Kjære foreldre

 

Om mobbing.

Mobbing skjer overalt. På lekeplassen, skolegården, klasserommet, skoleveien, SFO, i bursdagen, på nett eller i nærmiljøet.

Det er mange ytringer omkring temaet. Det er viktig og det engasjerer. Det snakkes og blogges. Statuser oppdateres.

Om skolen, om læreren, om rektor. Noen må gå! Om manglende rutiner, om for liten tid Om manglende vilje til å ta tak. Om for liten kompetanse, om for få ressurser. Om ansvarsfraskrivelse.

Så snakkes det om kommunen. Hvem er ansvarlig? Om konsekvenser og dårlig prioritering. Om vinglende og lite tydelige politikere. Om svak ledelse. Om manglende forståelse og viktige posisjoner for langt unna.

Men jeg savner noe. Det viktigste. Den største ressursen for mobbeofferet, mobberen eller observatøren.

Forelderen.

Hvor er JEG?
Hvilket ansvar har JEG?
Hva gjør JEG?
Hva slags rollemodell er JEG?
Hvor engasjert er JEG?
Hvor ofte stiller JEG opp?

Det er viktig med konstruktiv kritikk når det er berettiget. Det hender at systemer feiler. Eller ikke er gode nok.

Men jeg må se meg i speilet. Først og fremst.

 

image

 

Kommentarer

kommentarer