Alt med måte

Vi satt rundt frokostbordet idag tidlig og hadde en interessant diskusjon vedrørende melk. Mellomste jenta påsto at hun ikke likte melk, jeg mente det motsatte. Mitt første argument «alle barn må drikke melk», ble raskt avfeid. Hun kjente mange navngitte personer som ikke drikker melk, derav kusine, venninne og mange på Netflix. Så prøvde jeg meg med at melk styrker muskler, men fikk da beskjed om at melk styrker SKJELETTET og at det gjorde også gulost og yoghurt. Nå mente jeg egentlig skjelettet selv også, men fikk lite gehør for det. Siden egen argumentasjon åpenbart ikke holdt overfor viktigper’en, så måtte jeg framskaffe håndfaste bevis på hvorfor barn må drikke melk. For det må de jo? Så jeg googlet. Og hva finner jeg da? Det er umulig for et vanlig menneske å forholde seg til informasjon, råd og veiledning på nettet. I den ene artikkelen hylles melk for alle de gode egenskapene, i neste artikkel viser ny forskning at melkedrikking kan føre til tidligere død. Hva svarer en melkeforkjemper til en vitebegjærlig, ikke-melkedrikkende 7-åring da? Bestemte meg for å sjekke ut flere ting. Det hender vi spiser grøt med sukker og kanel. Det er mindre diskusjon rundt mengde kanel på […]

Du og jeg

Du er fra Mars. Jeg er fra Venus. Du sitter bak rattet i bilen. Jeg kjefter på deg fordi det går for fort, formaner om alle skilt vi passerer og evaluerer kjøringen fortløpende. Skriker høyt over alle fuglene vi nesten kjører på, kommenterer hvor nærme kanten bilen er og påpeker uriktig bruk av blinklys. Jeg sitter bak rattet i bilen. Du leser nyheter. Du rydder av etter middagen, faller ned i sofaen påberoper deg å være ferdig. På bordet står ketshup-flaska, ett ubrukt glass og to gafler. Duken henger over stolen, oppvaskmaskinen er åpen og på benken står rester av middag i kjelen. Jeg rydder av etter middag. Bord og kjøkkenbenk er ryddet og vasket sterilt. Duken ligger vinkelrett på bordplaten og oppvaskmaskinen er igang. Klesvasken er hengt opp, middagsrester sortert i bokser som fryses ned og kjøkkengulvet er moppet. Du ser film. Jeg sover film. Du pusser tenner, går på do og sovner. Jeg pusser tenner, ser i speilet, finner en tanntråd. Ser mer i speilet, vasker ansiktet, smører med nattkrem. Går på do, plukker opp støv fra golvet. Vasker litt mer, smører en tørr legg og børster håret. Bretter klærne dine pent sammen, rydder leker, sorterer klær til […]

Hagen min

Da vi flyttet inn i det nye huset vårt for snart 6 år siden drømte jeg om å lage en fantastisk hage. En sånn gammel engelsk hage. Med vridde trær, steiner, blomster overalt og stier på kryss og tvers gjennom hagelandskapet. Usikker på hvordan en gammel engelsk hage egentlig ser ut, men i drømmene mine er den stor, bugnende og perfekt å leke gjemsel i Uansett. Jeg tenkte, tegna og snakka. Undersøkte mulighet for en landskapsarkitekt. En som virkelig så løsninger for hagen. Jeg dro på hageland, plantasjen og drømte meg bort. Jeg har hatt store visjoner før også, men det har aldri blitt noe av. Men nå. Endelig. Nå skulle det bli hage. Jeg skulle bli så interessert i hagearbeid og det kom til å vokse fram flittige grønne fingre på meg. Så skulle jeg begynne. Slo fra meg landskapsarkitekt. Det ble dyrt, tungvint og budsjettet ikke høyt nok. Fiksa barnevakt, penger på konto og reiste forventningsfull på jakt etter engelsk hageaktige planter. Og bugnende blomster. Dette skulle virkelig bli fint. Fant fort ut at jeg måtte plante trær raskt for å få de store, gamle og vridde innen rimelig tid. Ante ikke at trær var så dyrt. Kjøpte […]

Hva har vi lært?

Man lærer så lenge man lever har jeg hørt. Istedet for å skrive minner fra ferien 2016, så tenkte jeg det var mer pedagogisk, sånn for egen del, å lage en liste over det vi har erfart og lært. Slik kan vi unngå å gjøre samme feil neste tur. I teorien ihvertfall. Så hva har vi lært? – Det viktigste først. Hvis ungen bak i bilen skriker desperat at han må på do, så må han det. Det hjelper ikke å svare beroligende at det er vanskelig å stoppe på spanske motorveier. Fulle urinblærer bryr seg lite om hissige sør-Europeere i oppjagede biler. – Det er lurt å plassere fredsmegler mellom vepser på lange bilturer. Slik kunne vi fortsatt hatt rene skinnseter uten cola etter en diskusjon hvorvidt ekorn har klør eller ei. – Det hadde også vært smart om sjåfør og GPS-Sunniva var synkrone hele veien. Og at medpassasjer foran ikke lot seg hisse eller stresse opp. På den måten ville vi bevart en avbalansert stemning i bilen på vei ut i et øde ørkenlandskap uten avkjøringsmuligheter, med bensinlampa lysende, etterhvert pipende i vilden sky. – Bilferie er fint for voksne som har fått se og nyte imponerende havner […]

Endelig!

Etter 3000 kilometer er vi framme. Endelig. Siste etappen har vi kjørt nedover solkysten i Spania. Vi har klødd oss i hodet og revet av oss håret etterhvert som vi har passert Benidorm, Alicante, Torrevieja, La Manga, Cartagena. Hvorfor valgte vi å legge ferien NEDERST i Spania? Vi har egentlig kjørt til Afrika. Alle feilkjøringer tatt i betraktning. Eller da hadde vi rukket helt ned til for eksempel Elfenbenskysten. Senest idag tidlig var vi nok en gang unødig gjennom en bomstasjon og via en landsby fordi sjåføren valgte å ikke følge rådet til Sunniva. Hun river også av seg håret. Vepsene har vært plassert ved siden av hverandre igjen, spør ikke hvorfor. Stemningen i bilen har vært deretter. Tidligere har vi klart å avlede med gamle borger på fjelltopper og fine kirketårn, men ifølge minstemann gidder han ikke se flere borger eller tårn. Det kortet er brukt opp. Nå har vi parkert bilen. Der skal den få stå en uke. I fred og ro. Manne seg opp til veien hjem. Hasta la vista!

Etappe 4

Kort status før senga Det viste seg at Sunniva, sjåfør og kartleser ikke var like synkrone idag. For ordens skyld; Sunniva er en sørlandsdame som har tilholdssted i GPS’en. Vi har hatt våre uenigheter på turen, blant annet igår kveld. Da sjåfør og kartleser var overbevist om veien tilbake til hotellet etter middag, mens Sunniva mente helt motsatt retning. Det viste seg at Sunniva hadde rett. Det ble en «flott» sightseeing i Avignon. Tilbake til dagen idag. Måtte fylle bensin. Sunniva fant en bensinstasjon langs motorveien. Sjåføren svingte av. For tidlig. Måtte selvfølgelig gjennom en bomstasjon. Sunniva sa vi kunne ta en u-sving i rundkjøringen rett forut. Sjåføren kjørte av for tidlig. Igjen. Havnet ut på en alternativ motorvei med møtende trafikk. Opp i fjellene. Ingen ny avkjøring, absolutt ingen bensinstasjon og en ny varsellampe startet å blinke: Fyll bensin nå. Men altså det endte godt. Vi fikk snudd. Kjørte feil en gang til, men havnet på en lokal bensinstasjon. Hvor vi attpåtil fikk fylt bensin på bilen av en spansk skrukkete mann. Nå skal vi ta natta i Valencia før siste etappe imorgen. Natta alle sammen!  

Tredje etappe

Hadde bestemt oss for å reise tidlig idag. Senest 07.30. For å unngå å komme fram altfor seint. Som vi gjorde igår. Sultne og slitne kastet vi bagasjen på hotellet, småløp bort til torget og fant en åpen pizzarestaurant. Fikk servert turens beste pizza på et vaklevorent utebord en time før midnatt. Småbarnsfamilien, blant høyrøstede, øldrikkende og ikke spesielt barnevennlige tyskere. Uansett, vi skulle tidlig avgårde. Før halv åtte. Alarmen ringte mystisk ikke før kvart over åtte. Ok, rask frokost, pakke fort, kaste oss i bil. Frokosten ble servert på et lite intimt sted med nøyaktig sju bord. Egg og kaffe ble kokt etter bestilling. Planen om rask frokost ble skrinlagt. Intensjonen om å pakke hurtig ble også vanskelig fordi mora klarte å samle bort romnøkkelen. Fant den tilslutt i den ene av fem toalettmapper nederst i kofferten. «Flott». Mellomste vet igjen å benytte seg av passende ironi. Vi dro avgårde kvart over ti. Tre timer etter skjema. Antar at de som kjenner oss nikker gjenkjennende. Vi har to vepser og en fredsmegler i bilen. På de tyske motorveiene satt vepsene ved siden av hverandre. Det måtte vi gjøre noe med. Så idag har fredsmegleren sittet i midten, hvilket har […]

To etapper unnagjort

Det startet dårlig. Vi pakket og reiste avgårde. Da vi passerte kommunegrensa proklamerte mellomste at hun var kvalm. Heldigvis hadde mora utstyrt seg med sukkertøy som pleier å hjelpe på sånn fiktiv kvalme. Så kjørte vi til Oslo for å ta båten til Kiel. Ble stående to timer før vi fikk kjøre ombord på båten. Da rakk ungene å krangle og gråte så mange ganger, at antall is ble redusert med henholdsvis 2,7 og 13. Vi har nemlig en avtale om at for hver gang de krangler så blir det en is mindre på ferie. Vi presiserte for ungene at de måtte nyte tiden ombord på båten. Nyte muligheten til å gå, løpe og stå. Og bade. Så skulle vi kjøre av båten i Kiel. Jeg hadde lest at vi skulle følge skilting til Frankfurt, mens gubben forsøkte å taste inn dagsmålet, byen Freiburg, på GPS. Vi fant aldri noe skilt mot Frankfurt og GPS viste ikke mindre enn tre byer som het Freiburg. Det endte med at vi kjørte i ring i Kiel, og tapte drastisk på kjøreruta vår. «Flott», sa mellomste ungen ironisk. Det oppsummerte godt. For å komme fram til dagsmålet, ventet nær 80 mil på tysk […]

Ferie!

Sett deg bakover i sofaen i en avslappende stilling. Les, føl og lev deg inn i følgende setting. Se for deg en familie. En familie på fem. Mamma, pappa og tre små. Ungene kan være 9, 7 og 5 år-ish. Se for deg at denne familien skal på sommerferie. Fortsatt er tanken behagelig. Målet med turen er Spania. Sammen med en annen god familie. Tenk deg sol, sommer, strender og spekeskinke. Is, oliven, Cava og fri. Ser du det for deg? Fornøyde barn som leker i vannet, to avslappede mammaer som hviler på hver sin solseng og snakker uforstyrret om livets realiteter. Pappaene smiler i bakgrunnen før de kaster seg uti havet sammen med barna. Så retter du oppmerksomheten tilbake til avreise. Se for deg at familien på fem skal kjøre bil. Til Spania. Gjennom Europa. En bil, tre unger, to voksne. Veien er lang, ungene utålmodige og foreldrene er stresset fordi GPS’ en ikke fungerer ut av Kiel. Føl bilens innvendige stemning idet det fortsatt er igjen en time til lunsjstopp, Ipads er tomme for strøm, halvparten må tisse, kaffen er kald og pappaen tror han har kjørt feil. Visualiser mammaens ansiktsuttrykk når ene ungen for femte gang mister […]