Hverdagskvinnedagen

Jeg er ingen utpreget feminist, og går ikke i tog på kvinnedagen. Denne dagen er viktigere i andre land der kvinners rettigheter er langt dårligere enn mannens.

Jeg mener derfor at det er på tide å bytte ut kvinnedagen i Norge, til en feiring og hyllest av Hverdagskvinnen.

La oss kjempe for Hverdagskvinnens rettigheter til en plass i sosiale medier og å føle seg sett og hørt i det offentlige rom. La oss gå i tog for å fronte et godt liv med naturlige lepper uten fyllmasse, et kjøkken uten en turkis, dyr Kitchenaid-maskin og at lykke ikke avhenger av hjemmelaget middag hver dag.

La oss vanlige folk med halvlangt, musegrått hår som sover med åpen munn på toget og serverer kjøttkaker med ertestuing fra Toro, få en stemme. Vi skal kjempe for at de som jogger en dag i uken (toppen), smugspiser sjokolade sammen med ungene og aldri har retusjert mellomrommet mellom lårene, få kapre de øverste plassene på blogglisten.

La oss kjempe for oss som oppdrar unger i et sammensurium av pedagogiske og upedagogiske metoder, som håndhever bare halvparten av prinsippene og serverer is på en mandag for å få 10 minutter egentid. Som går rundt med bare en øredobb i øret, håret i en lettvint strikk og med snørr på jakkeermet.

Vi skal kjempe for Hverdagskvinnens rettigheter til å leve et normalt sunt og friskt liv, ha et godt samliv med familien og oppleve å være fornøyd uten å få dårlig samvittighet av opphausede, filtrerte og håndplukkede bilder av såkalt lykke.

Stå på Hverdagskvinnen. Du er en av oss andre 99 % i dette landet!

Sånn. Kjør debatt. Neida.
image

Kommentarer

kommentarer