Kjære lærer

Jeg ønsker å beklage så mye til deg for alle håpløse foreldre der ute. Meg selv inkludert. Jeg vet at du gjør alt som står i din makt for at barna våre skal ha det best mulig. Du har ansvaret for en hel skoleklasse, og glemmer aldri. Vi har ansvaret for den ene, og glemmer stadig. Vi har mange unnskyldninger. For mye å holde styr på. Unger med hver sin ukeplan, hver sin sekk, bøker, skoleaktiviteter. Gym og svømming på ulike dager. Lekser som skal leveres torsdag, noen fredag. Andre lekser leveres etter helgen. Matte og norsk til alle, eget ark til den ene. Engelsk til den andre. En skal ha med seg rent syltetøyglass uten etikett. En annen skal ha med seg syltetøyglass med etikett. Den ene har svømming annenhver uke, den andre har ukentlig, men skal ha med gymtøy motsatt uke. Skogtur med bål, skogtur uten bål, men med ved. Tredjemann har båltur hver uke, men varm kakao bare annenhver. Uten ved. Pennalene mangler alltid noe, viskelær, blyant eller farger. Den ene får to viskelær, den andre ingen, men har derimot to rosafarger. Likevel. Du legger arbeid i, tilrettelegger og jobber utover ettermiddagen for å lage hjemmelekser du […]

Fordeler med omgangssyken

Det er så mye negativt fokus rundt omgangssyken. Jeg ønsker derfor å fremheve de glemte positive sidene. – Man får ekstremt ren sofa og IPad. Etter skrubb og vask med salmiakk. Du får fjernet mange års kveldsmat, nyklipt gress, ostepop, snørr og melkerester. Både fra sofa og IPad. – Slappe unger gir nullsannsynlighet for hyss. – Man får byttet ut gulvtepper. Teppet er kanskje ikke så gammelt, kanskje ikke så billig heller, men pytt. – Behøver ikke irritere seg eller få klaustrofobisk anfall i kø på desperat Black friday julegavehandling. – Vaskemaskinen oppholdes med sengetøy. Slipper å vaske alt annet. – Behøver ikke bruke tid på, eller anstrenge seg hardt for å lage gourmetmiddag. – Det er innafor å bruke kosebukse. – Det er en akseptabel grunn til å droppe joggeturen. – Det er ikke energi til å krangle eller kjefte. – Matbudsjettet holdes nede. – Samholdet styrkes. Alle ligger sammen på sofaen, telefoner er glemt, sosiale medier likeså. – Lavere utgifter til strøm på oppvaskmaskin pga lite eller ingen oppvask. – Sparer sminke og sminkefjerner. – Slipper endelig unna fredagstaco. Jeg kunne fortsatt i det uendelige. Eller ikke i det uendelige. Må bistå minstemann, han er tydeligvis neste i […]

Juleforberedelser, del 2

I år hadde jeg bestemt meg for at jeg skulle lage en pedagogisk riktig og politisk korrekt julekalender. Jeg skulle ikke la meg påvirke av verken gavehysteri, kjøpepress eller ungemas. Julekalenderen skulle inneholde hyggelige ord eller aktiviteter for hele familien. Den skulle bygge på de fine verdiene jeg ønsker å overføre til barna. At det å være sammen er viktigere enn materielle goder. Den skulle ikke inneholde unyttige plastikkleker som ungene spanderer en halv ettermiddags oppmerksomhet på. Jeg vil nemlig ikke være med på «bruk og kast» mentaliteten i samfunnet vårt. Den skulle heller ikke bestå av kjeks eller godteri. Jeg ønsker ikke å signalisere lettvinte og usunne løsninger. Ungene konsumerer nok sukker i hverdagen. Jeg hadde en visjon om at kalenderen ikke skulle koste mye, og at ungene skulle få gave tredjehver dag. På den måten vil de lære seg å vente, glede seg med andre og virkelig sette pris på det de får. Om jeg skal skylde på tiden, lommeboka, kreative evner, eller mangel på sådanne, er jeg usikker på. Men prinsippene falt. Igjen. Kalenderen er verken korrekt eller pedagogisk. Her er unyttige pakker klare. 24 x 3. Tredjehver dag ble for ambisiøst i forhold til å bevare […]

Juleforberedelser, del 1

Jeg tilhører en generasjon som er i ferd med å erstatte de gamle, gode juletradisjonene med lettvinte løsninger. Usikker om det er av latskap eller den mye omtalte tidsklemma. Jeg kan for eksempel være ferdig med julekakene på et kvarters tid. Det er bare å stikke bort på Rema 1000 og vips er baksten unnagjort. Selv om kransekakene på Rema er overdosert med mandeldråper og sukker, så er i hvertfall et slag lettvint i boks. Men denne gangen, ja denne jula skal jeg holde tradisjoner i hevd. I god tid. Og jeg skal ta med dere lesere på reisen av tradisjonsrike juleforberedelser i Løvemammaens hjem. Juleforberedelser del 1: Hovedrent på kjøkkenet. En god husmor tar feriedag for å vaske. 06.50: Klokka ringer. Deilig å sove en drøy time lenger når man har fri. Sikkert tid til å slumre litt lenger. 07.50: «Mamma, har vi fri idag?» 07.50: Shit. 08:15: Tre unger påkledde, mette, med hver sin sekk sittende klare i bil. Rakk ikke å sette deig til heving. Det ble heller ikke rolig, fredelig morgen med varme baguetter og tente lys som planlagt. 09.00: Alle levert etter en ekstratur hjem på grunn av glemt gymbag. 09.05: Snartur på butikken 09.20: […]

Nora og den lille blå kaninen

Jeg vil takke alle for responsen på innlegget om mobbing: «det var en gang», som du kan lese her. Et alvorlig tema, men like aktuelt idag som den gang. I forbindelse med det temaet dukket det for noen uker siden opp en bok i posten: «Nora og den lille blå kaninen». En historie om vennskap og ønsket om å høre til. Jeg slukte boka samme kveld og satt igjen med en god følelse. Den mest ivrige leseren av ungene mine, mellomstejenta, leste boka høyt for lillebror. Han var mer interessert i når han fikk lov til å se på filmen om Sabeltann. Tror det hang sammen med litt stakkato lesing kombinert med lovnad om film hvis han ryddet rommet, hvilket han hadde gjort. Men den gjorde veldig inntrykk på leseren. For dette hadde hun vært gjennom. Men fra den andre siden. Jenta vår hadde, sammen med sin beste venninne, gått i barnehagen siden ett-årsalderen. Jentene var knyttet tett sammen. De hadde hverandre, og trengte ingen flere. En dag startet en ny jente på avdelingen. Det ble vanskelig å åpne opp ringen for flere, når det i utgangspunktet fungerte så bra. For de som var i ringen. For den som sto […]

Det var en gang

Helt fra jeg var liten, har jeg hatt gode venner. Heldigvis. Jeg kan huske at jeg satt på toppen av den røde sklia i barneparken og delte et eple med mine to beste venner. Vi hang sammen i tykt og tynt. Jeg startet på barneskolen. Hadde mange gode venner der også. Heldigvis. I tillegg hadde jeg en bestevenninne. Vi tok følge til skolen hver morgen. Jeg måtte som regel vente på henne, men det gjorde ingenting. Vi skravla og lo hele veien. Vi var alltid sammen på skolen med en større gjeng. Vi hoppa strikk og hoppetau. Lot oss imponere av de store jentene som spratt over strikken på øret. Etter skolen gikk bestevenninnen min og jeg hjem igjen. Skoleveien var trygg og god å gå sammen med henne. Vi skilte veier ved det store klatretreet, men bare for en kort stund. Vi løp hjem for å spise litt. Så møttes vi for å leke boksen går eller gjemsel. Så uendelig heldige. Vi ble etterhvert eldre og fikk lov til å være ute på kveldene. Vi gikk langs veien og snakket om gutter. Eller vi var barnevakter sammen. Vi møttes hjemme hos hverandre og var sammen på korøvelse. Alltid en […]

I anledning farsdagen

Forrige helg var samboer på guttetur. Hvilket jeg gledet meg til. Endelig huset for oss selv. Ungene og jeg. Ikke noe problem. Ansvarsfordeling er skeiv uansett. Kommer ikke til å merke, sånn arbeidmessig, at han er borte. Det blir heller mindre jobb. Ingen brukte sokker liggende henslengt i sofaen, eller sju lag med skjorter hengende over stolen i gangen. Ingen halvfulle colaglass i vinduskarmen, brødsmuler på benken eller bilnøkler gjemt i lommene. Potetgullet for oss selv, ikke utover sofaen eller potetgullfingermerker på sofaputer. Ingen som lover å rydde etter maten, for deretter å sovne fra det. Eller overse ketchupflekken på bordet. For fjerde dag på rad. Så dro han. Det begynte allerede fredag kveld etter legging. En kaotisk, langvarig legging, men det kan jeg ikke utdype i fare for å måtte svelge en kamel. Mellomste ungen nektet å sovne før pappaen hadde sagt natta. Men pappaen satt på en fotballpub i Berlin og konsentrerte seg om tysk øl. Fortvilelse og gråt smitter lett. Det endte med tre gråtende unger som alle savnet pappa. Og en mor som sovnet mellom unger, men fra ulåst dør, middag på bordet, hauger av oppvask og en pose deilig nonstop. Det fortsatte umiddelbart dagen etter. […]

Jeg har strøket til mammaeksamen. Igjen.

Jeg snublet over en nettside forrige dagen som samler artikler om barn og barneoppdragelse. De store, formanende overskriftene tiltrakk seg oppmerksomheten min, jeg ønsker å gjøre det beste for barna mine.   Men jo mer jeg leser, desto verre føler jeg meg. Jeg feiler på alle punkter. Jeg har strøket til mammaeksamen. Igjen. La meg ta utgangspunkt i artikkelen: 1. Du vet bedre enn det Dette utsagnet er visstnok verken støttende eller konstruktivt. Men hvilket uttrykk skal jeg bruke da? Når mellomste jenta for attende dag på rad tømmer melkeglasset så fullt, at det renner over på brødskive og bukse. Igjen. 2. Stopp, ellers skal jeg.. Trusler velter ut av meg. De flommer over i takt med økende sinne og frustrasjon. Jeg burde abonnere på trusler. Hvem truer vel ikke med «du får aldri mer lørdagsgodteri hvis du ikke setter på sko NÅ» når klokka tikker mot jobb, kaos råder og ungen sitter lim fast innerst i hjørnet. Vil ikke ta på sko. Vil heller ha støvlene som er våte og henger til tørk ute fordi mora glemte å ta de inn kvelden før. 3. La meg være i fred Det advares mot å bruke dette uttrykket fordi det kan […]

Oppsummering av Halloween og kaste stein i glasshus

Halloween har kommet for å bli. En stund ihvertfall. Istedetfor å klage over en håpløs kommersiell feiring, synes jeg det er viktigere å fokusere på hvordan man kan gjøre feiringen best mulig. For alle. Det tror jeg mange har gjort. Det ble en kjempefin kveld. Så mange flotte barn. Spøkelser, skumle hekser og dinosaurer. Supermenner og zombier. Alle banket høflig på døra og hilste pent. Ingen gjorde knep og absolutt alle takket pent for godteriet. Vi har en lengre vei å gå med egne unger. Vi brukte hele dagen på å snakke om å være høflige og takke. Alle tre var helt enig, og lovte på tro og ære å si høflig hei og takk. Helt inntil det siste øvde spesielt minstemann på dette. Så kom stunden. Mørket falt på, skjelettkostymet, egentlig pysjen, satt stramt rundt kroppen og hele gutten dirret av forventning om haugevis av godis. Rett før første ringeklokke ble trykket på, minner pappaen om alt vi hadde snakket om tidligere på dagen. Så åpner døra seg og ut kommer en hyggelig nabo. Minstemann strekker ut hånda og sier høyt og tydelig: «Få godteri».