Hvorfor forvandles jeg til en heks?

 Hvorfor forvandles jeg til en heks når vi har dårlig tid?

Jeg anser meg selv som en tålmodig og snill mamma. Selv om ungene mener det motsatte innimellom.

Men noe skjer med meg når vi har dårlig tid. Det kommer så brått, jeg styrer det ikke selv og oppførselen henger liksom ikke på greip.

Som i helgen. Vi var bedt bort og planla avreise kl 16. Sto fornøyd i dusjen, ungene i badekaret og samboer nesten klar. Oppdager plutselig, gjennom glasset i dusjkabinettet (utrolig nok, for det har tydelig ikke blitt vasket på en stund), at klokken nærmet seg avreise. Med ett går alt i svart. Det er som om noe skjer med meg. Adrenalinet pumper tungt gjennom kroppen. Tålmodighet og ro forsvinner med et knips.

Jeg kaster meg ut av kabinettet, skrikende i vilden sky om dårlig tid og hårvask. Sparker toa i badekaret, skylder på samboer som sitter intetanende på soverommet. Ungene måper med såpevann i munnen.

Jeg løper rundt. Irriterer meg plutselig over alt. Kjefter på samboer som bruker usannsynlig lang tid på å sette på seg sokker. Løfter unger sprellende ut av badekaret med balsam i håret. Klipper negler for raskt og renser ører altfor hardt. Blir sint på ungene for at jeg klipper neglene for korte, og skylder på de for at klissete balsam fortsatt sitter igjen i håret. Forsøker å sminke meg og føne hår samtidig. Søler vannfast mascara mellom øya, kliner det nedover hele nesa og skylder på minstemann som leker uskyldig på rommet sitt.

For hver gang jeg ser på klokka, stiger stressnivået mitt og ungenes prestasjonsnivå synker. Jo sintere jeg blir, jo mindre skjer rundt meg. Jo mindre som skjer, jo sintere blir jeg.

Røde i toppen, svette på ryggen og uvenner kommer vi oss ut av huset. Som regel altfor seint.

Men når alle er på plass i bilen og vi kjører ut av gårdsplassen: Da er heksa plutselig borte. Dårlig samvittighet deiser over meg, og jeg lover meg selv og alle rundt meg, at neste gang blir jeg ikke heks. Da skal jeg beregne god tid, beholde roen og ikke kjefte.

Helt til idag tidlig. Mandag morra blues. Hvis du så meg rundkysse og klemme unger flate på skoleplassen idag, så var det atter en gang en angrende heks.

Er det noen flere mammaer/hekser som meg der ute?

image

Kommentarer

kommentarer