Oppsummering av Halloween og kaste stein i glasshus

Halloween har kommet for å bli. En stund ihvertfall. Istedetfor å klage over en håpløs kommersiell feiring, synes jeg det er viktigere å fokusere på hvordan man kan gjøre feiringen best mulig. For alle. Det tror jeg mange har gjort.

Det ble en kjempefin kveld. Så mange flotte barn. Spøkelser, skumle hekser og dinosaurer. Supermenner og zombier. Alle banket høflig på døra og hilste pent. Ingen gjorde knep og absolutt alle takket pent for godteriet.

Vi har en lengre vei å gå med egne unger. Vi brukte hele dagen på å snakke om å være høflige og takke. Alle tre var helt enig, og lovte på tro og ære å si høflig hei og takk. Helt inntil det siste øvde spesielt minstemann på dette.

Så kom stunden. Mørket falt på, skjelettkostymet, egentlig pysjen, satt stramt rundt kroppen og hele gutten dirret av forventning om haugevis av godis. Rett før første ringeklokke ble trykket på, minner pappaen om alt vi hadde snakket om tidligere på dagen. Så åpner døra seg og ut kommer en hyggelig nabo. Minstemann strekker ut hånda og sier høyt og tydelig: «Få godteri».

 

image

Kommentarer

kommentarer