Som vi koser oss

Tacokveld

«Nå skal vi kose oss», sier jeg og plasserer tre handleposer på kjøkkenbenken. Helgehandelen er unnagjort, og det bugner av ingredienser til tacoen. Jeg vet ikke hvorfor jeg sier «nå skal vi kose oss». Idet jeg sier det høyt, reverseres betydningen på en merkverdig måte.

Unger har en tendens til å bli akutt sultne idet de får øye på en handlepose eller ordet mat opptrer i en setning. De blir altså så akutt sultne at de ligger og vrir seg slangeaktig på golvet, og har såvisst ikke tid til å vente på noe stekt kjøttdeig. For å bevare husfred og et håp om at kosen skal bestå, får de utdelt hvert sitt vente-knekkebrød.

Det er heller ikke sånn at taco er raskt å lage. Det skal skjæres, hakkes, stekes og rives. Ungene liker hver sine grønnsaker, og har ulike preferanser innen kryddernivå på kjøttdeigen. Vente-knekkebrød nr to må deles ut. Den koselige tanken om å lage mat sammen, sank proporsjonalt med det stigende sultennivået.

Akkurat idet jeg er ferdig med å skjære agurker, minstemanns tacofavoritt, begynner sistnevnte å hyle høyt. Han har oppdaget at jeg har fullført agurkoppskjæring. Det skulle jeg aldri gjort. Uerfarent. Han gråter utrøstelig, og det finnes ingenting annet i hele verden som han vil skjære opp. Som vi koser oss.

Dekker på ørtifire ulike skåler av diverse utvalg. Samboer er fullstendig imot middager hvor det blir mye oppvask, men vi skal jo kose oss.

Setter oss til bords. Et komplett kaos hvor fem mennesker skal vurdere, strekke og forsyne seg med det som frister mest. Mais er mest populær, og tre av fem vil ha det først. Alle tar tak i mais-skålen samtidig. Ingen hører på en fornuftig stemme som forsikrer at alle skal få. Det er viktigst å få først. Maisen drysser voldsomt utover bordet. Det ender med at skålen havner oppned på lefsa til eldstemann. Som medfører at minstemann nekter å spise. Han kan ikke på noen som helst måte spise mat som har vært i nærheten av eller blitt besudlet av andre.

Minstemann er noe ustabil i forhold til inntak av middag. Hvilket betyr at denne kvelden spiser han en bit av lefse med agurk, før han proklamerer at han er mett. Mellomste har veltet sitt sedvanlige glass med brus, denne gangen oppå den ferdig pakkede lefsen til størstemann. Da ble de to andre mette også. De har jo faktisk spist fire biter av lefsen. Og knekkebrød.

Nå koser vi oss.

De noen og tjue skålene er fortsatt fulle av oliven, guacamole, ost og grønnsaker. Ungene kan umulig ha fått i seg verken mais eller revet ost. Det ligger på golvet som en slags dekorativ, irriterende matte. Idet jeg skriker «ikke tråkk ned på golvet», klemmer tre unger mais flate og smører ost utover golvplankene. Brusen fra glasset som veltet, drypper pent ned i mat-mosen på golvet.

Samboer har fått oppvask-oppdraget. Står foran benken og banner for seg selv mens han tømmer, skyller og forsøker å få plass til enorme mengder skåler og tallerkener i oppvaskmaskin. Ungene bærer uvillig oppvask fra bord til kjøkken, mens sokkene med mat etterlater seg deilig smøring for golvet.

Som vi har kost oss.

image

 

 

Blogglisten hits

Kommentarer

kommentarer