Sommeravslutning

Flau. Du kjenner den følelsen? Den kleine, ydmykende følelsen som dukker opp noen ganger. Den kjente jeg på igår.

Vi koste oss på sommeravslutning på skolen. En hyggelig kveld sammen med hundrevis av andre barn og foreldre. Stolte mammaer og pappaer overværte flinke sangere, dansere og stafettdeltakere.

Jeg er klassekontakt og skulle selge mat etter underholdningen. Så da tiden kom, stilte jeg meg på plass klar for salgsinnsats. Køene ble raskt lange og vi jobbet så svetten silte for å selge unna pølser og kaker. Opp og ned, fram og tilbake. Full innsats for å få køen unna.

Plutselig oppdaget jeg blikket til min kjære gode venninne som sto langt der bak. Hun forsøkte desperat å signalisere noe til meg. Jeg så undrende at hun manøvrerte seg framover for liksom å komme seg raskt frem. Hun nikket diskret med hodet sitt mot brystet mitt og jeg begynte å ane uråd.

Kikket bekymret nedover og fikk dessverre bekreftet det jeg fryktet aller mest da jeg oppdaget blikket til Astrid; skjorteknappene hadde gått opp, skjorta var åpen. Rett inn.

Så der hadde jeg stått med skjorta på vidt gap, bhen i fritt utsyn og servert, raskt anslått, ca etthundre store og små.

Flott.

Men tusen takk til min kjære venninne som sa fra, jeg er veldig takknemlig.

Flauhetsnivået nådde nye høyder da jeg skulle legge meg. Da oppdaget jeg størknet ketshup på den ene puppen.

image

Kommentarer

kommentarer