Nora og den lille blå kaninen

Jeg vil takke alle for responsen på innlegget om mobbing: «det var en gang», som du kan lese her. Et alvorlig tema, men like aktuelt idag som den gang.

I forbindelse med det temaet dukket det for noen uker siden opp en bok i posten: «Nora og den lille blå kaninen». En historie om vennskap og ønsket om å høre til. Jeg slukte boka samme kveld og satt igjen med en god følelse.

Den mest ivrige leseren av ungene mine, mellomstejenta, leste boka høyt for lillebror.

image
Han var mer interessert i når han fikk lov til å se på filmen om Sabeltann. Tror det hang sammen med litt stakkato lesing kombinert med lovnad om film hvis han ryddet rommet, hvilket han hadde gjort.

Men den gjorde veldig inntrykk på leseren.

For dette hadde hun vært gjennom. Men fra den andre siden.

Jenta vår hadde, sammen med sin beste venninne, gått i barnehagen siden ett-årsalderen. Jentene var knyttet tett sammen. De hadde hverandre, og trengte ingen flere. En dag startet en ny jente på avdelingen. Det ble vanskelig å åpne opp ringen for flere, når det i utgangspunktet fungerte så bra. For de som var i ringen. For den som sto utenfor var det verre. Hun hadde et ønske om å høre til.

Idag er jentene gode venner og de har fått kjenne på hvor viktig og riktig det er å inkludere alle. Vi har ikke råd til å ha noen utenfor.

Da min lille jente hadde lest boka sa hun: «Mamma, sånn hadde min venninne det da hun begynte i barnehagen. Det er fint vi er venner nå. Kan jeg forresten få en blå kanin?»

image

Boka «Nora og den lille blå kaninen», er verdt å ta en titt på. Den er ganske original. Alle illustrasjoner i boka er veggmalerier som er oppført i barnehager og bakgårder i Oslo. Tilsammen forteller de historien om 6 år gamle Nora som har begynt i første klasse og har en fantasivenn. Og en historie om vennskap og ønsket om å høre til.

Du kan lese mer om boka her.

Ta vare på hverandre, vi har plass til alle!

 

Kommentarer

kommentarer