Mamma

Det var mens jeg sto der på kjøkkenet og forberedte juleskinka at det flommet over meg. Jeg ble iskald, det strammet seg i brystet. Noe var alvorlig galt med mamma. Jeg snakket nettopp med henne på telefonen. Hun var så annerledes. Så nede. Grepet snørte seg hardere. Tankekaos. Juleskinka mistet fokus. Den kokte i stykker. Det er høst. Gummistøvlene mine har lyst til å bade i løvet som ligger på bakken. Jeg vasser i farger, rødoransje og lysegrønne blad klistrer seg inntil støvlene mine. Jeg fikk de av mamma. Støvlene altså. Jeg hadde ønsket meg sånne lenge. Svarte med snøring. De skal aldri kastes. Ikke den hvite og grå engelen som står på soverommet heller. Den som har mistet ene vingen fordi minstemann sier den datt i golvet av seg selv. Den skal få stå der og minne om. For hun var syk. Mammaen min. Den vonde, klamme følelsen stemte. Livet, slik jeg kjente det, ble snudd opp ned på et øyeblikk. Det var ikke noe håp. Døden var så tett på. Gleden over alle ting, ble så kortvarig. For den lå alltid der. Døden. Smilet. Softisen hun nøt der hun satt i rullestolen. Det øyeblikket vi gledet oss til […]