Endelig helg

Jeg sitter på toget. Hurtigtoget. Det kjører ut fra perrongen søndag kveld. Om jeg vil eller ei. Det er bare å stige på, innta plassen. Sekker er pakket, joggesko sjekket, mugne matbokser fra nederst i bagen er vasket, bursdagsgaven ennå ikke kjøpt.

Kikker ut på landskapet, toget farer avgårde. Uken er igang. Herfra går det bare fortere.

Toget akselererer kjapt. Det raser avgårde. Søndag blir til mandag. Nedbremsing mot stasjonen er like brå som avgang fra. Stoppene er korte. Rekker såvidt alle gjøremål før toget dundrer avgårde igjen. Sekker sjekkes, riktige bøker og permer til rett person. Mandag er utedag med godt skotøy. Gore-tex-skoene ligger våte og bortglemt i vaskemaskinen. Støvlene står kanskje på skolen. De er det hull i. Treningstøy må sendes med fordi noen skal direkte på trening. Vannflaske og håndballsko ligger i treningsbagen. Den befinner seg muligens baki bilen. Eller gjenglemt i hallen.

Konduktøren blåser i fløyta. Det pakkes, planlegges og stønnes hysterisk mens vi kaster oss på toget. Ny pitstop tirsdag og onsdag. Bursdag, trening, sykkeldag, gym, svømming, foreldremøte og dugnadskvakt i hallen. Svømmetøyet er ikke vasket, gave ikke handlet inn. Organiserer gavekjøp og skyss med et nødskrik. Rasker med en sykkel idet jeg heseblesende hopper inn på toget.

Roer såvidt ned før ny stopp ved perrongen torsdag. Kaster bøker, matbokser og blyanter vilkårlig ned i sekker, tar tre par hansker til barnehagegutten, glemmer fleecebuksen. Løser logistikkutfordringer med treninger, kamp og FAU-møte. Rekker toget såvidt. Puster lettet ut. Husker plutselig at eldstemann har skogtur med grilling.

Så. Fredag. Endelig framme. Toget stopper. Skolesekker ryddes vekk, barnehageklær legges til vask. Puster ut alle mann. Roer ned. Takknemlige for at det går lokaltog gjennom helgen. Mange stopper og sakte fart. Endelig helg.

image

Kommentarer

kommentarer