Jeg har strøket til mammaeksamen. Igjen.

Jeg snublet over en nettside forrige dagen som samler artikler om barn og barneoppdragelse. De store, formanende overskriftene tiltrakk seg oppmerksomheten min, jeg ønsker å gjøre det beste for barna mine.

image

 

image

Men jo mer jeg leser, desto verre føler jeg meg. Jeg feiler på alle punkter. Jeg har strøket til mammaeksamen. Igjen.

La meg ta utgangspunkt i artikkelen:

image

1. Du vet bedre enn det

Dette utsagnet er visstnok verken støttende eller konstruktivt. Men hvilket uttrykk skal jeg bruke da? Når mellomste jenta for attende dag på rad tømmer melkeglasset så fullt, at det renner over på brødskive og bukse. Igjen.

2. Stopp, ellers skal jeg..
Trusler velter ut av meg. De flommer over i takt med økende sinne og frustrasjon. Jeg burde abonnere på trusler.
Hvem truer vel ikke med «du får aldri mer lørdagsgodteri hvis du ikke setter på sko NÅ» når klokka tikker mot jobb, kaos råder og ungen sitter lim fast innerst i hjørnet. Vil ikke ta på sko. Vil heller ha støvlene som er våte og henger til tørk ute fordi mora glemte å ta de inn kvelden før.

3. La meg være i fred
Det advares mot å bruke dette uttrykket fordi det kan føre til at barna føler det ikke er noen vits i å fortelle deg ting.
Jeg oser dårlig samvittighet! Skal det at jeg ber om å være i fred når jeg er på badet, føre til at barna mine ikke vil betro meg ting, ja da får vi heller dusje i kor.

4. Du er så….                                                Ifølge artikkelen skal du være forsiktig med å gi barna karakteristikker, det kan bli selvoppfyllende profetier. Det er derfor ungene mine er klumsete, grinete, urolige, møkkete, høylytte, ukonsentrerte, trege, snørrete, samt hårsåre.

5. Kan du ikke være mer som broren din?
Det kan være skadelig for barnet å sammenlignes med andre, også søsken. Jeg må umiddelbart slutte å si dette til eldstemann hver kveld vi skal innlede kveldsrutine. Hun ligger nemlig plutselig flat og viljeløs på sofaen når klokka passerer åtte, mens lillesøster spretter opp og går på badet som hun får beskjed om. Det er da det kommer: «hvorfor kan ikke du være som søstra di?»

6. Ikke gråt
Du skal anerkjenne sterke følelser hos barnet, ikke avfeie dem. Jeg skal derfor ikke desperat trygle ungen min om å slutte å gråte fordi han ikke får Sabeltannbok når vi står bakerst i milelang kø på bokhandelen midt i julestria.

7. Vent til pappa kommer hjem
Dette utsagnet undergraver visstnok min autoritet som forelder. Men du verden så deilig det er å overlate visse avgjørelser til nestemann. Tror det kalles å fraskrive seg ansvar.

8. Fort deg
Jeg kan faktisk forstå hvorfor jeg ikke skal si dette.  Fordi det hjelper ikke det dugg. Heller motsatt. Jo mer jeg skriker og skynder «fort deg», jo mer motarbeidende blir ungen. Det er akkurat som om den stressede, rødflammede halsen min og den desperat, skingrende stemmen forunderlig nok bidrar til enda lavere tempo og uvilje.

9. Flink gutt
Skal jeg ikke få lov til å si dette heller? Det er min automatiske respons de gangene jeg snakker i telefonen. Du vet når du snakker om noe viktig, hører ungemaset i bakgrunnen og noen vifter et ark med en uforståelig tegning foran øynene dine. Full konsentrasjonen på telefonsamtalen, autopiloten settes på: «flink gutt». Til eldstejenta.

 

Mammaeksamen er den vanskeligste eksamen jeg noen gang har tatt. Men jeg gir meg ikke. En dag skal jeg ha bestått!

Kommentarer

kommentarer