv så høytidelig, skulle hun tatt et bilde av seg selv i kosebukse og fleecejakke i sofaen. Med ene hånda i ostepop-bollen og den andre med pekefingeren rettet mot en umulig unge. Det hadde vært troverdig.
(Ps jeg har på meg fleece fordi jeg fryser, og størstemann har faktisk tømt et glass med vann i hodet på mellomste fordi hun tok en slurk)

Hun går rundt en hel dag i en storby ikledd tynne stilettheler. Kilometer på kilometer med brostein, singel og kloakk-lokk. Så naturlig. Sist jeg brukte stilettheler var i et bryllup for en måned siden. Med varierende grad av eleganse. Da jeg skulle gratulere foreldrene, sank skoene grasiøst ned i gresset. Jeg skred sakte mot dem med hånda klar for å gratulere. Lurer på om det så dumt ut. Så satt ene helen fast i en rist. Jeg måtte ta av meg skoen for å få den løs. Tror jeg skrapte vekk glitteret på ene siden også.

Så er hun i lek med barnet sitt, med hår og en poncho flagrende fantastisk rundt seg. Barnet ler med en søt rosa sløyfe i håret. Fargen på sløyfen matcher dukkevognen, forøvrig eneste leke med på bildet. Det eneste som flagrer rundt meg i lek med ungene er en klut jeg nettopp brukte for å tørke bort tusj-streker på golvet. Det er ikke et eneste plagg som matcher i farge eller mønster, men vi har til gjengjeld mange flere leker spredd rundt. Det kan hende barna ler, men det er større sjanse for at de krangler. Den eneste som har noe i håret er faktisk gutten. En lilla spenne som eldstemann har klart å lure på plass i panneluggen hans.

Hun inntar en deilig dandert frokost sittende rett i ryggen med det ene beinet lett henslengt over det andre. Tror jeg hadde brukt lenger tid på den frokosten, enn om jeg skulle lagd middag til mange gjester. Min brødskive med leverpostei og agurk degraderes plutselig til noe fjerderangs.

Kjære alle sammen. Les og nyt fotballfrue. Men vit at den verden hun viser frem er en fantasi og en uoppnåelig drøm. Som mange andres verdener i sosiale medier. Livet er ikke stilettheler eller mandalasinspirerte grønnsaker til frokost. Eller kronisk lykkelige barn. Livet er knekkebrød med gulost tytende ut av munnen, mens du megler om hvilken unge som først hadde den rosa tusjen.
Eller en rufsete prinsesse.
En ekte sådan, rufsete altså.

image
Blogglisten hits

Kommentarer

kommentarer