Kjære Normal

Kjære Normal. Kjære deg som ikke er annerledes.

Jeg lurer på hvordan du har det?

Jeg undres mye over det. Fordi jeg oppfatter at det foregår en diskusjon om jeg skal ha livets rett. Fordi jeg har down syndrom. Fordi jeg er annerledes.

Hvordan verdsettes et liv? Hva kreves av meg? Hvilken funksjon skal jeg fylle? Må jeg produsere og skape noe? Hvilke kvaliteter har du som jeg mangler? Hvorfor er vi ikke likeverdige?

Er det ikke leit at staten vurderer å finansiere og prioritere knappe ressurser på denne fosterdiagnostikken? På bekostning av andre helsetjenester. Ingen kan eller skal kritisere enkeltmenneskers valg, men det er berettiget å kritisere et samfunn som aktivt legger til rette for sortering.

Hvis den antatt svakeste gruppen fjernes, så rykker den nestnederste gruppen ned. Hvem er det? Hvem er den neste som skal sorteres ut?

Jeg har det bra. Veldig bra faktisk. Selv om jeg er annerledes. Jeg trives, tuller og ler. Lærer og erfarer. Jeg er glad i mange, og mange er glad i meg. Jeg opplever, nyter. Lever i nuet. Jeg liker å glede andre. Gi og få omsorg og kjærlighet. Være en venn. Et medmenneske.

Kjære normal, er det ikke sånn du også er?
Så hva er forskjellen da? At jeg mest sannsynlig aldri vil kunne tjene mye penger, at jeg vil koste penger istedet? Er det derfor? Er det definisjonen på menneskeverd i sorteringssamfunnet?

Isåfall skal jeg motbevise det. Da skal jeg vise for alle at det er andre egenskaper som gir et liv verdi. At det er viktigere å være en god venn, øse ut kjærlighet, inneha evnen til å ikke være fordomsfull. Være empatisk, god og raus. Med alle. Uavhengig om du er Jørgen Hattemaker eller Kong Salomo. Undre seg. Nyte livets små øyeblikk. Være et godt medmenneske.

Hvis disse egenskapene definerer menneskeverd, så spiller det ingen rolle om jeg er annerledes eller normal. Da vet jeg at jeg og mine medsøstre og -brødre står øverst på stigen.

Varm klem fra Elise

image

Kommentarer

kommentarer