Ferie

Julekort fra oss

Tradisjonen tro, så har vi glemt å lage julekort. Denne gangen nesten med vilje. Nesten. Altså jeg tenkte på det i begynnelsen av oktober. Tenkte på julegaver da også. For å liksom være skikkelig i rute i år. Men her sitter jeg da. Uten kort, en rekke hasteinnkjøpte nødløsningspakker og pepperkaker på boks. På BOKS. Uansett. Golvet er vasket, taket likeså. Fikk nemlig husmorånden over meg en dag i november. Når den kommer er det viktig for huset at jeg slenger meg rundt. Så alle tak ble salmiakkvasket for første gang på seks år. Vel, ikke alle tak. Da jeg kom til andre etasje hadde ånden forlatt meg, nakkevirvlene også. Takene oppe lever lykkelig med sine mikroorganismer til husmora slår til neste gang. Men mat har det blitt. Juleskinka er laget og spist. Opp. Gudbrandsdalsosten er kokt om, med for lite fløte og sukker. Så den smaker….Gudbrandsdalsost. Medisterkaker, eller skal vi si medisterkongler er stekt. Prøvde å forme fine og runde kaker som mamma alltid gjorde, men det må være noe feil med avrundingen på skjeene mine. Størstemann lurte på om den ene medisterkaken var en snømann. Marsipankulene har klistret seg fast i hverandre og får ikke lenger plass i […]

Dagens rose

Etter en heftig periode i livet vårt, bestemte vi oss for å reise bort. For å komme unna, tenke på noe annet, kose oss, en ferie uten stress og mas. Bare avslappende hygge. En togtur til Stockholm. Vi hadde 2,5 times kjøretur foran oss til togstasjonen. La inn buffer på en ekstra time for å rekke to tissepauser samt en feilkjøring. Skulle lagt inn ytterligere et kvarter på grunn av obligatorisk ventetid på samboer. Dro pent og pyntelig i vei med kvarteret i minus. Feide avgårde. Intet mas om tissetrengte unger. Ikke en feilkjøring. Utrolig nok. Med 4 mil igjen og godt over en time til togavgang, svevde vi i fred og fordragelighet nedover de Värmlandska skoger. «Blink, blink, blink». Det lyste blått i vilden sky noen hundre meter lenger framme. Bilene foran sto stille. Rolig og avbalansert stoppet vi bilen, spiste kanelbollene vi hadde med til frokost og ventet på å kjøre videre. Etter ti minutter begynte mora å ane uråd, men ble raskt roet ned av sjåfør. En helt vanlig familiesituasjon. Etter nye ti minutter spredte engstelsen seg bakover til ungene og sjåføren hadde sitt fulle hyre med å dempe stressede medpassasjerer. Det begynte å banke ekstra hos […]

På utur

Du vet når du er på utur etter en lang sommerferie med plagsomt sene leggetider, og desperat prøver å rette på det. Så klarer du faktisk å få ungene i seng før halv ti på en lørdag, med lov til å se Ipad maks en halvtime. Så sovner du og faren på sofaen, bråvåkner klokka halv ett og løper opp på soverommet. Der ligger tre lys våkne unger med hver sin IPad og nyter film. Så sier mellomste tørt og tydeligvis vel vitende: «Jasså, er det noen som har sovnet på sofaen?»

Hagen min

Da vi flyttet inn i det nye huset vårt for snart 6 år siden drømte jeg om å lage en fantastisk hage. En sånn gammel engelsk hage. Med vridde trær, steiner, blomster overalt og stier på kryss og tvers gjennom hagelandskapet. Usikker på hvordan en gammel engelsk hage egentlig ser ut, men i drømmene mine er den stor, bugnende og perfekt å leke gjemsel i Uansett. Jeg tenkte, tegna og snakka. Undersøkte mulighet for en landskapsarkitekt. En som virkelig så løsninger for hagen. Jeg dro på hageland, plantasjen og drømte meg bort. Jeg har hatt store visjoner før også, men det har aldri blitt noe av. Men nå. Endelig. Nå skulle det bli hage. Jeg skulle bli så interessert i hagearbeid og det kom til å vokse fram flittige grønne fingre på meg. Så skulle jeg begynne. Slo fra meg landskapsarkitekt. Det ble dyrt, tungvint og budsjettet ikke høyt nok. Fiksa barnevakt, penger på konto og reiste forventningsfull på jakt etter engelsk hageaktige planter. Og bugnende blomster. Dette skulle virkelig bli fint. Fant fort ut at jeg måtte plante trær raskt for å få de store, gamle og vridde innen rimelig tid. Ante ikke at trær var så dyrt. Kjøpte […]

Endelig!

Etter 3000 kilometer er vi framme. Endelig. Siste etappen har vi kjørt nedover solkysten i Spania. Vi har klødd oss i hodet og revet av oss håret etterhvert som vi har passert Benidorm, Alicante, Torrevieja, La Manga, Cartagena. Hvorfor valgte vi å legge ferien NEDERST i Spania? Vi har egentlig kjørt til Afrika. Alle feilkjøringer tatt i betraktning. Eller da hadde vi rukket helt ned til for eksempel Elfenbenskysten. Senest idag tidlig var vi nok en gang unødig gjennom en bomstasjon og via en landsby fordi sjåføren valgte å ikke følge rådet til Sunniva. Hun river også av seg håret. Vepsene har vært plassert ved siden av hverandre igjen, spør ikke hvorfor. Stemningen i bilen har vært deretter. Tidligere har vi klart å avlede med gamle borger på fjelltopper og fine kirketårn, men ifølge minstemann gidder han ikke se flere borger eller tårn. Det kortet er brukt opp. Nå har vi parkert bilen. Der skal den få stå en uke. I fred og ro. Manne seg opp til veien hjem. Hasta la vista!

Etappe 4

Kort status før senga Det viste seg at Sunniva, sjåfør og kartleser ikke var like synkrone idag. For ordens skyld; Sunniva er en sørlandsdame som har tilholdssted i GPS’en. Vi har hatt våre uenigheter på turen, blant annet igår kveld. Da sjåfør og kartleser var overbevist om veien tilbake til hotellet etter middag, mens Sunniva mente helt motsatt retning. Det viste seg at Sunniva hadde rett. Det ble en «flott» sightseeing i Avignon. Tilbake til dagen idag. Måtte fylle bensin. Sunniva fant en bensinstasjon langs motorveien. Sjåføren svingte av. For tidlig. Måtte selvfølgelig gjennom en bomstasjon. Sunniva sa vi kunne ta en u-sving i rundkjøringen rett forut. Sjåføren kjørte av for tidlig. Igjen. Havnet ut på en alternativ motorvei med møtende trafikk. Opp i fjellene. Ingen ny avkjøring, absolutt ingen bensinstasjon og en ny varsellampe startet å blinke: Fyll bensin nå. Men altså det endte godt. Vi fikk snudd. Kjørte feil en gang til, men havnet på en lokal bensinstasjon. Hvor vi attpåtil fikk fylt bensin på bilen av en spansk skrukkete mann. Nå skal vi ta natta i Valencia før siste etappe imorgen. Natta alle sammen!  

To etapper unnagjort

Det startet dårlig. Vi pakket og reiste avgårde. Da vi passerte kommunegrensa proklamerte mellomste at hun var kvalm. Heldigvis hadde mora utstyrt seg med sukkertøy som pleier å hjelpe på sånn fiktiv kvalme. Så kjørte vi til Oslo for å ta båten til Kiel. Ble stående to timer før vi fikk kjøre ombord på båten. Da rakk ungene å krangle og gråte så mange ganger, at antall is ble redusert med henholdsvis 2,7 og 13. Vi har nemlig en avtale om at for hver gang de krangler så blir det en is mindre på ferie. Vi presiserte for ungene at de måtte nyte tiden ombord på båten. Nyte muligheten til å gå, løpe og stå. Og bade. Så skulle vi kjøre av båten i Kiel. Jeg hadde lest at vi skulle følge skilting til Frankfurt, mens gubben forsøkte å taste inn dagsmålet, byen Freiburg, på GPS. Vi fant aldri noe skilt mot Frankfurt og GPS viste ikke mindre enn tre byer som het Freiburg. Det endte med at vi kjørte i ring i Kiel, og tapte drastisk på kjøreruta vår. «Flott», sa mellomste ungen ironisk. Det oppsummerte godt. For å komme fram til dagsmålet, ventet nær 80 mil på tysk […]

Ferie!

Sett deg bakover i sofaen i en avslappende stilling. Les, føl og lev deg inn i følgende setting. Se for deg en familie. En familie på fem. Mamma, pappa og tre små. Ungene kan være 9, 7 og 5 år-ish. Se for deg at denne familien skal på sommerferie. Fortsatt er tanken behagelig. Målet med turen er Spania. Sammen med en annen god familie. Tenk deg sol, sommer, strender og spekeskinke. Is, oliven, Cava og fri. Ser du det for deg? Fornøyde barn som leker i vannet, to avslappede mammaer som hviler på hver sin solseng og snakker uforstyrret om livets realiteter. Pappaene smiler i bakgrunnen før de kaster seg uti havet sammen med barna. Så retter du oppmerksomheten tilbake til avreise. Se for deg at familien på fem skal kjøre bil. Til Spania. Gjennom Europa. En bil, tre unger, to voksne. Veien er lang, ungene utålmodige og foreldrene er stresset fordi GPS’ en ikke fungerer ut av Kiel. Føl bilens innvendige stemning idet det fortsatt er igjen en time til lunsjstopp, Ipads er tomme for strøm, halvparten må tisse, kaffen er kald og pappaen tror han har kjørt feil. Visualiser mammaens ansiktsuttrykk når ene ungen for femte gang mister […]

Den følelsen

Du vet når du har stått opp tidlig første dag i sommerferien fordi mellomste har time hos barnelege. Ungene er trøtte og grinete, og du vet at det blir lang ventetid hos legen. Du lover en is eller skolebolle på cafe etter besøket, du skal bare innom og prøve en bikini til ferien først. Spenningen stiger i takt med tålmodigheten som synker. De snakker, tenker og visualiserer mengder med søt bakst. Så står du der i prøverommet med trang bikinitruse og en pupp på vei ut av den lille overdelen, mens du hører ene ungen skrike «mamma, Elise er borte». Du skifter raskt til vanlig tøy, henger den overvurderte bikinien tilbake på knaggen og prøver å finne eldstemann. Løper rundt i butikken med to på slep som heller vil på cafe. Tiden går, ingen Elise å finne og du oppdager at blusen sitter bak fram. Inni deg skifter følelsen fra avslappet til middels panisk. Du plasserer de to andre på utsiden av butikken med beskjed om å holde utkikk, stå i ro og at cafebesøk avlyses, mens du styrter inn og ut av nærliggende butikker og roper navnet høyt og skingrende. Neste på lista er å rope opp ungen på […]

Reisebrev fra København

For en deilig by. Jeg gledet meg til solfylt påske i København. Nyte et glass rosévin i Nyhavn og skue utover byen. Vandre rundt i smågatene, kanskje gjøre et designkupp. Men mest av alt kose oss med wienerbrød, kaffe og avslappet stemning. Lade oppbrukte, filleristede batterier. Jada. Pkt 1: Nyte et glass rosévin i Nyhavn og skue utover byen Å vandre noen ekstra kilometer for at mor sjøl skulle kose seg på en utendørs restaurant i Nyhavn ble kraftig nedstemt. Det ble et innendørs bord på Friday’s med et glass farris. Jeg fikk en viss utendørsfølelse dog, der vi satt i gjennomtrekken fra døra. Pkt 2: Vandre rundt i smågatene og kanskje gjøre et designkupp Hvorfor alle maser om disse smågatene i København aner jeg ikke. Men særlig stas var det ikke. Det nærmeste vi kom designkupp var tre stk billige pennyboard-lookalike rullebrett til ungene. Å bære tre uhåndterlige rullebrett en hel dag i byen, bidrar ikke til god stemning. Det gjør heller ikke utprøving av rullebrett på brostein blant andre påsketurister. Det ble ingen kul vintagejakke på meg, men samboer trøster meg med at i år 2027 skal vi ta turen igjen, uten unger. Da er minstemann 17 år, […]

Vel overstått vinterferie?

Vinterferien er over for denne gang. Takk og lov. Hvis det er lov å si. En uke uten faste leggetider, sengeplasser, godtedager eller treningsopplegg kan få den mest hardbarka mamma til å ønske en ny ferie. Uten barn. Neida. Joda. Vi har dessverre ingen hytte på Hafjell, leilighet i Trysil eller feriehus på Sjusjøen, så dette innlegget er til alle dere som har tilbrakt vinterferien hjemme. Vi er ikke overrepresentert i sosiale medier. Det er liksom ikke like stas å poste et bilde av ungene leke med avkappede materialer i møkka bak garasjen. Eller halvveis liggende i sofaen med IPad og røde roser i kinnene fordi de vant krangelen om å se film noen minutter til. Selv om sola er den samme, og ungene er like lykkelige eller sutrete om de befinner seg på høyfjellet eller i akebakken utenfor huset. I dagens samfunn flommer det over av ungdommer og voksne med prestasjonsangst og lav selvtillit fordi det er så høyt press på utseende, kropp og skole. Fordi vi alle presenterer oss selv på best mulig måte på instagram, blogger, snap eller Facebook. Kjenner jeg et snev av dette i vinterferien også? Jeg unner absolutt alle en herlig uke på fjellet […]

Siste kveld 

Her sitter jeg. Siste kveld på siste dag av ferien. Jeg samler krefter, girer opp tålmodighet og lader motivasjonsteknikker. Jeg lytter til våkne unger oppe. Klokka er snart ti. Vi skal opp 05.45 imorgen. 05.45. For første gang på sju uker. Den ene leker tydeligvis med dukkene jeg gjemte i boden for en time siden. Den andre synger for tredjemann. Teller sang nr 37 nå. Har vært gjennom kjefting, løfting tilbake til sengs og truing med godisforbud for alltid. Nytteløst. Kliss våkne. Angrer igjen, som etter hver ferie, at vi ikke snudde døgnet tidligere. Jeg forbereder meg mentalt på vekking. Har utstyrt meg med hørselvern og skal drikke mengder med kaffe før og etter. Hvordan trøtte, sure, grinete feriemodusbarn skal våkne når de nettopp har glidd inn i sin dypeste søvn. Hvordan vi skal komme til enighet om klær, hurtighet på påkledning og at genseren er bakfram. Og frokosten? Hjelpes. En hel sommer med corn flakes og sjokoladepålegg. Så rett tilbake til leverpostei og grovbrød for kresne bortskjemte unger. At alle skal sitte rene, pene, mette og ferdig pakket i bil kl 06.57 imorgen, er akkurat nå over min fatteevne. Så her skal det nytes et glass rødvin, roe nerver […]

Hytteturen

Utdrag fra rosablogg: «Jeg så de fantastiske fjellene reise seg mot himmelen der vi kjørte oppover dalen. Vi hadde pakket enkelt for å tilbringe harmoniske dager på en hytte sammen med en fin familie. Det ble en deilig tur. I ett med naturen. Vi nøt god mat og fellesskapet med hverandre. Hytta lå avsides til utenfor dekning og det var deilig å bare være sammen. Uten forstyrrelser av elektroniske elementer. Vi hadde kvalitetstid med barna og etterlengtet voksentid med god mat og drikke etter sengetid. Det ble en fantastisk tur!» Fra løvemammablogg: Vi kjørte oppover til fjellet med angst i hjertet. Bilen luktet svidd og en rar lyd dukket opp nå og da. Vi konkluderte med at det sikkert satt fast en kvist et sted. Utsikten oppover dalen var nok fantastisk, men sjåføren var mer bekymret for lukta enn utsikten og mora satt bakover for å megle, dele ut vann og ta ut tyggis fra hår. Vel framme på hytta ble vi møtt av et hyggelig vertskap som hadde laget en stemningsfull mottakelse med levende lys og ferdig middag til barna. Men planen om å nyte en bedre middag for voksne etter at ungene hadde sovnet, raknet fullstendig. For det første […]

Varselbrev om ferieavvikling

Jeg ønsker med dette brevet å opplyse og advare familie, venner, naboer og tilfeldig forbipasserende om at vi idag starter ferie. Hvilket innebærer at det noen uker framover kommer til å svinge kraftig hva humør angår. Jeg ber herved om forståelse for ulik type oppførsel, men forventer det ikke.  Første ferieuke er unger alene med pappaen. Ordet ferie har en klang av frislipp og unntakstilstand for ansvarshavende. Det vil løpe en haug unger rundt i nabolaget. En eller to vil garantert være nakne. Eventuelt ikledd kjoleskift nr 14. Sistemann er også antakelig naken, eller svett med varmeutslett i polstret supermanndrakt. De har mest sannsynlig spist skolebolle, yoghurt og rester av popkorn. Bærer muligens preg av det. Klær, Barbie og Sabeltann har fest, kanskje midt i gata. Mor i huset vil obligatorisk være sur. Å sitte på kontoret og tenke på alt som ikke blir ryddet hjemme vil bygge opp negativt trykk.  Neste to uker tilbringes sammen. Først minibåttur til Kiel. Her kommer 2 hektiske og rødflammete voksne til å løpe i alle retninger og skrike. For å prøve å fange eldstemann som er forelsket i Kaptein Kid. Mellomste vil ikke sky noen midler for å finne butikken med 10-kilos godtepose. […]

Vinterferie

Vinterferie: Nå skal vi kose oss! Ihvertfall periodevis. Først komme seg gjennom biltur. Har sikret oss med boller, epler og mengder med vann. Akkurat det med mengder vann er egentlig ugreit, fordi tre barn er ikke tissenødne samtidig. Men det mest utfordrende på bilturen er egentlig to Ipad fordelt på tre barn. Tre bortskjemte barn. Når endelig to er enige om å se sammen, så er de ikke enige om film. Og når det enes om film, etter trusler og smisking om godis på neste bensinstasjon, så er det ikke enighet om hvilket fang Ipad skal ligge. Neste biltur tar vi med linjal for å måle eksakt midtpunkt. Neste mål er å finne fram til hotell-leilighet. Og når den ene ungen i baksetet skriker etter vann. Den andre gråter fordi tredjemann har klypt andremann i rompa og mora er mer opptatt av Facebook enn å åpne GPS, da topper det seg for sjåføren. Han bør snarest etter ankomst leilighet roes ned, ellers blir mora aleine med tre små nybegynnere i T-krokheis resten av ferien. Kveldskos i leilighet er det beste på hele vinterferien. Ingenting kan måle seg med fredelige unger som spiller uno og foreldre som sitter foran peisen med […]