Juleforberedelser, del 2

I år hadde jeg bestemt meg for at jeg skulle lage en pedagogisk riktig og politisk korrekt julekalender.

Jeg skulle ikke la meg påvirke av verken gavehysteri, kjøpepress eller ungemas.

Julekalenderen skulle inneholde hyggelige ord eller aktiviteter for hele familien. Den skulle bygge på de fine verdiene jeg ønsker å overføre til barna. At det å være sammen er viktigere enn materielle goder.

Den skulle ikke inneholde unyttige plastikkleker som ungene spanderer en halv ettermiddags oppmerksomhet på. Jeg vil nemlig ikke være med på «bruk og kast» mentaliteten i samfunnet vårt. Den skulle heller ikke bestå av kjeks eller godteri. Jeg ønsker ikke å signalisere lettvinte og usunne løsninger. Ungene konsumerer nok sukker i hverdagen.

Jeg hadde en visjon om at kalenderen ikke skulle koste mye, og at ungene skulle få gave tredjehver dag. På den måten vil de lære seg å vente, glede seg med andre og virkelig sette pris på det de får.

Om jeg skal skylde på tiden, lommeboka, kreative evner, eller mangel på sådanne, er jeg usikker på. Men prinsippene falt. Igjen.

image

Kalenderen er verken korrekt eller pedagogisk. Her er unyttige pakker klare. 24 x 3. Tredjehver dag ble for ambisiøst i forhold til å bevare husfred.

Den er stappfull av lego-action-menn, som tyter ut av skuffene fra før. Det ligger sikkert fire-fem ninjafigurer i kvalitetsplast som knakk idet jeg pakket det inn. Lipgloss i alle farger venter på å bli klint utover lepper, kinn og den nyvaskede dunjakka mi.

Familieaktivitetene, som skal lage kos og utstråle de riktige verdiene, ble så dyre at julekalenderbudsjettet sprakk. Kino og popkorn til familien grådig, er ingen billigkveld.

I mangel på penger, tålmodighet og oppfinnsomhet, ble de siste posene fylt med fox, twist og maoam. Til havs med prinsipper. La sukkeret flomme fritt den neste måneden.

Men neste år. Da!

Kommentarer

kommentarer