Tredje etappe

Hadde bestemt oss for å reise tidlig idag. Senest 07.30. For å unngå å komme fram altfor seint. Som vi gjorde igår. Sultne og slitne kastet vi bagasjen på hotellet, småløp bort til torget og fant en åpen pizzarestaurant. Fikk servert turens beste pizza på et vaklevorent utebord en time før midnatt. Småbarnsfamilien, blant høyrøstede, øldrikkende og ikke spesielt barnevennlige tyskere.

image

Uansett, vi skulle tidlig avgårde. Før halv åtte. Alarmen ringte mystisk ikke før kvart over åtte. Ok, rask frokost, pakke fort, kaste oss i bil. Frokosten ble servert på et lite intimt sted med nøyaktig sju bord. Egg og kaffe ble kokt etter bestilling. Planen om rask frokost ble skrinlagt. Intensjonen om å pakke hurtig ble også vanskelig fordi mora klarte å samle bort romnøkkelen. Fant den tilslutt i den ene av fem toalettmapper nederst i kofferten. «Flott». Mellomste vet igjen å benytte seg av passende ironi.

Vi dro avgårde kvart over ti. Tre timer etter skjema. Antar at de som kjenner oss nikker gjenkjennende.

Vi har to vepser og en fredsmegler i bilen. På de tyske motorveiene satt vepsene ved siden av hverandre. Det måtte vi gjøre noe med. Så idag har fredsmegleren sittet i midten, hvilket har hatt god effekt på innvendig stemning og volum i bilen.

image

Vel utpå den franske motorveien gikk det bedre. Lavere fart og mindre trafikk. Deilig syntes mora. Vi suste avgårde, mil etter mil. Helt til noen måtte på do. Ikke ungene, men jeg. Fullstendig unødvendig og amatørmessig, mente sjåføren. Måtte dessverre stoppe likevel. Fant en rasteplass med toaletter. Uæhh.

image

Etter det uhygieniske toalettbesøket og vel tilbake i bilen, måtte jeg foreta meg noe ift skoene. Som var plassert på de åpenbare opphøyde skoavstøpningene. Jeg tror de skulle stå der ihvertfall.
Uansett, skoene måtte renses. Fant Natusan våtservietter. Usikker hvor rene skoene ble. Alternativt synes jeg synd på små barnerumper.

Men nå har vi nådd dagens mål. En by i sør-Frankrike som heter Avignon. En halvtimes kjøretur unna spilles EM-semifinalen. Det rykker i gasspedal- og fotballfoten til samboeren, men nå venter en deilig fransk tre-retters på en finere restaurant inne i byen. Uten storskjerm. Stakkars mann.

Vi blogges😉

Kommentarer

kommentarer