Hagen min

Da vi flyttet inn i det nye huset vårt for snart 6 år siden drømte jeg om å lage en fantastisk hage. En sånn gammel engelsk hage. Med vridde trær, steiner, blomster overalt og stier på kryss og tvers gjennom hagelandskapet. Usikker på hvordan en gammel engelsk hage egentlig ser ut, men i drømmene mine er den stor, bugnende og perfekt å leke gjemsel i

Uansett.

Jeg tenkte, tegna og snakka. Undersøkte mulighet for en landskapsarkitekt. En som virkelig så løsninger for hagen. Jeg dro på hageland, plantasjen og drømte meg bort. Jeg har hatt store visjoner før også, men det har aldri blitt noe av. Men nå. Endelig. Nå skulle det bli hage. Jeg skulle bli så interessert i hagearbeid og det kom til å vokse fram flittige grønne fingre på meg.

Så skulle jeg begynne. Slo fra meg landskapsarkitekt. Det ble dyrt, tungvint og budsjettet ikke høyt nok. Fiksa barnevakt, penger på konto og reiste forventningsfull på jakt etter engelsk hageaktige planter. Og bugnende blomster. Dette skulle virkelig bli fint.

Fant fort ut at jeg måtte plante trær raskt for å få de store, gamle og vridde innen rimelig tid. Ante ikke at trær var så dyrt. Kjøpte syrin på tilbud. Frukttrær ble også dyrt. Måtte straks lage spareplan for å få råd til mange eple-, plomme- og pæretrær. Endte opp med 10-pk stemorsblomster og en syrin. Det manglet fortsatt noe for å få det til å bugne. Hadde dessuten glemt å kjøpe jord.

Det ble flere turer til Hageland første sommeren. Spedde på med ett-årig hortensia, som ble brun istedenfor blå. Og hentet en gratis syrin fra hjemstedet. De grønne fingrene mine kom snart til å springe ut i full blomst.

Nyttårsløftet året etter inneholdt nok en gang å lage en flott hage. Men etter å ha brukt opp all liv og arbeidslyst på å plante en standard, intetsigende tujahekk, forsvant hagegnisten resten av den sommeren. Lagde faktisk en pallekarm med jordbærplanter som fuglene koste seg med. Dessuten ble pallekarmen fylt opp av en rekke andre ukjente arter i plantefamilien etterhvert.

Sommeren etter startet atter med energi og glød. Jeg kjøpte nye hagehansker, spader og gjødsel. Nå, endelig! Kjøpte blomster som viste seg på nytt å være ett-årig, men hadde fortsatt ikke råd til trær som skulle bli gamle og krokete. Plantet to ripsbusker i leirjorda og håpte de skulle være hardføre og vokse seg store og sterke. Tror jeg gravde ned interessen for luking og hagearbeid sammen med ripsbuskene. Blomstene jeg plantet i krukker visnet. På grunn av for mye eller for lite vann. Eller begge deler.

Før vi reiste på ferie i år sto jeg og skuet ut over hagen vår. Hagen anno 2016. En flat fotballbaneaktig mosekledd åpen plen uten mulighet for å leke gjemsel. To små syrinbusker i ene hjørnet, den ene får ikke blomster. Ripsbuskene ble fjernet ifjor, de overlevde verken leirjord eller stellet mitt. Igjen er det to snublehull i bakken. Det finnes ikke ett tre i hagen som har potensiale til å bli gammelt og krokete. Ingen av blomstene jeg plantet tidligere i sommer har farger lenger, bortsett fra en liten blå hortensiablomst du kan se hvis du bøyer deg over krukken. Fortsatt ingen frukttrær, men en tomatplante jeg kjøpte på Rema 1000 i et øyeblikks utilregnelighet.

Sur og sint slengte jeg noen frø i pallekarmene, kastet ut et hokus pokus og reiste til Spania.

Kan ikke skryte av en bugnende engelsk hage. Det kommer jeg aldri til å få. Kan ikke skryte av grønne fingre og stor hageinteresse heller. Og det kommer neppe etter fylte 40 år.

Men 14 dager uten Løvemammaens tilstedeværelse og påvirkning i hagen, så bugner altså 4 pallekarmer med grønt, rødt, oransje og hvitt. Har du sett. Jeg holder meg unna hagearbeid heretter!

image image

Kommentarer

kommentarer