Familieliv

Et fullverdig liv?

Til Aksel Braanen Sterri Jeg er dessverre ikke like god med ord som deg. Jeg kan heller ikke like mange fremmedord eller lage slike velformulerte setninger, som for de aller fleste, får det til å høres ut som du vet hva du snakker om. For det gjør du ikke. Og da er det så ergelig å bare være en vanlig sykepleier, uten noen form for mastergrad, doktorgrad eller god formuleringsevne. For jeg klarer ikke parere dine argumenter verken muntlig eller skriftlig med like fjonge ord og vendinger. «De som har Downs, vil aldri kunne leve fullverdige liv, uansett hvor mye vi som samfunn legger til rette for det.» Sitatet er hentet fra: https://www.minervanett.no/jeg-var-abortmotstander-ett-ar/ Istedenfor å argumentere mot deg, skal jeg fortelle en historie fra hverdagen. Det blir ingen fremmedord, ingen etiske vurderinger eller lange argumentasjonsrekker. Dette er fra livet. Mammaen roper høyt, prøver å nå forbi hushjørnet, mot vinden og inn på trampolina. «Det er straks middag». De tre ungene hopper entusiastisk videre, har ikke hørt beskjeden. Sola skinner, latteren runger og humla suser. Litt etter litt forstår de at noen prøver å rope de inn, og de to første klatrer ned fra trampolina. Eldstemann, som er igjen på trampolina, […]

Verdensdagen for down syndrom

I anledning verdensdagen for down syndrom 21.03.17, fortsetter Løvemamma kampen for mangfold og likeverd. Idag setter vi på oss ulike sokker, bretter opp ermene og entrer verden med hverdagslivet vårt på film. Vi er like gode. Alle.  

Godt nytt år!

Kjære alle lesere, godt nytt år! Det mener jeg fra innerst i hjertet mitt. 2016 har for vår del, nådd bunn-nivå, hva innhold i året angår. Jeg velger derfor å ikke oppsummere, bortsett fra å ta med oss de gode minnene om mamma. For de er der. Året som gikk, satte livet i perspektiv. Jeg har derfor droppet alle nyttårsforsetter som jeg uansett ikke klarer å holde, og som utelukkende gnager på den allerede dårlige samvittigheten min. Hvilket betyr at jeg verken skal slutte å spise sjokolade eller ha ambisjoner om å trene mer. Jeg skal heller ikke ta tran og jeg skal ikke kjefte mindre på ungene. Det eneste disse nyttårsforsettene har gitt meg tidligere år, er vond smak i munnen hver gang jeg i hemmelighet stapper inn sjokolade eller ekstrem oppgitthet over meg selv når kjeftesmella går. Men siden debatten rundt sorteringssamfunnet blusset opp igjen i høst og det er et tema mamma var opptatt av, skal jeg gjøre det til mitt nyttårsforsett. Jeg skal kjempe med nebb og klør, ord og bokstaver, bilder og film, for å vise at verden har plass til alle. At menneskeverd ikke er avhengig av hvor mye du klarer å produsere for […]

Julekort fra oss

Tradisjonen tro, så har vi glemt å lage julekort. Denne gangen nesten med vilje. Nesten. Altså jeg tenkte på det i begynnelsen av oktober. Tenkte på julegaver da også. For å liksom være skikkelig i rute i år. Men her sitter jeg da. Uten kort, en rekke hasteinnkjøpte nødløsningspakker og pepperkaker på boks. På BOKS. Uansett. Golvet er vasket, taket likeså. Fikk nemlig husmorånden over meg en dag i november. Når den kommer er det viktig for huset at jeg slenger meg rundt. Så alle tak ble salmiakkvasket for første gang på seks år. Vel, ikke alle tak. Da jeg kom til andre etasje hadde ånden forlatt meg, nakkevirvlene også. Takene oppe lever lykkelig med sine mikroorganismer til husmora slår til neste gang. Men mat har det blitt. Juleskinka er laget og spist. Opp. Gudbrandsdalsosten er kokt om, med for lite fløte og sukker. Så den smaker….Gudbrandsdalsost. Medisterkaker, eller skal vi si medisterkongler er stekt. Prøvde å forme fine og runde kaker som mamma alltid gjorde, men det må være noe feil med avrundingen på skjeene mine. Størstemann lurte på om den ene medisterkaken var en snømann. Marsipankulene har klistret seg fast i hverandre og får ikke lenger plass i […]

God (nattevakts) helg

Kjære, gode nattevaktshelg. Her er jeg. Rett foran deg. Så før jeg tråkker inn i din nådeløse favn, ønsker jeg å presisere ett og annet. Du er fullstendig klar over at jeg går inn i husmor-shutdownperiode. Du er også klar over at toleransegrensen for krangling, rot og uønsket atferd senkes betraktelig. Du vet at kjeftesmella sitter løsere og at sjokoladeinntaket må være høyere. Jeg rører ikke støvsugeren, tråkker ikke inn på vaskerommet, tar ikke i noen form for klut eller kost av noe slag. Jeg koker ikke poteter, rydder ikke ting under armhøyde og jeg verken vasker eller bretter klær. Så da er det klart, kjære venn. Så du godeste nattevaktshelg. Lykke til med å holde huset rent, pent og ryddet gjennom helgen. La lyslenker, nisser, engler og kongler beholde sin plass. Lykke til med å bevare fred og ro. La gjerne harmonien råde. God (nattevakts) helg!

Mamma

Det var mens jeg sto der på kjøkkenet og forberedte juleskinka at det flommet over meg. Jeg ble iskald, det strammet seg i brystet. Noe var alvorlig galt med mamma. Jeg snakket nettopp med henne på telefonen. Hun var så annerledes. Så nede. Grepet snørte seg hardere. Tankekaos. Juleskinka mistet fokus. Den kokte i stykker. Det er høst. Gummistøvlene mine har lyst til å bade i løvet som ligger på bakken. Jeg vasser i farger, rødoransje og lysegrønne blad klistrer seg inntil støvlene mine. Jeg fikk de av mamma. Støvlene altså. Jeg hadde ønsket meg sånne lenge. Svarte med snøring. De skal aldri kastes. Ikke den hvite og grå engelen som står på soverommet heller. Den som har mistet ene vingen fordi minstemann sier den datt i golvet av seg selv. Den skal få stå der og minne om. For hun var syk. Mammaen min. Den vonde, klamme følelsen stemte. Livet, slik jeg kjente det, ble snudd opp ned på et øyeblikk. Det var ikke noe håp. Døden var så tett på. Gleden over alle ting, ble så kortvarig. For den lå alltid der. Døden. Smilet. Softisen hun nøt der hun satt i rullestolen. Det øyeblikket vi gledet oss til […]

Den beste utgaven

«Alle har rett til å bli den beste utgaven av seg selv». Det fine sitatet er av Geir Lippestad, og passer perfekt til denne videoen av Elise. Hun elsker Frost, synger uhemmet, danser av hjertens lyst og er den absolutt beste utgaven av seg selv!  

Dagens rose

Etter en heftig periode i livet vårt, bestemte vi oss for å reise bort. For å komme unna, tenke på noe annet, kose oss, en ferie uten stress og mas. Bare avslappende hygge. En togtur til Stockholm. Vi hadde 2,5 times kjøretur foran oss til togstasjonen. La inn buffer på en ekstra time for å rekke to tissepauser samt en feilkjøring. Skulle lagt inn ytterligere et kvarter på grunn av obligatorisk ventetid på samboer. Dro pent og pyntelig i vei med kvarteret i minus. Feide avgårde. Intet mas om tissetrengte unger. Ikke en feilkjøring. Utrolig nok. Med 4 mil igjen og godt over en time til togavgang, svevde vi i fred og fordragelighet nedover de Värmlandska skoger. «Blink, blink, blink». Det lyste blått i vilden sky noen hundre meter lenger framme. Bilene foran sto stille. Rolig og avbalansert stoppet vi bilen, spiste kanelbollene vi hadde med til frokost og ventet på å kjøre videre. Etter ti minutter begynte mora å ane uråd, men ble raskt roet ned av sjåfør. En helt vanlig familiesituasjon. Etter nye ti minutter spredte engstelsen seg bakover til ungene og sjåføren hadde sitt fulle hyre med å dempe stressede medpassasjerer. Det begynte å banke ekstra hos […]

Hørselstest

Jeg har en utfordring hver gang jeg gir en beskjed til ungene. De gjør nemlig ofte noe helt annet enn det jeg sier. Har det noe med hørselen å gjøre? Eller er det kanskje dialekten min, tonefallet eller volumet på stemmen? Når jeg sier: «Nå må vi kle på oss og gå, skolen begynner om tjue minutter». Da hører Elise: «Nå kan du kose deg med brødskiva som du foreløpig bare har tatt en liten bit av, og se gjerne ferdig filmen på Netflix også». Julie hører: «Nå kan du bruke de neste tjue minuttene på å gre håret. Ta deg god tid til å velge hvilken jakke du vil ha og syng gjerne en sang foran speilet først». Jørgen hører: «Du rekker å sortere legoen din i fjorten ulike hauger». Eller hvis jeg sier: «KOM og sett dere, middagen er ferdig». Da hører ungene følgende: Elise: «Bare fortsett å hoppe på trampolina du». Julie: «Du liker sikkert ikke middagen, så du kan bare bli sittende i sofaen og lese». Jørgen: «Nå er det et perfekt tidspunkt for deg å gå på do». Jeg sier: «Nå er det tid for lørdagsgodis». Elise hører: «Nå er det tid for lørdagsgodis». Julie […]

På utur

Du vet når du er på utur etter en lang sommerferie med plagsomt sene leggetider, og desperat prøver å rette på det. Så klarer du faktisk å få ungene i seng før halv ti på en lørdag, med lov til å se Ipad maks en halvtime. Så sovner du og faren på sofaen, bråvåkner klokka halv ett og løper opp på soverommet. Der ligger tre lys våkne unger med hver sin IPad og nyter film. Så sier mellomste tørt og tydeligvis vel vitende: «Jasså, er det noen som har sovnet på sofaen?»

Tiden går så fort

Tiden går så fort. Altfor fort. Vel, bortsett fra når du står bakerst i innsjekkingskø rundt midnattstider med kofferter, tre trøtte snurp-unger og en sur, sulten mann. Du selv må tisse, men doen befinner seg på andre siden av den gigantiske hallen. Og i tillegg går selvfølgelig køen ved siden av deg mye raskere. Da gjelder ikke den klisjeen. Ellers flyr tiden avgårde. For igår, tror jeg, fødte jeg tredje- og sistemann i rekka. Det var så innmari vondt. Igjen. Sverget for tredje gang at jeg ikke skulle føde mer. Han var så liten, så gutt og så uendelig mye mindre kravstor enn de to dundrene av noen søstre. Så han satt i vippestolen sin, sa svært lite og stille observerte verden. Fram til han begynte å gå. Det var også igår. Lurer jeg på. Han stabbet sine første skritt inn i trassalderen. Hvor han fortsatt går, løper eller spiller fotball. Jeg tror også det var igår han plutselig ble så fornuftig, stor og voksen i tankene sine. Ja, det må ha vært igår. Ninja Turtles og tannfeen finnes ikke i virkeligheten, mamma skjønner ingenting og øverst på ønskelista er konsert med Marcus og Martinus. Idag er minstemann min klar for […]

Mesterskap

Fotballkamp idag. God stemning. Fullt på tribunen, flaggene vaier i vinden og høye heiarop allerede før start. Lagene og dommeren løper ut på banen, hilser vennlig på hverandre. Piiip. Dommerens fløyte setter igang kampen. Begge lag kjemper om ballen, det grønne laget fører an. Godt spill, driblinger, iherdig kjemping og rikelig målsjanser til begge lag. Plutselig faller den ene spilleren. «Skuespiiill» ropes det fra tribunen. «Buuuuu». Spilleren reiser seg, ser undrende mot publikum, men løper entusiastisk videre mot ballen. Like etter dømmes det frispark til ene laget. En av publikummerne protesterer sint og høylytt mot dommeren. Hytter med neven. Kampen blåses av. Uavgjort 3-3.  Publikummeren stormer i sinne ut på banen og kjefter på dommeren. Roper samtidig «jævla idiot» mot den ene treneren. Blir vennlig vist bort fra banen. ——– Dessverre er ikke dette referat fra en kamp mellom Lillestrøm -Vålerenga. Det er referatet fra første kamp i høstsesongen for Jenter 9-serien. Samtlige spillere er 8 og 9 år. Dommeren er en 13-åring. Tribunen med publikum er foreldre og søsken som står på rekke langs sidelinjen. SKJERPINGS! Dette er ikke VM, EM eller en middelmådig norsk seriekamp. Det er ikke gull, sølv eller millioner. Det er ikke alvor, krig eller fred. […]

Oppløftende

Hva er vi flinke til? Jeg har lest at det er viktig å løfte hverandre. For å bygge selvtillit, gode relasjoner og ha en oppmuntrende sjargong i familien. Under middagen idag hadde vi derfor en runde hvor vi fortalte hverandre hva vi er flinke til. Det ble enstemmig vedtatt at eldstemann er flink til å være morsom, mellomste er omsorgsfull, og minstemann er flink til å være snill mot vennene sine. Det ble også enighet rundt de voksne. Oppløftende eller ei, jeg er flink til å kjefte og pappaen er flink til å prompe. Dette lever vi lenge på.

Alt med måte

Vi satt rundt frokostbordet idag tidlig og hadde en interessant diskusjon vedrørende melk. Mellomste jenta påsto at hun ikke likte melk, jeg mente det motsatte. Mitt første argument «alle barn må drikke melk», ble raskt avfeid. Hun kjente mange navngitte personer som ikke drikker melk, derav kusine, venninne og mange på Netflix. Så prøvde jeg meg med at melk styrker muskler, men fikk da beskjed om at melk styrker SKJELETTET og at det gjorde også gulost og yoghurt. Nå mente jeg egentlig skjelettet selv også, men fikk lite gehør for det. Siden egen argumentasjon åpenbart ikke holdt overfor viktigper’en, så måtte jeg framskaffe håndfaste bevis på hvorfor barn må drikke melk. For det må de jo? Så jeg googlet. Og hva finner jeg da? Det er umulig for et vanlig menneske å forholde seg til informasjon, råd og veiledning på nettet. I den ene artikkelen hylles melk for alle de gode egenskapene, i neste artikkel viser ny forskning at melkedrikking kan føre til tidligere død. Hva svarer en melkeforkjemper til en vitebegjærlig, ikke-melkedrikkende 7-åring da? Bestemte meg for å sjekke ut flere ting. Det hender vi spiser grøt med sukker og kanel. Det er mindre diskusjon rundt mengde kanel på […]

Du og jeg

Du er fra Mars. Jeg er fra Venus. Du sitter bak rattet i bilen. Jeg kjefter på deg fordi det går for fort, formaner om alle skilt vi passerer og evaluerer kjøringen fortløpende. Skriker høyt over alle fuglene vi nesten kjører på, kommenterer hvor nærme kanten bilen er og påpeker uriktig bruk av blinklys. Jeg sitter bak rattet i bilen. Du leser nyheter. Du rydder av etter middagen, faller ned i sofaen påberoper deg å være ferdig. På bordet står ketshup-flaska, ett ubrukt glass og to gafler. Duken henger over stolen, oppvaskmaskinen er åpen og på benken står rester av middag i kjelen. Jeg rydder av etter middag. Bord og kjøkkenbenk er ryddet og vasket sterilt. Duken ligger vinkelrett på bordplaten og oppvaskmaskinen er igang. Klesvasken er hengt opp, middagsrester sortert i bokser som fryses ned og kjøkkengulvet er moppet. Du ser film. Jeg sover film. Du pusser tenner, går på do og sovner. Jeg pusser tenner, ser i speilet, finner en tanntråd. Ser mer i speilet, vasker ansiktet, smører med nattkrem. Går på do, plukker opp støv fra golvet. Vasker litt mer, smører en tørr legg og børster håret. Bretter klærne dine pent sammen, rydder leker, sorterer klær til […]

Hagen min

Da vi flyttet inn i det nye huset vårt for snart 6 år siden drømte jeg om å lage en fantastisk hage. En sånn gammel engelsk hage. Med vridde trær, steiner, blomster overalt og stier på kryss og tvers gjennom hagelandskapet. Usikker på hvordan en gammel engelsk hage egentlig ser ut, men i drømmene mine er den stor, bugnende og perfekt å leke gjemsel i Uansett. Jeg tenkte, tegna og snakka. Undersøkte mulighet for en landskapsarkitekt. En som virkelig så løsninger for hagen. Jeg dro på hageland, plantasjen og drømte meg bort. Jeg har hatt store visjoner før også, men det har aldri blitt noe av. Men nå. Endelig. Nå skulle det bli hage. Jeg skulle bli så interessert i hagearbeid og det kom til å vokse fram flittige grønne fingre på meg. Så skulle jeg begynne. Slo fra meg landskapsarkitekt. Det ble dyrt, tungvint og budsjettet ikke høyt nok. Fiksa barnevakt, penger på konto og reiste forventningsfull på jakt etter engelsk hageaktige planter. Og bugnende blomster. Dette skulle virkelig bli fint. Fant fort ut at jeg måtte plante trær raskt for å få de store, gamle og vridde innen rimelig tid. Ante ikke at trær var så dyrt. Kjøpte […]

Endelig!

Etter 3000 kilometer er vi framme. Endelig. Siste etappen har vi kjørt nedover solkysten i Spania. Vi har klødd oss i hodet og revet av oss håret etterhvert som vi har passert Benidorm, Alicante, Torrevieja, La Manga, Cartagena. Hvorfor valgte vi å legge ferien NEDERST i Spania? Vi har egentlig kjørt til Afrika. Alle feilkjøringer tatt i betraktning. Eller da hadde vi rukket helt ned til for eksempel Elfenbenskysten. Senest idag tidlig var vi nok en gang unødig gjennom en bomstasjon og via en landsby fordi sjåføren valgte å ikke følge rådet til Sunniva. Hun river også av seg håret. Vepsene har vært plassert ved siden av hverandre igjen, spør ikke hvorfor. Stemningen i bilen har vært deretter. Tidligere har vi klart å avlede med gamle borger på fjelltopper og fine kirketårn, men ifølge minstemann gidder han ikke se flere borger eller tårn. Det kortet er brukt opp. Nå har vi parkert bilen. Der skal den få stå en uke. I fred og ro. Manne seg opp til veien hjem. Hasta la vista!

Etappe 4

Kort status før senga Det viste seg at Sunniva, sjåfør og kartleser ikke var like synkrone idag. For ordens skyld; Sunniva er en sørlandsdame som har tilholdssted i GPS’en. Vi har hatt våre uenigheter på turen, blant annet igår kveld. Da sjåfør og kartleser var overbevist om veien tilbake til hotellet etter middag, mens Sunniva mente helt motsatt retning. Det viste seg at Sunniva hadde rett. Det ble en «flott» sightseeing i Avignon. Tilbake til dagen idag. Måtte fylle bensin. Sunniva fant en bensinstasjon langs motorveien. Sjåføren svingte av. For tidlig. Måtte selvfølgelig gjennom en bomstasjon. Sunniva sa vi kunne ta en u-sving i rundkjøringen rett forut. Sjåføren kjørte av for tidlig. Igjen. Havnet ut på en alternativ motorvei med møtende trafikk. Opp i fjellene. Ingen ny avkjøring, absolutt ingen bensinstasjon og en ny varsellampe startet å blinke: Fyll bensin nå. Men altså det endte godt. Vi fikk snudd. Kjørte feil en gang til, men havnet på en lokal bensinstasjon. Hvor vi attpåtil fikk fylt bensin på bilen av en spansk skrukkete mann. Nå skal vi ta natta i Valencia før siste etappe imorgen. Natta alle sammen!  

To etapper unnagjort

Det startet dårlig. Vi pakket og reiste avgårde. Da vi passerte kommunegrensa proklamerte mellomste at hun var kvalm. Heldigvis hadde mora utstyrt seg med sukkertøy som pleier å hjelpe på sånn fiktiv kvalme. Så kjørte vi til Oslo for å ta båten til Kiel. Ble stående to timer før vi fikk kjøre ombord på båten. Da rakk ungene å krangle og gråte så mange ganger, at antall is ble redusert med henholdsvis 2,7 og 13. Vi har nemlig en avtale om at for hver gang de krangler så blir det en is mindre på ferie. Vi presiserte for ungene at de måtte nyte tiden ombord på båten. Nyte muligheten til å gå, løpe og stå. Og bade. Så skulle vi kjøre av båten i Kiel. Jeg hadde lest at vi skulle følge skilting til Frankfurt, mens gubben forsøkte å taste inn dagsmålet, byen Freiburg, på GPS. Vi fant aldri noe skilt mot Frankfurt og GPS viste ikke mindre enn tre byer som het Freiburg. Det endte med at vi kjørte i ring i Kiel, og tapte drastisk på kjøreruta vår. «Flott», sa mellomste ungen ironisk. Det oppsummerte godt. For å komme fram til dagsmålet, ventet nær 80 mil på tysk […]

Ferie!

Sett deg bakover i sofaen i en avslappende stilling. Les, føl og lev deg inn i følgende setting. Se for deg en familie. En familie på fem. Mamma, pappa og tre små. Ungene kan være 9, 7 og 5 år-ish. Se for deg at denne familien skal på sommerferie. Fortsatt er tanken behagelig. Målet med turen er Spania. Sammen med en annen god familie. Tenk deg sol, sommer, strender og spekeskinke. Is, oliven, Cava og fri. Ser du det for deg? Fornøyde barn som leker i vannet, to avslappede mammaer som hviler på hver sin solseng og snakker uforstyrret om livets realiteter. Pappaene smiler i bakgrunnen før de kaster seg uti havet sammen med barna. Så retter du oppmerksomheten tilbake til avreise. Se for deg at familien på fem skal kjøre bil. Til Spania. Gjennom Europa. En bil, tre unger, to voksne. Veien er lang, ungene utålmodige og foreldrene er stresset fordi GPS’ en ikke fungerer ut av Kiel. Føl bilens innvendige stemning idet det fortsatt er igjen en time til lunsjstopp, Ipads er tomme for strøm, halvparten må tisse, kaffen er kald og pappaen tror han har kjørt feil. Visualiser mammaens ansiktsuttrykk når ene ungen for femte gang mister […]

Selvinnsikt

«Jeg er en rolig, avbalansert og tålmodig mamma. Synes jeg selv. Jeg er kjærlig og blir sjelden sint. Jeg kommuniserer godt med ungene mine, roper aldri og er alltid konstruktiv. Jeg håper ungene mine mener det samme» Så skulle jeg teste det ut da. Hva tenker ungene om meg? Jeg filmet, mens de hermet etter typiske utsagn fra meg og pappaen. Jeg forberedte meg på å høre koselige  «jeg er så glad i dere», «så flinke dere er til å rydde». Men denne linja gjentok seg gjennom samtlige filminger: Hæh! Snakk om å få passet påskrevet. Og det er vel ingen tvil om at hun mener meg, tror neppe pappaen noen gang kommer til å bruke ordet «dår». Selvinnsikt.

Den følelsen

Du vet når du har stått opp tidlig første dag i sommerferien fordi mellomste har time hos barnelege. Ungene er trøtte og grinete, og du vet at det blir lang ventetid hos legen. Du lover en is eller skolebolle på cafe etter besøket, du skal bare innom og prøve en bikini til ferien først. Spenningen stiger i takt med tålmodigheten som synker. De snakker, tenker og visualiserer mengder med søt bakst. Så står du der i prøverommet med trang bikinitruse og en pupp på vei ut av den lille overdelen, mens du hører ene ungen skrike «mamma, Elise er borte». Du skifter raskt til vanlig tøy, henger den overvurderte bikinien tilbake på knaggen og prøver å finne eldstemann. Løper rundt i butikken med to på slep som heller vil på cafe. Tiden går, ingen Elise å finne og du oppdager at blusen sitter bak fram. Inni deg skifter følelsen fra avslappet til middels panisk. Du plasserer de to andre på utsiden av butikken med beskjed om å holde utkikk, stå i ro og at cafebesøk avlyses, mens du styrter inn og ut av nærliggende butikker og roper navnet høyt og skingrende. Neste på lista er å rope opp ungen på […]

Bil til salgs

Nissan selges Detaljer Årsmodell: Da minstemann ble født. Km.stand: 120.000 uten motorstopp. Farge: Svart. Fargebeskrivelse: Matt, ikke lenger blank. Ripedetaljer i lakken. Interiørfarge: En gang blå. Nå mer møkkete grå, ispedd skinkeostflekker. Girkasse: Såvidt. Ungene har øvd på å gire. Med og uten clutch. Drivstoff: Diesel. Ikke sett deg inn i regjeringens dieselbil-politikk. Antall seter: 7. Anbefaler ikke å la antall seter styre hvor mange unger du får. Utstyr: Sommerdekk og vinterdekk. Ikke så mye mer. Vi selger bilen vår. Helt seriøst. Vår elskede Nissan. Eller MIN elskede Nissan. Det er ikke noe gæærnt med bilen. Den er svart, sånn kassebilaktig og ganske godt brukt. Vi kjøpte bilen da vi oppdaget at tredjemann var på vei. I panikkens navn. Det var ikke planlagt, verken bilkjøp eller unge. Drømmen om komfort og god plass brast i det sekundet pinnen lyste gravid. Tre bakovervendte seter, dobbeltvogn og stellevesker med bleier og våtservietter nok til å takle den verste storm, utelukket den forholdsvis nyinnkjøpte bilen i garasjen. Det snevret også utvalget av andre biler drastisk inn. Med en ganske lav øvre prisgrense og et absolutt krav om kaffekoppholder for sjåfør, ble det en hard oppgave. Inntil Nissan NV200 dukket opp. Den perfekte bil. […]

Rekk opp hånda!

Det er mange fine mennesker der ute. Mennesker som er fine i kraft av seg selv, ikke på grunn av staffasjen som følger med. Vi er så opptatt av status. Sosial og økonomisk status. Hvem har bestemt at en dyr bil eller en overpriset vindjakke fra Peak Performance gir status? Hvorfor har det blitt sånn? Hvorfor er det viktigere å presentere seg som leder enn omsorgsfull mamma? Hvorfor er det viktigere å fortelle andre at man har gitt penger til et veldedig formål, enn å faktisk ha gjort det? Er vi mer verdt hvis andre vet om det? Gir status mennesket verdi? Det er så mange rare ting vi stilltiende kjemper om. Å være best. Størst. Finest. Dyrest. Noen ganger bruker vi ungene våre også. Skyver de foran oss. Hvorfor kan vi ikke få være helt normale og hylles for det? Hvorfor skal vi pynte på sannheten for å føle anerkjennelse og aksept? Hvorfor er det så viktig å presisere at vi ikke ser på Hotell Cæsar eller leser Se og Hør? Jeg lager derfor et opprop. Et opprop for alle som ikke nødvendigvis har så høy status. Men er vi dårligere mennesker? Er vi mindre verdt? Rekk opp hånda […]

Sommeravslutning

Flau. Du kjenner den følelsen? Den kleine, ydmykende følelsen som dukker opp noen ganger. Den kjente jeg på igår. Vi koste oss på sommeravslutning på skolen. En hyggelig kveld sammen med hundrevis av andre barn og foreldre. Stolte mammaer og pappaer overværte flinke sangere, dansere og stafettdeltakere. Jeg er klassekontakt og skulle selge mat etter underholdningen. Så da tiden kom, stilte jeg meg på plass klar for salgsinnsats. Køene ble raskt lange og vi jobbet så svetten silte for å selge unna pølser og kaker. Opp og ned, fram og tilbake. Full innsats for å få køen unna. Plutselig oppdaget jeg blikket til min kjære gode venninne som sto langt der bak. Hun forsøkte desperat å signalisere noe til meg. Jeg så undrende at hun manøvrerte seg framover for liksom å komme seg raskt frem. Hun nikket diskret med hodet sitt mot brystet mitt og jeg begynte å ane uråd. Kikket bekymret nedover og fikk dessverre bekreftet det jeg fryktet aller mest da jeg oppdaget blikket til Astrid; skjorteknappene hadde gått opp, skjorta var åpen. Rett inn. Så der hadde jeg stått med skjorta på vidt gap, bhen i fritt utsyn og servert, raskt anslått, ca etthundre store og små. […]

Om menn og sånn

Hva er det egentlig med menn? Jeg har en oppegående mann som spiser normalt sunt, trener, leker med ungene, har mange venner og hobbyer. Han tørker sjelden støv og holder seg unna klesvask, som menn flest. I utgangspunktet en helt normalt fungerende familiefar. Men det er altså en ting jeg ikke forstår. Han klarer ikke å kombinere to sammenhenger. Han fikser ikke den klassiske oppgaven «hvilke to bilder hører sammen». Han ser ikke at det er harmoni mellom to enheter. Det er en smule frustrerende, men hvordan lære en gammel hund å sitte? Her følger et utvalg bilder som bevis: Sko og skohylle Solbriller og åpenbar solbrilleskuff Diverse ting og skuffer Ølbrygging og god garasjeplass Nøkkel gjemt nedi lomme og nøkkelholder Klær og krok til klær Som nevnt: Er det mulig å lære en gammel hund å sitte?

Leggedags!

Noen som har tips til hvordan få unger i seng på lyse sommerkvelder? Vi har tre barn som er forholdsvis følsomme for lite søvn. Muligens nedarvet etter mora. De er avhengig av nok søvn, og reagerer hver på sin måte når natta ikke har vart lenge nok. Eldstemann blir uforholdsmessig grinete, mellomste har på mystisk vis plutselige smerter på alle utenkelige steder og minstemann får en ufattelig sterk vilje som ikke er forhandelbar. En enkel dusj på en litt for sein kveld utarter seg stadig. Den ene sitter mest sannsynlig og gråter i et hjørne fordi hun ikke fikk dusje først. Den andre vrir seg rundt i akutte smerter fordi såpen svir. Sistemann, som selvfølgelig fikk viljen sin og dusjer først, er likevel misfornøyd fordi han ikke fikk skru på vannet. Den magiske grensen for å oppnå tilfredse barn er søvn INNEN kl. 20.30. Ikke et sekund over. Det er lettere sagt enn gjort. Uka starter som regel dårlig. Det burde være omvendt. Men helgens fravær av rutiner opprettholdes søndag kveld. Fullstendig på utur serveres middag klokka åtte, kveldsmat klokka ni, og kveldsstell innledes klokka ti. Så går vi på med friskt mot. Mandag skal ungene i seng før åtte, […]

Terningkast 3

Vi har fått i oppdrag å skrive en anmeldelse av et relativt nytt og lite hotell beliggende i en blindgate i et tettsted i Akershus. Utgangspunktet for forespørselen er tildels hyppige klager uten konstruktiv begrunnelse, slik at eierne ønsket en mer formell og dyptgående vurdering. Vi har tatt utgangspunkt i følgende kategorier: -rom -service / kundevennlighet -renslighet -mat Rom Alle rom er fra 2010, altså forholdsvis nytt. Standarden er likevel ikke topp. Det er ikke TV på alle rom, det er ikke kjøleskap med kaldt drikke til enhver tid og det ligger heller ikke karamell eller blomst på puta når værelsespiken har vært der. Sofaene har tusjstreker, spisebordet gaffelmerker og toalettene har løse hengsler. Golvet har riper, kommodeskuffene faller ned og dørhåndtakene er seige og lukter honning. Service / kundevennlighet Det varierer veldig både på service og kundevennlighet. Personalet kunne med fordel gått et kundebehandlingskurs. Klager blir dessverre ikke imøtekommet, og gjestene blir bedt om å ordne opp på egenhånd. Ved rot på rommet blir gjestene bedt om å rydde opp selv, etter måltider må oppvasken bæres ut på kjøkkenet. Det kan se ut til at service er personavhengig, det er nemlig forskjell på den mannlige og kvinnelige delen av […]

Kjære mammapolitiet

Her er jeg. Mammaen dere garantert snakker om. Hun som lar gutten sitte på golvet i butikken og skrike. Mens hun selv, tilsynelatende upåvirket, handler videre. Her er jeg. Hun som gir etter for maset til eldstemann. Lar jenta få viljen sin selv om hun først sa nei. Jeg hører dere snakke. Det er utrolig at jeg kan la guttungen sitte der og skrike, uten å gjøre noe. Jeg hører dere snakke om hvor lite konsekvent jeg er. At det ikke er rart jenta maser, når jeg likevel gir etter. Dere snakker om at jeg lar ungene leke med sverd, minstemann som ikke sier takk, at mellomste er alene hjemme eller at ungene løper barbeint ute før gjøken sier koko. Dere observerer. Vurderer. Tolker. Lar tvilen sjelden komme tiltalte til gode. Jeg leste et blogginnlegg forrige dagen som provoserte meg. Innlegget er delt over 10000 ganger på Facebook, tydeligvis mye mamma-politi der ute. Les innlegget HER Denne mammaen er nemlig streng, men kjærlig. Hun lærer sine barn høflighet, god oppførsel, at de skal si hei og takk, de skal rydde etter seg og smøre egne matpakker. Det er både vanskelig og lite morsomt, men kombinert med masse kjærlighet, har hun […]

Vel overstått 17.mai

Vel overstått! Vi hadde en flott feiring på nasjonaldagen med tog, pølser og is. Nattevakt i forkant gikk bra, jeg var ikke trøtt i det hele tatt. Hadde til og med god tid til å ordne bunader, unger og kake før oppmøte. Samboer serverte kaffe, mens jeg ordnet hår. Under dagen lekte de på egenhånd, kjøpte seg is og pølser selv. Vi voksne koste oss i ro med kaffe og kake. Utpå ettermiddagen reiste vi i familiebursdag. Grillet, skravlet og koste oss. Hipp hurra for en flott dag! …………………………………………….. Løvemamma ber meg (altså samboer) ofte lese korrektur på tekstene, så også denne gangen. Det er lenge siden jeg har ledd så høyt og så lenge. Denne teksten er tydelig skrevet av en som ikke har selvinnsikt. Etter altfor lite søvn. Hipp hurra for 17.mai du liksom. Den kaffen jeg serverte på morgenen var ikke en hyggelig gest, men et desperat forsøk å tilfredsstille en i overkant sur mor. Håpet at kaffen også skulle dempe uhensiktsmessig kjefting og hardhendt fletting. For et eksplosivt sinne! Etter toget ble Løvemamma sittende på en krakk. Ved et bord. Uten mål og mening. Jeg vekslet mellom å stå i iskø, bli med unger på toalettet, […]

Leksetid i sommersol

Ungene kom løpende med lette skritt nedover veien. Jeg så de langt unna, der jeg satt på trammen med kaffekoppen i hånda. Skolen ferdig, sola skinte og lykken lå i lufta. De svingte inn på den nylig ryddede gårdsplassen, og kastet seg rundt halsen min. De spurte etter mat, men jeg minnet om at lekser alltid kommer først. «Jaaaaa» ropte de energisk og løp inn. Konsentrerte og rolige ble lekse etter lekse unnagjort, mens mor tålmodig veiledet i bakgrunnen. De avsluttet den effektive økten med uoppfordret å spisse alle blyanter og rydde i sekken. Så var det tid for lek. Bang! Jeg hoppet høyt i sofaen av lyden. Hadde muligens slumret litt. Husket jeg drømte noe om lekser og effektivitet. «Hallo, mamma» ropte det fra gangen. Uuups, er skolen ferdig allerede, tenkte jeg og funderte på når jeg nå skulle få spist stratosen min. «Mamma, kan jeg dra til Camilla?» «Mamma, jeg er så sulten, kan jeg få frokostblanding?» «Mamma, kan jeg hoppe på trampolina mens du lager mat?» Jeg dro meg i håret, stappet desperat tre biter sjokolade inn i munnen og reiste meg for å møte jentene. «Dere kan ikke gjøre noe før dere har gjort leksene!», gurglet […]

Endelig helg

Jeg sitter på toget. Hurtigtoget. Det kjører ut fra perrongen søndag kveld. Om jeg vil eller ei. Det er bare å stige på, innta plassen. Sekker er pakket, joggesko sjekket, mugne matbokser fra nederst i bagen er vasket, bursdagsgaven ennå ikke kjøpt. Kikker ut på landskapet, toget farer avgårde. Uken er igang. Herfra går det bare fortere. Toget akselererer kjapt. Det raser avgårde. Søndag blir til mandag. Nedbremsing mot stasjonen er like brå som avgang fra. Stoppene er korte. Rekker såvidt alle gjøremål før toget dundrer avgårde igjen. Sekker sjekkes, riktige bøker og permer til rett person. Mandag er utedag med godt skotøy. Gore-tex-skoene ligger våte og bortglemt i vaskemaskinen. Støvlene står kanskje på skolen. De er det hull i. Treningstøy må sendes med fordi noen skal direkte på trening. Vannflaske og håndballsko ligger i treningsbagen. Den befinner seg muligens baki bilen. Eller gjenglemt i hallen. Konduktøren blåser i fløyta. Det pakkes, planlegges og stønnes hysterisk mens vi kaster oss på toget. Ny pitstop tirsdag og onsdag. Bursdag, trening, sykkeldag, gym, svømming, foreldremøte og dugnadskvakt i hallen. Svømmetøyet er ikke vasket, gave ikke handlet inn. Organiserer gavekjøp og skyss med et nødskrik. Rasker med en sykkel idet jeg heseblesende hopper […]

Hvordan holde det ryddig

I anledning andre bloggere som tipser om hvordan man klarer å holde det rent, pent og ryddig i hus, garasje og hage, så hopper jeg også på trenden. Jeg liker å ha det ryddig rundt meg, men jeg har noen hemmeligheter. Her er mine tips til hvordan holde det pent: 1: Lær ungene å rydde vekk yttertøy med en gang de kommer inn døra. På den måten beholder du et ryddig preg i gangen. 2: Det er lurt å ha et rom hvor det er noe lavere terskel for rot. Vi kombinerer dette med et rom vi kan trekke oss tilbake for å lage musikk, utføre yoga eller ganske enkelt ha alenetid. 3: Vær nøye med å vaske klær så fort det blir skittent. På den måten unngår du at det hoper seg opp og blir uoverkommelig. Vær obs på den onde sirkel. Får ikke vasket klær pga ikke plass til å henge opp klær pga rene klær opptar plassen. 4: Lær ungene å akutt-rydde hvis uventede gjester dukker opp. Sokker i bestikkskuffen = strøkent på golvet. 5: Når det gjelder uterommet, så rydder vi bort rot til den delen av hagen vi ikke ser fra verandaen. Ut av syne, […]

Takk!

Tusen takk for alle hyggelige gratulasjoner på 29-årsdagen min. Det har vært en strålende gråværsdag🎉 Så har jeg selvfølgelig ikke feiret 29 år, men 32. Kanskje. Mulig det er 39. Uansett. Det er faktisk deilig å være litt eldre, det er så mange ting som er bedre. Ikke at det nødvendigvis ER bedre, men følelsen er det. Jeg er mye mer avslappet enn før. Både til meg selv og andre. Jeg er ikke like opptatt av at alle skal like meg, eller å gjøre alle til lags. Det viktigste er at de rundt meg har det bra og at jeg trives. Tidligere pustet jeg overfladisk hver gang jeg var sammen med andre. Nå slipper jeg magen løs, og drar den inn kun når jeg ser Aksel Lund Svindal på TV. Hengemagen er et stolt resultat av tre flotte unger, forholdsvis mye sjokolade og lite push-ups. Det er også godt å ha utviklet evnen til å le og ikke gråte, når mellomste lurer på hvorfor jeg har sånne pupper som henger. Før var det krise å gå glipp av en fest. Nå er det bare deilig. Jeg elsker kosebukse og tjukke sokker. Jeg kan til og med reise på butikken i […]

Reisebrev fra København

For en deilig by. Jeg gledet meg til solfylt påske i København. Nyte et glass rosévin i Nyhavn og skue utover byen. Vandre rundt i smågatene, kanskje gjøre et designkupp. Men mest av alt kose oss med wienerbrød, kaffe og avslappet stemning. Lade oppbrukte, filleristede batterier. Jada. Pkt 1: Nyte et glass rosévin i Nyhavn og skue utover byen Å vandre noen ekstra kilometer for at mor sjøl skulle kose seg på en utendørs restaurant i Nyhavn ble kraftig nedstemt. Det ble et innendørs bord på Friday’s med et glass farris. Jeg fikk en viss utendørsfølelse dog, der vi satt i gjennomtrekken fra døra. Pkt 2: Vandre rundt i smågatene og kanskje gjøre et designkupp Hvorfor alle maser om disse smågatene i København aner jeg ikke. Men særlig stas var det ikke. Det nærmeste vi kom designkupp var tre stk billige pennyboard-lookalike rullebrett til ungene. Å bære tre uhåndterlige rullebrett en hel dag i byen, bidrar ikke til god stemning. Det gjør heller ikke utprøving av rullebrett på brostein blant andre påsketurister. Det ble ingen kul vintagejakke på meg, men samboer trøster meg med at i år 2027 skal vi ta turen igjen, uten unger. Da er minstemann 17 år, […]

Hverdagskvinnedagen

Jeg er ingen utpreget feminist, og går ikke i tog på kvinnedagen. Denne dagen er viktigere i andre land der kvinners rettigheter er langt dårligere enn mannens. Jeg mener derfor at det er på tide å bytte ut kvinnedagen i Norge, til en feiring og hyllest av Hverdagskvinnen. La oss kjempe for Hverdagskvinnens rettigheter til en plass i sosiale medier og å føle seg sett og hørt i det offentlige rom. La oss gå i tog for å fronte et godt liv med naturlige lepper uten fyllmasse, et kjøkken uten en turkis, dyr Kitchenaid-maskin og at lykke ikke avhenger av hjemmelaget middag hver dag. La oss vanlige folk med halvlangt, musegrått hår som sover med åpen munn på toget og serverer kjøttkaker med ertestuing fra Toro, få en stemme. Vi skal kjempe for at de som jogger en dag i uken (toppen), smugspiser sjokolade sammen med ungene og aldri har retusjert mellomrommet mellom lårene, få kapre de øverste plassene på blogglisten. La oss kjempe for oss som oppdrar unger i et sammensurium av pedagogiske og upedagogiske metoder, som håndhever bare halvparten av prinsippene og serverer is på en mandag for å få 10 minutter egentid. Som går rundt med bare […]

Hvorfor forvandles jeg til en heks?

 Hvorfor forvandles jeg til en heks når vi har dårlig tid? Jeg anser meg selv som en tålmodig og snill mamma. Selv om ungene mener det motsatte innimellom. Men noe skjer med meg når vi har dårlig tid. Det kommer så brått, jeg styrer det ikke selv og oppførselen henger liksom ikke på greip. Som i helgen. Vi var bedt bort og planla avreise kl 16. Sto fornøyd i dusjen, ungene i badekaret og samboer nesten klar. Oppdager plutselig, gjennom glasset i dusjkabinettet (utrolig nok, for det har tydelig ikke blitt vasket på en stund), at klokken nærmet seg avreise. Med ett går alt i svart. Det er som om noe skjer med meg. Adrenalinet pumper tungt gjennom kroppen. Tålmodighet og ro forsvinner med et knips. Jeg kaster meg ut av kabinettet, skrikende i vilden sky om dårlig tid og hårvask. Sparker toa i badekaret, skylder på samboer som sitter intetanende på soverommet. Ungene måper med såpevann i munnen. Jeg løper rundt. Irriterer meg plutselig over alt. Kjefter på samboer som bruker usannsynlig lang tid på å sette på seg sokker. Løfter unger sprellende ut av badekaret med balsam i håret. Klipper negler for raskt og renser ører altfor hardt. […]

Vel overstått vinterferie?

Vinterferien er over for denne gang. Takk og lov. Hvis det er lov å si. En uke uten faste leggetider, sengeplasser, godtedager eller treningsopplegg kan få den mest hardbarka mamma til å ønske en ny ferie. Uten barn. Neida. Joda. Vi har dessverre ingen hytte på Hafjell, leilighet i Trysil eller feriehus på Sjusjøen, så dette innlegget er til alle dere som har tilbrakt vinterferien hjemme. Vi er ikke overrepresentert i sosiale medier. Det er liksom ikke like stas å poste et bilde av ungene leke med avkappede materialer i møkka bak garasjen. Eller halvveis liggende i sofaen med IPad og røde roser i kinnene fordi de vant krangelen om å se film noen minutter til. Selv om sola er den samme, og ungene er like lykkelige eller sutrete om de befinner seg på høyfjellet eller i akebakken utenfor huset. I dagens samfunn flommer det over av ungdommer og voksne med prestasjonsangst og lav selvtillit fordi det er så høyt press på utseende, kropp og skole. Fordi vi alle presenterer oss selv på best mulig måte på instagram, blogger, snap eller Facebook. Kjenner jeg et snev av dette i vinterferien også? Jeg unner absolutt alle en herlig uke på fjellet […]

Lenge siden sist!

Lenge siden sist. Det er ikke fordi familien har forbedret seg så mye at det ikke lenger er noe å skrive om. For det er det. Men jeg har hatt en lengre pause fra skriving fordi det brått ble stopp. Fordi mamma er syk. Alvorlig. Beskjeden slo bena under meg. Mørkt og vondt. Desember, juleforberedelser og julefeiring uten glimt av lys. Ikke et snev av glede. Nyttårsrakettene som jeg trodde hånte oss fra himmelen. For hva slags inngang til et nytt år sto vi ovenfor? Så satt jeg der en kveld innerst i sofakroken. Trøtt, sliten, med en unge trøstende på hver side. Så sier mellomste: «Mamma, jeg vil til bestemor og spille uno». Det vekket meg. Fordi bestemor har tatt et valg. Hun velger å spille uno og spise kjeks med barnebarna istedetfor å legge seg til i sofaen. Hun ser dusjstolen i dusjkabinettet som en god venn istedetfor å mislike et hjelpemiddel fordi det er en påminnelse om sykdom. Istedetfor å bruke energi på å savne håret som er borte, så gleder hun seg over at shampoforbruket er redusert. Med glimt i øyet. Hun nyter god mat når matlysta er der, og koser seg med et colaglass på en […]

Julebrevet 2015

Julebrevet 2015 Kjære alle sammen! Gulvene skinner, takene er rene og bokhylla renset for støv. Kjøkkenet er skrubbet, badekaret likeså og vinduene glanser seg i sola. Kakeboksene flommer over av deilige smultringer, søt goro og lavkarbo berlinerkranser. Det ble bare tre slag i år, men til gjengjeld har vi laget sjokolade, marsipan, mintkuler, snickers, risboller, konfekt, Rocky road, fudge, jordbærkuler og vaniljecake-pops. I fryseren ligger hjemmebakte rundstykker (grove selfølgelig), medisterkaker og ribbe. Brunosten og juleskinka ble kokt igår, og fløtekaramellene vi lagde med ungene tidligere idag, er pent pakket inn. Julenissen er booket og pakkene ligger klare på boden. Alle i delikat gråpapir med kul hamphyssing. Siden jeg er i rute i år også, kan jeg sette med ned i godstolen. Slappe av med god samvittighet og en kopp varm te for å skrive det årlige julebrevet. Det går strålende med familien vår, og vi lever i sus og dus. Til tross for hektiske og lange arbeidsdager, klarer vi å finne tid til hverandre, ha kvalitetstid med ungene samt verne om egentid. Det er åpenbart at vi også må nedprioritere noe. Det blir ikke trening mer enn 3-4 dager i uken, og vi er ikke like aktive med hagestell lenger. […]

Fordeler med omgangssyken

Det er så mye negativt fokus rundt omgangssyken. Jeg ønsker derfor å fremheve de glemte positive sidene. – Man får ekstremt ren sofa og IPad. Etter skrubb og vask med salmiakk. Du får fjernet mange års kveldsmat, nyklipt gress, ostepop, snørr og melkerester. Både fra sofa og IPad. – Slappe unger gir nullsannsynlighet for hyss. – Man får byttet ut gulvtepper. Teppet er kanskje ikke så gammelt, kanskje ikke så billig heller, men pytt. – Behøver ikke irritere seg eller få klaustrofobisk anfall i kø på desperat Black friday julegavehandling. – Vaskemaskinen oppholdes med sengetøy. Slipper å vaske alt annet. – Behøver ikke bruke tid på, eller anstrenge seg hardt for å lage gourmetmiddag. – Det er innafor å bruke kosebukse. – Det er en akseptabel grunn til å droppe joggeturen. – Det er ikke energi til å krangle eller kjefte. – Matbudsjettet holdes nede. – Samholdet styrkes. Alle ligger sammen på sofaen, telefoner er glemt, sosiale medier likeså. – Lavere utgifter til strøm på oppvaskmaskin pga lite eller ingen oppvask. – Sparer sminke og sminkefjerner. – Slipper endelig unna fredagstaco. Jeg kunne fortsatt i det uendelige. Eller ikke i det uendelige. Må bistå minstemann, han er tydeligvis neste i […]

Juleforberedelser, del 2

I år hadde jeg bestemt meg for at jeg skulle lage en pedagogisk riktig og politisk korrekt julekalender. Jeg skulle ikke la meg påvirke av verken gavehysteri, kjøpepress eller ungemas. Julekalenderen skulle inneholde hyggelige ord eller aktiviteter for hele familien. Den skulle bygge på de fine verdiene jeg ønsker å overføre til barna. At det å være sammen er viktigere enn materielle goder. Den skulle ikke inneholde unyttige plastikkleker som ungene spanderer en halv ettermiddags oppmerksomhet på. Jeg vil nemlig ikke være med på «bruk og kast» mentaliteten i samfunnet vårt. Den skulle heller ikke bestå av kjeks eller godteri. Jeg ønsker ikke å signalisere lettvinte og usunne løsninger. Ungene konsumerer nok sukker i hverdagen. Jeg hadde en visjon om at kalenderen ikke skulle koste mye, og at ungene skulle få gave tredjehver dag. På den måten vil de lære seg å vente, glede seg med andre og virkelig sette pris på det de får. Om jeg skal skylde på tiden, lommeboka, kreative evner, eller mangel på sådanne, er jeg usikker på. Men prinsippene falt. Igjen. Kalenderen er verken korrekt eller pedagogisk. Her er unyttige pakker klare. 24 x 3. Tredjehver dag ble for ambisiøst i forhold til å bevare […]

Nora og den lille blå kaninen

Jeg vil takke alle for responsen på innlegget om mobbing: «det var en gang», som du kan lese her. Et alvorlig tema, men like aktuelt idag som den gang. I forbindelse med det temaet dukket det for noen uker siden opp en bok i posten: «Nora og den lille blå kaninen». En historie om vennskap og ønsket om å høre til. Jeg slukte boka samme kveld og satt igjen med en god følelse. Den mest ivrige leseren av ungene mine, mellomstejenta, leste boka høyt for lillebror. Han var mer interessert i når han fikk lov til å se på filmen om Sabeltann. Tror det hang sammen med litt stakkato lesing kombinert med lovnad om film hvis han ryddet rommet, hvilket han hadde gjort. Men den gjorde veldig inntrykk på leseren. For dette hadde hun vært gjennom. Men fra den andre siden. Jenta vår hadde, sammen med sin beste venninne, gått i barnehagen siden ett-årsalderen. Jentene var knyttet tett sammen. De hadde hverandre, og trengte ingen flere. En dag startet en ny jente på avdelingen. Det ble vanskelig å åpne opp ringen for flere, når det i utgangspunktet fungerte så bra. For de som var i ringen. For den som sto […]

Oppsummering av Halloween og kaste stein i glasshus

Halloween har kommet for å bli. En stund ihvertfall. Istedetfor å klage over en håpløs kommersiell feiring, synes jeg det er viktigere å fokusere på hvordan man kan gjøre feiringen best mulig. For alle. Det tror jeg mange har gjort. Det ble en kjempefin kveld. Så mange flotte barn. Spøkelser, skumle hekser og dinosaurer. Supermenner og zombier. Alle banket høflig på døra og hilste pent. Ingen gjorde knep og absolutt alle takket pent for godteriet. Vi har en lengre vei å gå med egne unger. Vi brukte hele dagen på å snakke om å være høflige og takke. Alle tre var helt enig, og lovte på tro og ære å si høflig hei og takk. Helt inntil det siste øvde spesielt minstemann på dette. Så kom stunden. Mørket falt på, skjelettkostymet, egentlig pysjen, satt stramt rundt kroppen og hele gutten dirret av forventning om haugevis av godis. Rett før første ringeklokke ble trykket på, minner pappaen om alt vi hadde snakket om tidligere på dagen. Så åpner døra seg og ut kommer en hyggelig nabo. Minstemann strekker ut hånda og sier høyt og tydelig: «Få godteri».  

Halloween

Det er oktober, og like sikkert som at det er høst, dukker nå klagekoret om Halloween opp. Igjen. «Det er så voldsomt kjøpepress, handelsstanden utnytter barna, det er for mye godteri og det koster altfor mye.» Halloween er her. Det har blitt en ny tradisjon. Slutt å sutre! Du bør heller være med å påvirke og forme halloweenfeiring til en god og hyggelig tradisjon. Det er ingen unger som ikke fryder seg over å få kle seg ut og spise masse godteri samtidig. Bli med og lage en ansvarlig feiring. Først og fremst må vi være forbilder for barna våre og lære de regler for hvordan man oppfører seg. – Du sier alltid hei og takk! – Du ringer ikke på hvis utelyset er slukket. – Det er ikke lov å gjøre stygge hyss. – Oppmuntre til å unngå de mest skremmende utkledningene. Så må vi sette noen forutsetninger for oss voksne. – Du har ansvar for ungene dine. Kanskje du bør være med å gå runden? – Hvis du synes det er ugreit å sende ungene rundt på dørene, lag en enkel hjemmefest istedet – Lag en åpen invitasjon til hele nabolaget/klassen osv om å gå sammen – Det […]

Ny uke, nye muligheter

Mandag har en egen stemning. En rar stemning. Jeg tvinges til en slags selvransakelse. En oppsummering av forrige ukes dårlige samvittighet. Men det er derfor mandag er så bra. Jeg får mulighet til omstart. Har derfor lagt følgende plan for kommende uke. Trening Ikke noe problem. Kan bare bli bedre, utgangspunktet fra forrige uke var null. Har allerede boostet selvtillit med en treningsøkt før jobb. Riktignok var det på en ergometersykkel hos en lege, men jeg ble faktisk litt svett etter de fem minuttene på sykkelen. Check. Mat Målet for uka er fem frukt og grønt om dagen. Ikke fem sukker og sjokolade. Godteri Ny satsing på avvenning av sukker. Det skal visstnok ikke mange dager uten sukker før suget forsvinner. Jeg spiser derfor opp det vi har i skapet ikveld, så begynner jeg i morgen. Kjefting på unger Hadde dessverre et kjefteutbrudd idag tidlig fordi mascara på en tredjeklassing ikke er akseptabelt. Spesielt ikke når mascaraen på vippene er så tjukk at de går i ett, og alle dukkene har fått samme behandling. Men fra og med tirsdag, skal jeg være tålmodig og sindig mor. Ikke heve stemmen, ikke kjefte. Kjefting på samboer Nesten samme mål, redusere kjefting til […]

God morgen

Det var en herlig lørdag i oktober. Høstens farger strålte mot meg fra vinduet da jeg våknet frisk og uthvilt etter en god natts søvn. Jeg trippet lett ut på badet til en rask dusj før jeg listet meg ned på kjøkkenet. Det er så deilig å nyte en morgen helt alene med en rykende varm kaffekopp. Jeg rakk å lese meg opp på nyheter, legge ny neglelakk og koke havregrøt til barna, før jeg hørte tegn til liv oppe i andre etasje. Etterhvert kom tre unger rolig ned trappa. Ferdig påkledd, håret i hestehale, klare for en ny dag. Frokosten ble servert og vi koste oss alle sammen. For en perfekt start på dagen. Det var drømmen. —————————————- Virkeligheten. Jeg våknet av et hyl som kom nedenfra. Jeg skjøv hurtig bort en fot fra magen min, før jeg løp ned trappa. Nede på kjøkkenet sto en naken unge og lagde suppe med melk, saft og polarbrød. Det rant saft nedover beinet til ungen, derav hylet. Jeg tørket saft, skrudde på kaffemaskin og så i øyekroken at ungen slurpet suppe. Trøtt. Det var blitt liv oppe, så slengte på meg noen klær for å forberede frokost. Kokte egg, danderte grønnsaker […]

Mens du sov

Du kan være verdens mest irriterende. Noen ganger tror jeg du kunne erte på deg en stein. Jeg kjefter, smeller og skriker. Du gjør meg så sint at jeg dirrer. Noen kvelder er det bare godt å få deg i seng. Så i nattens mulm og mørke. Jeg hører det knirker i en seng. Det subber i golvet, noe nærmer seg langsomt. Snart står du foran senga, venter på klarsignal for å krype opp mellom oss. En deilig, varm og myk kropp tett inntil meg. Det lukter såpe og salami. Jeg hører du mumler mamma rett før du sovner igjen. Den jevne pusten din kiler meg på nesa. En lubben hånd har lagt seg kjærlig rundt halsen min. Du er så stille og rolig. Så uskyldig. Jeg tilgir alt. Det finnes ikke et eneste snev av annet enn godhet og kjærlighet i meg. Jeg lurer på hva du drømmer. Jeg klemmer deg mot meg og pakker dyna rundt oss. Sovner sammen. Våkner, det lysner av dag. Jeg ser ned på det fredfulle ansiktet ditt. Prøver forsiktig å vekke deg. Du titter trøtt og irritert opp. Så var vi igang igjen.  

Godt nok

Gjennom jobben min ble jeg introdusert for begrepet «godt nok». Vi vil og ønsker så gjerne det beste av alt, men hvis forutsetningene ikke er tilstede, hva er «godt nok»? I vår streben etter det perfekte liv, skulle jeg ønske at vi hadde lært oss betydningen av dette begrepet. Nettopp fordi forutsetningene ikke alltid er på plass. Enten det er økonomiske hensyn, mangel på tid, ressurser eller kompetanse. Det betyr at det går på bekostning av noe annet. Kanskje noe mer verdifullt. Jeg slår herved et slag for «godt nok». – Når verken tid, evne eller lyst er på plass, dropper jeg å løpe den mila. Så sykler jeg til butikken istedet, og tar en runde på trampolina med ungene (selv om trampolina fremkaller både svimmelhet og ufrivillig vannlating). Treningsopplegg godt nok. – Fancy matpakker med hjerteagurker, utskjærte stjernebrødskiver og linse/bønnesuppe fåes ikke i dette huset. Vi står altfor tidlig opp. Det er ikke aktuelt å stille klokka enda tidligere, for å lage en kunstnerisk lunsj til ungene. Brødskive med leverpostei og en normal rund agurk er godt nok. -Vi henger ikke med på trendy, nye utstyrsanskaffelser med årets farger. Av økonomiske hensyn. Fotballsko arvet fra snill kusine er godt […]

Hva med å være snill?

«Du har jo ikke kontroll på ungene dine, dette minner mer om sirkus enn barneoppdragelse», skrev en mann på bloggen min. Kommentaren kom som svar på innlegget om barneoppdragelse før og etter barn. Joda, noen ganger føles det som et sirkus. Når alle roper mamma samtidig, fra tre steder i huset. Den ene sitter fast i trappegelenderet, den andre trenger hjelp på do og den siste vil ha meg med på fektekamp. Men jeg har kontroll på ungene mine. Ihvertfall nesten. Hva med å skrive en hyggelig kommentar? Istedetfor å trykke en mamma ytterligere ned. Hva med å være litt hensynsfull? Eller hva med den sinte sjåføren. Som viste meg fingeren idet jeg svingte ut i veien. Han måtte bremse, men det var ingen farlig situasjon. Jeg forsøkte å vinke unnskyldende til han, men ble møtt av et sint ansikt og en irritert langfinger. Joda, jeg hadde vikeplikt. Men jeg trodde jeg hadde tid til å skli ut i veien før han kom. Hva med å vinke tilbake og ta imot min unnskyldning. Hva med å være litt snill? «Du må holde styr på ungen din, hun gikk rett på meg», sa en sur dame til meg forrige dagen. Vi […]

Å trenere

Definisjon på trenere: «forhale, forsinke, hefte, hemme, holde igjen, holde tilbake, oppholde, sinke, trekke i langdrag, trekke ut, utsette» Jeg var voksen før jeg visste hva ordet betydde. Men betydningen av ordet i praksis hadde jeg ingen anelse om før jeg fikk barn. Nå har jeg fått barn som hver for seg kunne vunnet Oscar i trenering. Og den absolutte vinner går til størstemann. Med lakenskrekk. Hun innleder trenering rett etter kveldsmat. «Bare 5 minutter med IPad?» bønnfaller hun med bedårende øyne. Det gjentar seg helt til mammaen ikke synes øynene er spesielt bedårende lenger. Heller irriterende. Det er da det starter for fullt. Først kan ikke Ipad’en skrus av. Hun trykker og trykker på hele skjermen, men filmen fortsetter på mystisk vis. Så er det noe galt med dekselet. Det kan ikke lukkes. Vrir og vender i alle retninger. Når det endelig lukkes, må skjermen rengjøres. Og da skrur filmen seg på igjen. Det er visst noe med den antistatiske kluten, påstår hun. Overtales tilslutt å legge IPad til lading. Men ladekabelen er også meget vanskelig å få på plass. Og forby at noen voksne tilbyr hjelp. Da går det for raskt. Så skal hun opp på badet. Helt […]

Kjære foreldre

  Om mobbing. Mobbing skjer overalt. På lekeplassen, skolegården, klasserommet, skoleveien, SFO, i bursdagen, på nett eller i nærmiljøet. Det er mange ytringer omkring temaet. Det er viktig og det engasjerer. Det snakkes og blogges. Statuser oppdateres. Om skolen, om læreren, om rektor. Noen må gå! Om manglende rutiner, om for liten tid Om manglende vilje til å ta tak. Om for liten kompetanse, om for få ressurser. Om ansvarsfraskrivelse. Så snakkes det om kommunen. Hvem er ansvarlig? Om konsekvenser og dårlig prioritering. Om vinglende og lite tydelige politikere. Om svak ledelse. Om manglende forståelse og viktige posisjoner for langt unna. Men jeg savner noe. Det viktigste. Den største ressursen for mobbeofferet, mobberen eller observatøren. Forelderen. Hvor er JEG? Hvilket ansvar har JEG? Hva gjør JEG? Hva slags rollemodell er JEG? Hvor engasjert er JEG? Hvor ofte stiller JEG opp? Det er viktig med konstruktiv kritikk når det er berettiget. Det hender at systemer feiler. Eller ikke er gode nok. Men jeg må se meg i speilet. Først og fremst.    

Savner du livet før barn?

Livet har blitt annerledes etter å ha fått tre barn, men savner jeg livet før? Søndagsfrokosten Før barn: Våkner uthvilt, sulten og klar for en lang, god frokost. Dekker pent på bordet med levende lys, mens eggene koker og teen trekker. Varme rundstykker venter tålmodig mens grønnsakene skjæres og danderes på eget fat. Sitter til bords og nyter en deilig, daff søndagsfrokost. Etter barn: Tre uthvilt unger våkner og krever mat umiddelbart. Rykkes opp av senga. Altfor tidlig. Vurderer å steke ciabatta, men det er neppe ro lenge nok. Pålegg slenges på bordet, sammen med servise og kniver nok til å servere resten av nabolaget. Setter oss til bords. Må opp og hente kaffe, salt og tørkepapir før første brødskive er smurt. Forer på tre utålmodige unger. Førstemann vil ha ny skive idet sistemann har fått sin mat. Sånn gjentar det seg. Drikker kald kaffe og spiser skalker med tørr leverpostei. Telyset var tent, men noen blåste det ut over gulosten. På fest Før barn: Dusj. Pynt. Fest. Etter barn: Dusj. Smøre knekkebrød til unge. Dusje pånytt pga makrell i håret. Pynte og sminke to unger. Pynte seg selv, mens fletter håret på størstemann. Skifte antrekk på grunn av mascara […]

I disse valgtider

Vi har gjennomført valg. Familievalg. Etter en periode med utydelig ledelse og mye krangling internt, bestemte vi oss for å gjennomføre valg. Familien har tradisjonelt vært splittet mellom rødt og blått. Så også denne gangen. Det er de minste som beveger seg på høyresiden. De kjemper hardt for frihet for det enkelte individ, fri konkurranse og lite offentlig regulering. De har gode argumenter og hevder til stadighet: «Jeg vil klare sjøl». De ønsker minst mulig regulering når det gjelder lørdagsgodis, leggetider og IPad-bruk, og står hardt på for individets rettigheter. De er faktisk villig til å gå så langt som å skrike høyt, eller kaste seg urimelig ned på bakken på offentlige plasser. Venstresiden i familien består av den voksne delen. De har motstridende ønsker ift høyresiden, noe som gjør samarbeidsklimaet i perioder vanskelig. Venstresiden mener at staten bør lede styringen av økonomien i samfunnet og at tilbudet av velferdsgoder skal være et offentlig ansvar. De er, som høyresiden, villige til å gå langt for å kjempe for egen overbevisning. Hvis høyresiden er villig til å skrike, gråte eller trampe hardt offentlig, så kan venstresiden kjempe med samme mynt. Blokkene har stått steilt mot hverandre, men har nå kommet til […]

Oppskrift på å mislykkes

Etter å ha vært mamma i snart ni år, med jobb, hus, hage, bil. I et heseblesende tempo. Så har jeg kommet frem til følgende suksess-faktorer for å møte/stange/stupe/berøre den berømte veggen. Forvent mye av deg selv Planlegging, kontroll, effektivitet, mestring, samvittighetsfull og fleksibel. Sett deg mål om at morgenrutinene skal gjennomføres prikkfritt med glade, rene barn som kler på seg frivillig, som spiser frokosten raskt og effektivt, før de spretter ut i bilen. Gjør en kranglefri og optimal avlevering, før du yter maks på jobb. Forvent en topp ettermiddag, med lekser, fotballkamp, hjemmelaget middag med ferske råvarer og saus fra bunnen av. Kvalitetstid med barn og pedagogisk riktige leker før du lager en god leggestund. Etter at barna er lagt tar du en lengre joggetur i frisk luft, før du tar en styrkeøkt i garasjen. Ta en dusj med hårkur, og sett deg ned med hjemmekontor for å gjøre mer jobb. Vask noen maskiner med klær innimellom. Finn tid for avslapning på sofaen. Avslutt kvelden med en sunn og grønn te mens du pakker sekker, legger frem tøy og lager fancy matpakker med utskjærte agurkhjerter. Les ekspertråd og følg disse Les alt du kommer over om barneoppdragelse, kosthold, trening […]

Som vi koser oss

Tacokveld «Nå skal vi kose oss», sier jeg og plasserer tre handleposer på kjøkkenbenken. Helgehandelen er unnagjort, og det bugner av ingredienser til tacoen. Jeg vet ikke hvorfor jeg sier «nå skal vi kose oss». Idet jeg sier det høyt, reverseres betydningen på en merkverdig måte. Unger har en tendens til å bli akutt sultne idet de får øye på en handlepose eller ordet mat opptrer i en setning. De blir altså så akutt sultne at de ligger og vrir seg slangeaktig på golvet, og har såvisst ikke tid til å vente på noe stekt kjøttdeig. For å bevare husfred og et håp om at kosen skal bestå, får de utdelt hvert sitt vente-knekkebrød. Det er heller ikke sånn at taco er raskt å lage. Det skal skjæres, hakkes, stekes og rives. Ungene liker hver sine grønnsaker, og har ulike preferanser innen kryddernivå på kjøttdeigen. Vente-knekkebrød nr to må deles ut. Den koselige tanken om å lage mat sammen, sank proporsjonalt med det stigende sultennivået. Akkurat idet jeg er ferdig med å skjære agurker, minstemanns tacofavoritt, begynner sistnevnte å hyle høyt. Han har oppdaget at jeg har fullført agurkoppskjæring. Det skulle jeg aldri gjort. Uerfarent. Han gråter utrøstelig, og det […]

Min kveld

Idag har jeg planlagt en rolig kveld i sofakroken med en god bok. En etterlengtet fristund med Jo Nesbø. Barna er lagt, samboer sendt avgårde og sjokoladen ligger klar. Kvelden er min! Setter på en kjele med vann for å lage te. Ser at koppen min ikke står i skapet, den er i oppvaskmaskinen. Som er ren. Rydder ut av den, mens tevannet koker opp. Koker over. Må hente en klut på vaskerommet. Der oppdager jeg at vaskemaskinen er ferdig. Henger likesågodt opp den, og setter på en ny. Går til kjøkkenet uten klut. Tilbake for å finne klut på vaskerommet og nytt tørkepapir på boden. Tørker opp vannet, lager meg te, og bærer alt bort til sofaen. Litt for mørkt til å lese. Skrur på mer lys, henter samtidig telys for å lage god stemning i stua på kosekvelden min. Faller ned i sofaen. Spretter opp igjen. Har aldeles glemt bort joggeskoene som står ute, våte etter vask. Mellomste skal ha natursti imorgen, kan ikke dure rundt i skogen med rosa ballerinasko. Henter joggesko, setter på skotørrer. River med meg en haug rene klær på vei tilbake, bretter og forsyner bort. Sånn, nå. Tilbake til sofaen. Kjenner at teen […]

Bloggen

Løvemamma-bloggen ble unnfanget og født for ikke lenge siden. Jeg hadde så mye på hjertet at jeg ikke lenger kunne spamme ned Facebook-profilen min med lange utredninger og tankerekker. Det er derfor veldig hyggelig om enn overraskende at så mange leser bloggen min. Ekstra morsomt er det at så mange også liker og kjenner seg igjen i det jeg skriver. Jeg har en agenda med bloggen. Jeg brenner for å lage en motsats til det perfekte, uoppnåelige livet som sosiale medier framelsker. Jeg vil fortelle om hverdagen og livet til en familie på fem som lever bortenfor de rosa skyene. En familie, bittelitt misunnelig på de som svever der borte, men som er realitetsorientert. Og derfor ønsker å vise fram hvordan livet fungerer utenom de rosa skyene. Der hvor de fleste andre oppholder seg. Den andre saken jeg brenner for er å fortelle om familien vår og livet med et funksjonshemmet barn. Det går nemlig helt fint! Vi har våre ned- og oppturer, akkurat som alle andre. Om nedturene våre er tøffe, så er oppturene tilsvarende fantastiske. Om jeg beroliger andre med bloggen kan muligens diskuteres. Mest sannsynlig skremmer jeg vekk potensielle tre-barnsforeldre med beskrivelser av hysteriske butikkbesøk og ekstremsportskiturer. […]

Vi trenger rufsete prinsesser

Så er det denne fotballfrue igjen. Denne gangen på forsiden av Det Nye med rompa bar. For å, sitat: «Vise unge kvinner at man ikke trenger å ta seg selv, eller livet, så høytidelig til enhver tid». Kjære lesere og tilbedere av den flotte fruen. Den spretne rumpa er også et retusjert bilde av virkeligheten. Å påstå at hun ikke tar seg selv så høytidelig ved å vise fram en perfekt, bruntonet, cellulittfri rumpe, er selvmotsigende. Hvis hun skulle bevist at hun ikke tar seg selv så høytidelig, skulle hun tatt et bilde av seg selv i kosebukse og fleecejakke i sofaen. Med ene hånda i ostepop-bollen og den andre med pekefingeren rettet mot en umulig unge. Det hadde vært troverdig. (Ps jeg har på meg fleece fordi jeg fryser, og størstemann har faktisk tømt et glass med vann i hodet på mellomste fordi hun tok en slurk) Hun går rundt en hel dag i en storby ikledd tynne stilettheler. Kilometer på kilometer med brostein, singel og kloakk-lokk. Så naturlig. Sist jeg brukte stilettheler var i et bryllup for en måned siden. Med varierende grad av eleganse. Da jeg skulle gratulere foreldrene, sank skoene grasiøst ned i gresset. Jeg skred […]

Kontraster

Vi står overfor en humanitær krise. Langs veien, i parker, ved jernbanestasjoner og på kaier finnes utmattede mennesker på flukt fra krig og nød. Ser grufulle bilder på nyhetene som gjør enorme inntrykk her jeg sitter i sofaen og gumler nøttemix og drikker kald farris. Bilder av den døde gutten som ligger i vannkanten gjør så inderlig vondt. Langt inn i sjelen. Det er så vondt at jeg ikke klarer å se. Tvinges inn i hverdagen igjen. Tar med meg minstemann på lekebutikken. Han er bedt i bursdag. Står forventningsfull foran lekehylla og lider valgets kval om han skal kjøpe spiderman eller en bil med ekte tute. Leser debatter hvorvidt Norge skal ta imot desperate flyktninger eller om vi skal hjelpe de der de bor. Mennesker som er så desperate at de heller velger en uviss framtid på en utrygg, farefull og dødelig vei, enn å bli værende i hjemlandet. Scroller ned til neste artikkel. Til den urettferdige eiendomsskatten. Som rammer de svakeste. Den skatten som utgjør noen promille av boligverdien. Den boligen med to bad og soverom til hvert familiemedlem. Med steinbelagt oppkjørsel og veranda foran og bak. Nyhetene toppes med et sørgelig bilde av en enslig sko som […]

Høst

Sitter i sofaen under et teppe med beina trukket godt oppunder meg. Stua er dekket av et stemningfylt, skinnende lys fra alle telys som er plassert rundt omkring. Varmen fra peisen brer om seg, og det kalde høstmørket utenfor vinduet må vike. Høsten er fantastisk. Deilig inne, men så vakkert ute. Det er som alle farger fødes på ny, og naturen eksploderer i rødt, oransje, gult. Jeg lar meg imponere atter en gang over alle fargene. Kjølig, blå himmel mot en stadig mer rødmende eik. Å suge inn frisk høstluft må være lykke på jord. Så fantastisk det er å bo en plass hvor vi kan oppleve fire årstider. Stoooooooooooooooooooooooooooooopp Høst. Våte, grisete og svarte gummistøvler inn i huset. Små føtter som glemmer seg bort. Løper inn på kjøkkenet og etterlater seg en sti av møkk og sikkert hundebæsj. Regntøy som kastes på golvet med tusenvis av sandkorn som bare venter på å tørke. Så kan de drysse pent ned på golvet til irritasjon og forargelse. Vått tøy i sekker, poser og noe gjemt og glemt der under en hylle. Full vaskemaskin som ikke klarer å ta av for all hvitvask, kulørtvask, ullvask, 30 gr vask, 60 gr vask. Opphopning […]

Er forholdet i fare?

Kjære VG Takk for at dere gjorde meg oppmerksom på dette. Jeg visste ikke at forholdet vårt var i fare, men etter å ha lest artikkelen så stemmer nok det. 1: En eller begge kjenner seg ensom i forholdet Ja, stemmer. Vi synker ned i hver vår ende av sofaen. Utslitte etter dagens gjøremål, lever i hver vår avslappede verden. Han ser fotball, jeg en intetsigende B-kjærlighetsfilm. Deilig, ingen konversasjon, etterlengtet egentid, men tydeligvis ensomt. 2: En eller begge begynner å vende oppmerksomheten utover Ja, stemmer. Altså vi har begge behov for å se noe annet enn hverandres tryner i det daglige. Takk gud for at vi ikke jobber sammen! 3: Du/dere tviler på følelsene for hverandre Ja, jeg tviler ikke engang. Når han for attende gang «glemmer» å rydde ut av oppvaskmaskinen, legger alle skitne klær oppå lysestakene på badet eller maser om at han ikke har rene boksershortser igjen, da er jeg ikke i tvil. 4: Dere har tilbakevendende konflikter. Ja, se ovenfor. 5: Forholdet krever mer enn du/dere får Ja, stemmer. Når jeg har kjøpt en 200 grams melkesjokoladeplate, og jeg har lyst på hele, så må jeg likevel nøye meg med bare halvparten. 6: Dere snakker […]

Framsnakking

Tenk at et lite blogginnlegg om Nav kan spre seg med de tusen vinder og forårsake så mye negativ oppmerksomhet. Det var aldri min hensikt å starte en svertekampanje. Jeg ønsker å gjøre opp for meg. Jeg vier herved dette innlegget utelukkende til framsnakking. Kjære Nav, takk for at dere lytter og tar grep. Dere skal vurdere å endre ordlyden i brevet vi fikk. Det vitner om engasjement og at dere bryr dere om brukerne deres. Hvis dette etterhvert betyr at vi får beholde stønaden uten å dokumentere jevnlig at vår datter fortsatt har et hjelpebehov, så er det fantastisk. Vi er uansett glade for den hjelpen vi har fått, og den hjelpen vi kommer til å få. Kjære mannen i gata. Ja, du som gir respons til datteren min. Du som svarer hei når hun hilser blidt og imøtekommende. Takk for at du ser henne og smiler tilbake. Det betyr mye for jenta, men kanskje enda mer for en sår mamma i bakgrunnen. Kjære Facebook-venner. Så deilig det er med positive tilbakemeldinger. La oss fortsette å bygge hverandre opp og gi hverandre gode hilsener. Takk for at dere veier opp for det nett-troll bryter ned. Kjære kjøpmann på butikken. […]

Skolestart 

Alle jeg snakker med for tiden sier at det er så godt med skolestart og komme tilbake til hverdagsrutiner igjen. «Joda», jeg nikker halvhjertet, mens jeg går gjennom siste dagen i hodet.  Klokka ringer lenge før seks. Umenneskelig. Slumrer, mens jeg synes synd om meg selv. Tenker misunnelig på alle andre. Vurderer å si opp jobben, så jeg kan bli hjemmeværende husmor. Rart at den tanken dukker opp hver morgen når klokka ringer. Oppdager at det ligger en unge og fire barbiedukker ved siden av meg. Skjønner umiddelbart at ungen blir en utfordring å få opp.  Innleder vekkeprosedyre. Det går skikkelig dårlig. Førstemann står opp, går og legger seg på boden. Sovner pånytt. Andremann våkner fint, men oppdager straks at det ikke går fint likevel og surner. Krever ekstrem varsom tilnærming heretter. Sistemann som ligger i koma i senga mi, dras ut over sengekanten og blir liggende med beina på utsiden. Fint. Akkurat det jeg trenger. Tre hjelpeløse barn. Synes fortsatt synd på meg selv.  Får etterhvert stablet tre unger på beina med varierende grad av tilfredshet. Den ene har jeg visstnok klora på lillefingeren, så han klarer ikke gå. Etter umorsom påkledning, sutring over at yoghurt er slutt, diskusjoner […]

Festforberedelser før og etter barn

Forberedelser til bryllup med barn Perfekt start på en deilig, rolig morgen. En varm oppkvikkende kaffekopp mens jeg koser meg med favorittbladet.   Nyter en lang og god frokost med lyden av fuglekvitter i det fjerne.     Rekker ikke å trene idag, men det kan jeg la være med god samvittighet.     Har planlagt et avslappende skumbad mens jeg kurer håret.       Har god tid til å legge sminke og sette opp håret i en enkel knute.     Setter på kjole og smykker tilslutt. Da er det ingen fare for at jeg drysser pudder på kjolen.       Er klare i god tid, og durer sakte avgårde mot kirken.    

«Ungene skal sove hele natten i egne senger»

Vi har alltid ønsket oss barn som sover hele natta i egne senger og bestemte oss derfor før vi fikk barn om være prinsippfaste på soverutiner. Første barnet kom og sov hele natten gjennom bare noen dager gammel. For en unge, for noen foreldre. Lett match. Så kom mellomste ungen. Kolikk, RS-virus og astma. Lege og helsestasjon. Naprapat og osteopat. Dro til healer, forsøkte annen alternativ behandling. Kontaktet søvnterapeut og betalte 800 kr for 15 minutter på telefon. Lagde lister, kartla rutiner, knadde på alle ledd. Første gangen ungen sov hele natta, var hun 2 år og ble gynget i søvn på Kielbåten. Dessverre gynget den samme båten oss andre inn i sjøsyke. Så kom tredjemann og soverutiner ble enda viktigere og enda vanskeligere. Alle SKAL i egne senger, alle SKAL sove hele natten. Vi har løpt maraton gjennom natta for å følge unger tilbake til sengene sine. Var det ikke ene, så var det den andre. Eller to på en gang. Som vi har kjempet. Mange kamper, mange metoder. Så endelig. En løsning. Nå har de prinsippfaste barna etter lang tids kamp vunnet. Vi overgir oss. Igjen.

Siste kveld 

Her sitter jeg. Siste kveld på siste dag av ferien. Jeg samler krefter, girer opp tålmodighet og lader motivasjonsteknikker. Jeg lytter til våkne unger oppe. Klokka er snart ti. Vi skal opp 05.45 imorgen. 05.45. For første gang på sju uker. Den ene leker tydeligvis med dukkene jeg gjemte i boden for en time siden. Den andre synger for tredjemann. Teller sang nr 37 nå. Har vært gjennom kjefting, løfting tilbake til sengs og truing med godisforbud for alltid. Nytteløst. Kliss våkne. Angrer igjen, som etter hver ferie, at vi ikke snudde døgnet tidligere. Jeg forbereder meg mentalt på vekking. Har utstyrt meg med hørselvern og skal drikke mengder med kaffe før og etter. Hvordan trøtte, sure, grinete feriemodusbarn skal våkne når de nettopp har glidd inn i sin dypeste søvn. Hvordan vi skal komme til enighet om klær, hurtighet på påkledning og at genseren er bakfram. Og frokosten? Hjelpes. En hel sommer med corn flakes og sjokoladepålegg. Så rett tilbake til leverpostei og grovbrød for kresne bortskjemte unger. At alle skal sitte rene, pene, mette og ferdig pakket i bil kl 06.57 imorgen, er akkurat nå over min fatteevne. Så her skal det nytes et glass rødvin, roe nerver […]

Å leke med barn

Jeg har lekt på golvet med dukker sammen med ungene i snart ni år. Jeg har vondt overalt, og har dessuten prøvd meg på alle triks i boka for å slippe unna. Jeg er glad i ungene mine. Så dette er mest sannsynlig ukorrekt og svært lite pedagogisk å innrømme. Men jeg synes det er litt kjedelig. Og så får jeg vondt i knærne. Jeg har derfor laget en liste til meg selv med tips og råd til hvordan gjøre leken mer morsom eller eventuelt hvordan slippe unna. Spille spill på X-box: Det er ulidelig å se minstemann forsøke å fange mynter. Han treffer ALDRI. Sklir unna hver eneste gang. Utrolig irriterende å se på. Kroppen rister og hendene mine sitrer etter å ta over håndkontrollen for å hjelpe han. Men han «klarer sjøl». Jeg orker ikke spille med den ungen. Det er en tålmodighetsprøve uten sidestykke. Derfor har jeg utviklet en unnskyldningsfrase: «Jeg vet ikke hvordan jeg setter i kontakten til x-box en. Det er en spesiell kontakt som bare pappa kan». Leke med dukker: Jeg kan leke med dukker, men da må vi leke teselskap. Og servere noe som er spiselig, for eksempel kjeks. Jeg kan ikke kle […]

Hytteturen

Utdrag fra rosablogg: «Jeg så de fantastiske fjellene reise seg mot himmelen der vi kjørte oppover dalen. Vi hadde pakket enkelt for å tilbringe harmoniske dager på en hytte sammen med en fin familie. Det ble en deilig tur. I ett med naturen. Vi nøt god mat og fellesskapet med hverandre. Hytta lå avsides til utenfor dekning og det var deilig å bare være sammen. Uten forstyrrelser av elektroniske elementer. Vi hadde kvalitetstid med barna og etterlengtet voksentid med god mat og drikke etter sengetid. Det ble en fantastisk tur!» Fra løvemammablogg: Vi kjørte oppover til fjellet med angst i hjertet. Bilen luktet svidd og en rar lyd dukket opp nå og da. Vi konkluderte med at det sikkert satt fast en kvist et sted. Utsikten oppover dalen var nok fantastisk, men sjåføren var mer bekymret for lukta enn utsikten og mora satt bakover for å megle, dele ut vann og ta ut tyggis fra hår. Vel framme på hytta ble vi møtt av et hyggelig vertskap som hadde laget en stemningsfull mottakelse med levende lys og ferdig middag til barna. Men planen om å nyte en bedre middag for voksne etter at ungene hadde sovnet, raknet fullstendig. For det første […]

Kjære mamma, her er vår versjon

  Mamma, angående det du kaller rot: Altså, det er ikke rot. Når vi leker bryllup med barbie, så må vi ha med alle 17 barbiedukkene. Vi må ha gjester, forskjellige kjoler og vi må ha kopper med vann. Fordi der kan de vaske seg. Vi må også bruke golvet i tre rom, fordi det er liksom et verdensrom. Vi kan ikke rydde opp verken legoen eller de 38 bamsene først, fordi de har skole såklart. Mamma, når du blir sint og skriker hissig «Nå må du høre: KLE på deg, ellers får du ikke være med til bestemor og bestefar». Altså, jeg hører det du sier, men jeg har lyst til å lese ferdig boka først. Jeg får nemlig helt sikkert være med til bestemor uansett. Jeg tror det heter en tom trussel. Mamma, når du løper rundt på butikken rød i fjeset og kjefter på oss fordi vi maser: Sjansen er mye større for at vi får en is, hvis vi maser mange ganger. Tror det kalles erfaring. Mamma, når du stresser rundt tidlig på morgenen for å rekke å levere oss før jobb: Jo mer du løper rundt og roper med klærne flagrende rundt deg og håret […]

En helt!

Det finnes så mange sure mennesker der ute. Er det rart det blir krig i verden? Siste dagene har jeg opplevd mye rart. Vi har en liten sommerhytte på en gammel campingplass. Forrige dagen ankom vi hytta, og parkerte langs veien så nær trappa opp til hytta som mulig. Men det skulle vi visst ikke gjort. For den plassen tilførte naboen på andre siden av veien. Han kom trampende bort og overhørte fullstendig vårt forsøk på å si hei. Han var mer opptatt av å gjøre hevd på parkeringsplassen vi hadde tatt. Kona sto bak og så enda surere ut. Vi flyttet bilen ydmykt, men lot selvfølgelig ungene bråke og krangle så høyt de ville etterpå. Senere på dagen nede i byen, kom det en klovn dansende mot oss med ballonger i hendene. Han ler mot jentene og gir de hver sin ballong. Jentene tar gledestrålende mot «gaven». Men klovnen skal selvfølgelig ha penger for ballongene, og da jeg rister på hodet og ber jentene levere tilbake ballongene, blir den lite barnevennlige klovnen sur. Altså sur! Han snøfter høylytt, og mumler ett eller annet på et språk jeg heldigvis ikke forstår. Eldstemann er et sosialt vesen, og har få sperrer. […]

En frustrert frues ferietanker

Jeg leste et sommerintervju av en værdame i et eller annet magasin forrige dagen. Noen kjappe og enkle spørsmål. De perfekte svarene hennes irriterte meg like mye som manges Facebookliv. Det var klipp og lim fra Google-treff på «hvordan fremstå vellykket». På spørsmålet om å beskrive sine middagsrutiner, svarer hun: «da setter jeg en deilig og sunn fiskemiddag inn i stekeovnen. Mens vi venter, nyter barna og jeg en grønnsakssmoothie og snakker sammen om hvordan dagen har vært». Hun svarer videre: «Jeg er i god form, trener variert og regelmessig. Men det går aldri ut over barna». Blæh. Sånn er det overalt. En åpenbar trang til å fremstille seg selv best mulig. Instagram. Det første bildet jeg åpner på instagram er av en hvit delikat stue med stoler fra Arne Jacobsen og en designerlampe i ene hjørnet. #harmoniskhjem #fyllkommenlykke #perfekthjem #tidtilbarna Fra neste bilde lyser en middagstallerken mot meg med fiskesuppe og noe grønt, friskt og kjempesunt. #perfektmiddag #fiskminst5dageriuka #hjemmelaget #bestfordeminste I nyhetsfeeden på Facebook dukker de sedvanlige bildene av spreke, svette kropper, vindrikkende venninnegjenger i høye heler og bildet av familien med 4 velkledde barn sittende rundt lunsjbordet med krabber og reker. Bildene kommer fra samme person som selvfølgelig […]

Det er meg og Fotballfrue ass

Jeg har vært inne på bloggen til Fotballfrue for å få litt inspirasjon. Nå vet jeg hva jeg skal skrive om slik at jeg får flere lesere på bloggen. Det handler om å legge ut bilder av hverdagslivet og beskrive situasjoner, her og nå Tid for avslapning. Nå koser jeg meg virkelig i ettermiddagssola. Sitter helt avslappet i naturlig stilling. Har en deilig, myk topp fra VeroModa på meg. Jeg nyter en kaffe. Eller jeg nyter første svelgen av kaffen. Så mistet jeg balansen. Uansett så måtte vi stenge tre unger inne i stua for å få tatt bildet. De  ville nemlig også klatre på rekkverket. Så er det tid for trening. Tror jeg. Planlegger å løpe en lengre runde. Skal bare henge opp klær først. Tror jeg må velge en litt kortere runde. Og så får vi besøk. Rekker muligens ikke å trene. Må se an. Håper uansett dette kan motivere andre til å begynne å trene. PS har ikke dratt inn magen. Bare litt. Tid for lett kveldsmat. Nydelig salat, og jeg skal unne meg banan til dessert. Har bare «rasket» sammen noe fra kjøkkenhagen. Posen fra Maarud skal spares til jul.   Deilig å tilbringe kvalitetsstid med […]

Hvorfor han er fra Mars og hun fra Venus

  Familie X skal reise på to-dagers ferietur, med forberedelser som kreves. De må avgårde innen et gitt klokkeslett.  Her er historien fortalt fra mor: Vekkerklokka ringer ganske tidlig, det er deilig å beregne god tid. Går i dusjen mens resten sover. Eller sov. Tre unger kommer tuslende etter meg. Vi dusjer sammen, alle fire. Litt trangt. Får heller ikke vasket håret som planlagt. Uansett, kler på oss klær som ligger klare fra dagen i forveien. Kofferten er ferdig pakket til unger og meg. Har spart plass til pappaens klær. Ordner istand frokost samtidig som sminker meg, fletter håret på jentene, megler om en banan og forsøker å vekke faren. Stresser litt. Skynder på unger, går ut med søppel og henger opp vask fra vaskemaskin. Det kan jo ikke ligge der i flere døgn. Kaster i meg kaffe, finner en kosebamse og rydder opp frokost. Må visst ta ut av oppvaskmaskin også. Leter frem to unger som leker gjemsel, mens drar ut kontakter i tilfelle tordenvær. Knyter lisser, knepper knapper og børster samtidig ut grus fra gangen. Hører at bilen starter. Kaster oss i bilen. Phuu, vi rekker det! Historien fra far: Slumre. Slumre. Slumre. Ser på klokka, kan slumre litt […]

Hullete strømpebukse

Dette hendte i vinter: «Jeg skal bare stikke en tur på butikken», roper jeg inn i stua (angrer med en gang ordene er sagt, skulle ha sneket meg avgårde). «Jeg vil være med», hyler 3 møkkete unger.  «Nei, nå skal jeg reise alene», svarer jeg. 5 minutter senere sitter alle i bilen. Jeg øver meg på å være konsekvent.   Kommer inn i butikken, og kikker beundrende rundt meg: Søte, fine jenter med kåper og matchende kremhvite luer. Tøffe rene gutter med marius-genser, olabukser og mørkeblå Reimavotter. Skinnstøvler på beina. Jeg tenker umiddelbart: A: Hvorfor dro jeg ikke alene? B: Hvorfor kan jeg ikke bare bruke litt mer tid på bekledning før jeg drar?   Jeg ser på den ene ungen min. Røde strømpebukser med hull på kne, rosa jakke og 10-kroners vante fra Europris på hånda. Bare en vante, ingen lue. Unge nummer to har riktignok Reima-lue, men snørret som henger under nesa overskygger lua. Den lilla jakka som burde vært ren etter en nylig omgang i vaskemaskin, er brukt som lommetørkle. Under jakka har hun 3 skjørt. Siste ungen durer rundt i butikken med parkdress og cherrox. På feil bein. Lua har han «tatt på sjøl». Knytinga henger […]

Varselbrev om ferieavvikling

Jeg ønsker med dette brevet å opplyse og advare familie, venner, naboer og tilfeldig forbipasserende om at vi idag starter ferie. Hvilket innebærer at det noen uker framover kommer til å svinge kraftig hva humør angår. Jeg ber herved om forståelse for ulik type oppførsel, men forventer det ikke.  Første ferieuke er unger alene med pappaen. Ordet ferie har en klang av frislipp og unntakstilstand for ansvarshavende. Det vil løpe en haug unger rundt i nabolaget. En eller to vil garantert være nakne. Eventuelt ikledd kjoleskift nr 14. Sistemann er også antakelig naken, eller svett med varmeutslett i polstret supermanndrakt. De har mest sannsynlig spist skolebolle, yoghurt og rester av popkorn. Bærer muligens preg av det. Klær, Barbie og Sabeltann har fest, kanskje midt i gata. Mor i huset vil obligatorisk være sur. Å sitte på kontoret og tenke på alt som ikke blir ryddet hjemme vil bygge opp negativt trykk.  Neste to uker tilbringes sammen. Først minibåttur til Kiel. Her kommer 2 hektiske og rødflammete voksne til å løpe i alle retninger og skrike. For å prøve å fange eldstemann som er forelsket i Kaptein Kid. Mellomste vil ikke sky noen midler for å finne butikken med 10-kilos godtepose. […]

17.mai

Nå har jeg lest diverse kronikker, ytringer, og blogger om hvor fæl 17.mai er for mange. Nordmenn kritiseres for å være nasjonalistiske. Vi er visst så unorske, glade og åpne denne dagen. Og så er det håpløst med så mange smilende barn og så mange bunader. Tvungen kos visstnok. Makan til sursnurperi! Her er flere glade barn og voksne i nasjonaldrakten, hipp hurra for Norge og Grunnloven󾌸

Kjære småbarnsforeldre

Kjære alle småbarnsforeldre som skal gjennom kveldsritualet: les her og finn trøst. Til dere andre: hopp over innlegget, men nyt for pokker den sjokoladen, potetgullet eller vinglasset. Jeg har lovet meg selv å ikke være så mye sint på unga. Dårlig samvittighet nemlig. Men så kommer kveldsritualet. Som maner fram styggen på ryggen. Klokka nærmer seg 21, og jeg har lyst på litt kvalitetstid med sjokoladen min før jeg sovner på sofaen. Starter pent. Behøver bare gjenta beskjeden fire ganger før de går opp på badet. Er raskt igang med tannpuss på førstemann, mens jeg ber de to andre om å kle av seg. Den ene er opptatt av å børste håret glatt, mens den andre tømmer skittentøysdunken og setter seg oppi. Hisser meg opp litt, men beholder fortsatt fatningen. Prøver igjen. Den ene hører faktisk på meg, legger bort børsten. Men hun kommer ikke lenger enn til speilet. Ser på seg selv, mens hun vifter med glatt hår. Avslutter tannpuss nr en, starter med nr to. Fortsatt ingen barn uten klær. Forresten har ungen i skittentøyskurven fått på seg ekstra sokker og en skjorte. Rød i toppen og hakket mer hissig, truer jeg med å sove i egne senger […]

Vinterferie

Vinterferie: Nå skal vi kose oss! Ihvertfall periodevis. Først komme seg gjennom biltur. Har sikret oss med boller, epler og mengder med vann. Akkurat det med mengder vann er egentlig ugreit, fordi tre barn er ikke tissenødne samtidig. Men det mest utfordrende på bilturen er egentlig to Ipad fordelt på tre barn. Tre bortskjemte barn. Når endelig to er enige om å se sammen, så er de ikke enige om film. Og når det enes om film, etter trusler og smisking om godis på neste bensinstasjon, så er det ikke enighet om hvilket fang Ipad skal ligge. Neste biltur tar vi med linjal for å måle eksakt midtpunkt. Neste mål er å finne fram til hotell-leilighet. Og når den ene ungen i baksetet skriker etter vann. Den andre gråter fordi tredjemann har klypt andremann i rompa og mora er mer opptatt av Facebook enn å åpne GPS, da topper det seg for sjåføren. Han bør snarest etter ankomst leilighet roes ned, ellers blir mora aleine med tre små nybegynnere i T-krokheis resten av ferien. Kveldskos i leilighet er det beste på hele vinterferien. Ingenting kan måle seg med fredelige unger som spiller uno og foreldre som sitter foran peisen med […]

Dårlig samvittighet og sånn

Tanker etter en morsdag om dårlig samvittighet og sånn. Jeg våknet opp igår til frokost og gave på senga. Søte kyss og gode klemmer. «Mamma, vi elsker deg». Det siste jeg husker fra legging dagen før var det stikk motsatte. Sur gutt med tårer i øyekroken fordi jeg hadde lagt dyna feil vei og fordi jeg satte traktoren på hylla og ikke golvet. Julie mente at jeg var flink til å være sint. Hennes ydmyke måte å uttrykke seg på, for ikke å såre mammaen sin. Jeg går rundt med konstant dårlig samvittighet. Dårlig samvittighet for at jeg er sint hver morgen. Skriker og skynder på trøtte unger, som hadde fortjent å sove lenger enn til kl 6 hver dag. Dårlig samvittighet for jobben fordi jeg aldri er på plass FØR tiden. Dårlig samvittighet for at jeg kaster unger inn på SFO og barnehage for å rekke jobb. Som gir dårlig samvittighet når jeg kommer på jobb. Fordi jeg var sur på unga. Har dårlig samvittighet når jeg drar fra jobb. Skulle gjerne vært der lenger for å gjøre unna mer. Dårlig samvittighet i bilen hjemover, fordi jeg skjønner at jeg henter ungene seint idag også. Dårlig samvittighet for at […]

Skitur

Et bilde sier mer enn tusen ord heter det. Ikke dette. Det sier ingenting om at eldstemann måtte på do en kilometer ut i løypa med to meter løssnø i skogen. Og 4 lag med klær, inkludert seler. Eller at minstemann spurte hvor langt det var igjen. Idet han gikk ut av bilen. Det sier heller ingenting om at vi brukte 2 timer og 37 minutter på knappe tre kilometer. Men strålende sol var det, og Mangenfjellet gjorde lurt i å vise seg fra sin beste side når familien Netflix la ut på skitur

Nyttårsforsett

Mitt nyttårsforsett Siden jeg kommer til å feile tidlig på alle forsetter som omhandler jogge minst 12 ganger i uka eller slutte å spise stratos, har jeg grublet fram annet nyttårsforsett: Slutt å irritere meg over ting andre gjør. Gjør noe sjøl! Dette betyr i praksis: -Slutte å irritere meg over at søster og pappa løper 15 min fortere enn meg  på mila: Innse at joggegenene ble urettferdig fordelt, eller fjerne vedkommende fra RunKeeper. – Slutte å irritere meg over alle rosalykkelige skiferier som postes på Facebook: Dra unger ut i slalombakke og knips bilde sjøl, eller slå meg til ro med at vi ikke er skifamilie, men Netflix-familie. – Slutte å irritere meg over alle supermammaer som har 14 rene unger med nystrøkne Gantgensere, snørrfrie neser, og matpakker fra egen grønnsakshage: Akseptere at ansiktene til mine unger ikke lar seg vaskes rene eller lære meg å sette pris på de gangene ungene faktisk IKKE dypper håret i maten. -Slutte å irritere meg over at jeg alltid må vente på samboer. Selv om han kun har ansvar for seg sjøl. «Andre» ordner en haug kranglefantunger, legger i ovnen, slukker lys, pakker inn vertinnegave, henter glemt kosebamse som er gjemt i skittentøyskurv, […]