God morgen

Det var en herlig lørdag i oktober. Høstens farger strålte mot meg fra vinduet da jeg våknet frisk og uthvilt etter en god natts søvn. Jeg trippet lett ut på badet til en rask dusj før jeg listet meg ned på kjøkkenet. Det er så deilig å nyte en morgen helt alene med en rykende varm kaffekopp.

Jeg rakk å lese meg opp på nyheter, legge ny neglelakk og koke havregrøt til barna, før jeg hørte tegn til liv oppe i andre etasje.

Etterhvert kom tre unger rolig ned trappa. Ferdig påkledd, håret i hestehale, klare for en ny dag.

Frokosten ble servert og vi koste oss alle sammen. For en perfekt start på dagen.

Det var drømmen.

—————————————-

Virkeligheten.

Jeg våknet av et hyl som kom nedenfra. Jeg skjøv hurtig bort en fot fra magen min, før jeg løp ned trappa.

Nede på kjøkkenet sto en naken unge og lagde suppe med melk, saft og polarbrød. Det rant saft nedover beinet til ungen, derav hylet.

Jeg tørket saft, skrudde på kaffemaskin og så i øyekroken at ungen slurpet suppe. Trøtt.

Det var blitt liv oppe, så slengte på meg noen klær for å forberede frokost. Kokte egg, danderte grønnsaker og dekket på i en rasende fart. Ungene kom løpende ned trappa, en datt, ingen skrik. Et godt tegn. Spesiell, avvikende bekledning på alle. Men det sto ihvertfall i stil til ukjemt, bustete hår.

Satte oss til bords, gubbe, unger og jeg.

«Kan du sende brødet?»
«Hvor er brødet?»
«Vi har ikke brød»

Vi har ikke brød. For en perfekt start på dagen.

 

image

Kommentarer

kommentarer