Reisebrev fra København

For en deilig by. Jeg gledet meg til solfylt påske i København. Nyte et glass rosévin i Nyhavn og skue utover byen. Vandre rundt i smågatene, kanskje gjøre et designkupp. Men mest av alt kose oss med wienerbrød, kaffe og avslappet stemning. Lade oppbrukte, filleristede batterier. Jada. Pkt 1: Nyte et glass rosévin i Nyhavn og skue utover byen Å vandre noen ekstra kilometer for at mor sjøl skulle kose seg på en utendørs restaurant i Nyhavn ble kraftig nedstemt. Det ble et innendørs bord på Friday’s med et glass farris. Jeg fikk en viss utendørsfølelse dog, der vi satt i gjennomtrekken fra døra. Pkt 2: Vandre rundt i smågatene og kanskje gjøre et designkupp Hvorfor alle maser om disse smågatene i København aner jeg ikke. Men særlig stas var det ikke. Det nærmeste vi kom designkupp var tre stk billige pennyboard-lookalike rullebrett til ungene. Å bære tre uhåndterlige rullebrett en hel dag i byen, bidrar ikke til god stemning. Det gjør heller ikke utprøving av rullebrett på brostein blant andre påsketurister. Det ble ingen kul vintagejakke på meg, men samboer trøster meg med at i år 2027 skal vi ta turen igjen, uten unger. Da er minstemann 17 år, […]

Kjære Normal

Kjære Normal. Kjære deg som ikke er annerledes. Jeg lurer på hvordan du har det? Jeg undres mye over det. Fordi jeg oppfatter at det foregår en diskusjon om jeg skal ha livets rett. Fordi jeg har down syndrom. Fordi jeg er annerledes. Hvordan verdsettes et liv? Hva kreves av meg? Hvilken funksjon skal jeg fylle? Må jeg produsere og skape noe? Hvilke kvaliteter har du som jeg mangler? Hvorfor er vi ikke likeverdige? Er det ikke leit at staten vurderer å finansiere og prioritere knappe ressurser på denne fosterdiagnostikken? På bekostning av andre helsetjenester. Ingen kan eller skal kritisere enkeltmenneskers valg, men det er berettiget å kritisere et samfunn som aktivt legger til rette for sortering. Hvis den antatt svakeste gruppen fjernes, så rykker den nestnederste gruppen ned. Hvem er det? Hvem er den neste som skal sorteres ut? Jeg har det bra. Veldig bra faktisk. Selv om jeg er annerledes. Jeg trives, tuller og ler. Lærer og erfarer. Jeg er glad i mange, og mange er glad i meg. Jeg opplever, nyter. Lever i nuet. Jeg liker å glede andre. Gi og få omsorg og kjærlighet. Være en venn. Et medmenneske. Kjære normal, er det ikke sånn du […]

Hverdagskvinnedagen

Jeg er ingen utpreget feminist, og går ikke i tog på kvinnedagen. Denne dagen er viktigere i andre land der kvinners rettigheter er langt dårligere enn mannens. Jeg mener derfor at det er på tide å bytte ut kvinnedagen i Norge, til en feiring og hyllest av Hverdagskvinnen. La oss kjempe for Hverdagskvinnens rettigheter til en plass i sosiale medier og å føle seg sett og hørt i det offentlige rom. La oss gå i tog for å fronte et godt liv med naturlige lepper uten fyllmasse, et kjøkken uten en turkis, dyr Kitchenaid-maskin og at lykke ikke avhenger av hjemmelaget middag hver dag. La oss vanlige folk med halvlangt, musegrått hår som sover med åpen munn på toget og serverer kjøttkaker med ertestuing fra Toro, få en stemme. Vi skal kjempe for at de som jogger en dag i uken (toppen), smugspiser sjokolade sammen med ungene og aldri har retusjert mellomrommet mellom lårene, få kapre de øverste plassene på blogglisten. La oss kjempe for oss som oppdrar unger i et sammensurium av pedagogiske og upedagogiske metoder, som håndhever bare halvparten av prinsippene og serverer is på en mandag for å få 10 minutter egentid. Som går rundt med bare […]

Hvorfor forvandles jeg til en heks?

 Hvorfor forvandles jeg til en heks når vi har dårlig tid? Jeg anser meg selv som en tålmodig og snill mamma. Selv om ungene mener det motsatte innimellom. Men noe skjer med meg når vi har dårlig tid. Det kommer så brått, jeg styrer det ikke selv og oppførselen henger liksom ikke på greip. Som i helgen. Vi var bedt bort og planla avreise kl 16. Sto fornøyd i dusjen, ungene i badekaret og samboer nesten klar. Oppdager plutselig, gjennom glasset i dusjkabinettet (utrolig nok, for det har tydelig ikke blitt vasket på en stund), at klokken nærmet seg avreise. Med ett går alt i svart. Det er som om noe skjer med meg. Adrenalinet pumper tungt gjennom kroppen. Tålmodighet og ro forsvinner med et knips. Jeg kaster meg ut av kabinettet, skrikende i vilden sky om dårlig tid og hårvask. Sparker toa i badekaret, skylder på samboer som sitter intetanende på soverommet. Ungene måper med såpevann i munnen. Jeg løper rundt. Irriterer meg plutselig over alt. Kjefter på samboer som bruker usannsynlig lang tid på å sette på seg sokker. Løfter unger sprellende ut av badekaret med balsam i håret. Klipper negler for raskt og renser ører altfor hardt. […]

Vel overstått vinterferie?

Vinterferien er over for denne gang. Takk og lov. Hvis det er lov å si. En uke uten faste leggetider, sengeplasser, godtedager eller treningsopplegg kan få den mest hardbarka mamma til å ønske en ny ferie. Uten barn. Neida. Joda. Vi har dessverre ingen hytte på Hafjell, leilighet i Trysil eller feriehus på Sjusjøen, så dette innlegget er til alle dere som har tilbrakt vinterferien hjemme. Vi er ikke overrepresentert i sosiale medier. Det er liksom ikke like stas å poste et bilde av ungene leke med avkappede materialer i møkka bak garasjen. Eller halvveis liggende i sofaen med IPad og røde roser i kinnene fordi de vant krangelen om å se film noen minutter til. Selv om sola er den samme, og ungene er like lykkelige eller sutrete om de befinner seg på høyfjellet eller i akebakken utenfor huset. I dagens samfunn flommer det over av ungdommer og voksne med prestasjonsangst og lav selvtillit fordi det er så høyt press på utseende, kropp og skole. Fordi vi alle presenterer oss selv på best mulig måte på instagram, blogger, snap eller Facebook. Kjenner jeg et snev av dette i vinterferien også? Jeg unner absolutt alle en herlig uke på fjellet […]