Hun er med

Hun står der ute på fotballbanen. I den grønne drakten. Har akkurat plukket opp et gresstrå hun studerer iherdig. Holder det opp mot sola for å se klarere. Nynner høyt og tydelig på en julekalendersang. Klør seg på den fregnete nesa. Kikker ned igjen.

Ballen triller sakte forbi. Hun enser den ikke. Strået er så mye viktigere, ihvertfall det sekundet. Hun snur seg langsomt, ser ballen der borte. Tenker seg om et øyeblikk. Løfter opp beinet, hinker bortover banen i den andre retningen. Jubler for seg selv fordi hun klarte å hinke langt.

De andre jentene har blitt så gode. De løper, dribler, sparker og posisjonerer seg. Lurer en motstander med overstegsfinte og plasserer ballen i mål. De løper fortere, sparker lengre og rager høyere enn henne.

Ballen havner i mål. De strekker hendene i været, klasker hender og løper verdensvant tilbake i forsvar. Midt på banen suser hun rundt, på jakt etter en sommerfugl. Dommeren følger henne tilbake på plassen sin på midtbanen. Gjør klart for nytt avspark.

Så skifter hun plutselig fokus. Fra den gule sommerfuglen til fotball. Løper rundt. Forsøker å henge med. Så skjer det. Ballen kommer mot henne. Hun får den rett i føttene. Klarer å stokke beina riktig, sparker ballen. Ikke så hardt. Ikke så langt. Men riktig vei, oppover banen.

image

Treneren roper «bra jobba, Elise». De andre jentene klapper på skuldrene hennes og tilskuerne heier. Hun stråler. Entusiastisk løper hun etter de andre med ballen i sikte.

Det ligger en ispinne i gresset. Hun får øye på den, plukker den forsiktig opp. Ballen og de andre jentene farer forbi. Hun løfter ispinnen mot treneren og undrer, kan jeg få is?

Kampen er over. Hun løper smilende rundt banen med de andre for å takke. Samles hos treneren for oppsummering av kampen. Hun får ris og ros, akkurat som de andre. Forteller selv om kampen, som de andre.

De avslutter med høylytt heiarop. Står i ring med armene støttende om hverandre. Hun er med. Lik de andre.

image

Kommentarer

kommentarer