Mamma

Det var mens jeg sto der på kjøkkenet og forberedte juleskinka at det flommet over meg. Jeg ble iskald, det strammet seg i brystet. Noe var alvorlig galt med mamma. Jeg snakket nettopp med henne på telefonen. Hun var så annerledes. Så nede. Grepet snørte seg hardere. Tankekaos. Juleskinka mistet fokus. Den kokte i stykker.

Det er høst. Gummistøvlene mine har lyst til å bade i løvet som ligger på bakken. Jeg vasser i farger, rødoransje og lysegrønne blad klistrer seg inntil støvlene mine. Jeg fikk de av mamma. Støvlene altså. Jeg hadde ønsket meg sånne lenge. Svarte med snøring. De skal aldri kastes. Ikke den hvite og grå engelen som står på soverommet heller. Den som har mistet ene vingen fordi minstemann sier den datt i golvet av seg selv. Den skal få stå der og minne om.

For hun var syk. Mammaen min. Den vonde, klamme følelsen stemte. Livet, slik jeg kjente det, ble snudd opp ned på et øyeblikk. Det var ikke noe håp. Døden var så tett på. Gleden over alle ting, ble så kortvarig. For den lå alltid der. Døden. Smilet. Softisen hun nøt der hun satt i rullestolen. Det øyeblikket vi gledet oss til ferieturen. Kun et øyeblikk. Plutselig spist opp av virkeligheten.

Det gikk ni måneder. Vi glemte oss bort innimellom. Dro på badestranda, plukket bringebær, spiste oksesteik med brun saus. Men mest handlet det om sykdom og kjærlighet. Om medisiner og smertestillende. Om å være sammen og lage minner. Så mye vondt og så mye godt.

——————————–

Jeg går tur i høstmørket, spiller uno med ungene, skravler med venner, kiler eldstemann på ryggen. Drikker et glass rødvin, nyter en sjokolade, kjenner vinden i ansiktet. Hjelper minsten med lekser og baker rosinboller. Det skulle mamma gjort også. Men hun er ikke mer. Det er så vondt. Orker ikke tenke tanken ut.

Men. Jeg nyter, for mamma. Og for meg selv. Er bevisst på den gode følelsen i hjertet når eldstemann sier «kile mer da mamma». Bevisst på lukten av nykverna kaffebønner, og den deilige smaken på den varme kaffen. På de røde bladene som legger seg på bakken. Et tjukt lag av frisk høst. Og dogg.

Så ser jeg opp på den stjerna som blinker mest og tenker på mamma. Lover henne å nyte hvert sekund av dette vi kaller livet. Være raus, gi bort penger til en som trenger det og trene litt. Og så lover jeg at jeg ikke skal koke istykker juleskinka i år.

img_9184

Kommentarer

kommentarer