Lenge siden sist!

Lenge siden sist. Det er ikke fordi familien har forbedret seg så mye at det ikke lenger er noe å skrive om. For det er det.
Men jeg har hatt en lengre pause fra skriving fordi det brått ble stopp.

Fordi mamma er syk. Alvorlig. Beskjeden slo bena under meg. Mørkt og vondt. Desember, juleforberedelser og julefeiring uten glimt av lys. Ikke et snev av glede.

Nyttårsrakettene som jeg trodde hånte oss fra himmelen. For hva slags inngang til et nytt år sto vi ovenfor?

Så satt jeg der en kveld innerst i sofakroken. Trøtt, sliten, med en unge trøstende på hver side. Så sier mellomste: «Mamma, jeg vil til bestemor og spille uno».

Det vekket meg. Fordi bestemor har tatt et valg. Hun velger å spille uno og spise kjeks med barnebarna istedetfor å legge seg til i sofaen.

Hun ser dusjstolen i dusjkabinettet som en god venn istedetfor å mislike et hjelpemiddel fordi det er en påminnelse om sykdom.

Istedetfor å bruke energi på å savne håret som er borte, så gleder hun seg over at shampoforbruket er redusert. Med glimt i øyet.

Hun nyter god mat når matlysta er der, og koser seg med et colaglass på en mandag uten snev av dårlig samvittighet.

Og er det ikke det vi alle burde gjøre?

Fokusere på det positive. Ikke bruke energi og krefter på det vi ikke får gjort noe med. Nyte det gode øyeblikket.

Jeg hørte på et foredrag for en tid tilbake, av en dame som mente at vi alle må øve på å se og fokusere på det positive, istedetfor å bruke ressurser på å irritere oss over det vi åpenbart ikke får gjort noe med. Hun snakket om det å stå i kø. Hvor liten vits i, og hvor mye negativ energi som spres, av å være irritert på det å måtte vente.
Vil det å være sint føre deg framover i køen? Vil tiden i kø forkortes med stigende irritasjon? Skal du kaste bort de tjue kø-minuttene av livet ditt på å være sint?

Vi har et valg. Være sure og bitre over situasjonen, enten det er smått eller stort. Eller velge å lete etter det gode, nyte de små øyeblikkene av glede, og leve mens vi kan.

Eller som minstemann sier: «vi skal være snille mot hverandre og være glade for at det ikke finnes lava i Norge».

Så sant som det er sagt.

 

image

Kommentarer

kommentarer