Feilslått barneoppdragelse

Ene ungen satte fast fingeren i tryllestaven forrige kvelden. Etter såpe, tårer og vaselin fikk hun streng beskjed om ikke å stikke fingeren inn i tryllestaven noe mer. Hun lovte på tro og ære at det aldri mer skulle skje. Med den hovne fingeren i fanget. Litt senere går jeg min faste runde for å sjekke sovende barn, riste litt i dyner og fjerne de sedvanlige 26 bamsene, sjakkspillet, dagbøkene og forstørrelsesglasset fra senga hennes. Og der ligger hun. Som en magiker. I dyp søvn. Med tryllestaven. Hengende fast i fingeren.

Den beste utgaven

«Alle har rett til å bli den beste utgaven av seg selv». Det fine sitatet er av Geir Lippestad, og passer perfekt til denne videoen av Elise. Hun elsker Frost, synger uhemmet, danser av hjertens lyst og er den absolutt beste utgaven av seg selv!  

Dagens rose

Etter en heftig periode i livet vårt, bestemte vi oss for å reise bort. For å komme unna, tenke på noe annet, kose oss, en ferie uten stress og mas. Bare avslappende hygge. En togtur til Stockholm. Vi hadde 2,5 times kjøretur foran oss til togstasjonen. La inn buffer på en ekstra time for å rekke to tissepauser samt en feilkjøring. Skulle lagt inn ytterligere et kvarter på grunn av obligatorisk ventetid på samboer. Dro pent og pyntelig i vei med kvarteret i minus. Feide avgårde. Intet mas om tissetrengte unger. Ikke en feilkjøring. Utrolig nok. Med 4 mil igjen og godt over en time til togavgang, svevde vi i fred og fordragelighet nedover de Värmlandska skoger. «Blink, blink, blink». Det lyste blått i vilden sky noen hundre meter lenger framme. Bilene foran sto stille. Rolig og avbalansert stoppet vi bilen, spiste kanelbollene vi hadde med til frokost og ventet på å kjøre videre. Etter ti minutter begynte mora å ane uråd, men ble raskt roet ned av sjåfør. En helt vanlig familiesituasjon. Etter nye ti minutter spredte engstelsen seg bakover til ungene og sjåføren hadde sitt fulle hyre med å dempe stressede medpassasjerer. Det begynte å banke ekstra hos […]