Ukategorisert

Du og jeg

Du er fra Mars. Jeg er fra Venus. Du sitter bak rattet i bilen. Jeg kjefter på deg fordi det går for fort, formaner om alle skilt vi passerer og evaluerer kjøringen fortløpende. Skriker høyt over alle fuglene vi nesten kjører på, kommenterer hvor nærme kanten bilen er og påpeker uriktig bruk av blinklys. Jeg sitter bak rattet i bilen. Du leser nyheter. Du rydder av etter middagen, faller ned i sofaen påberoper deg å være ferdig. På bordet står ketshup-flaska, ett ubrukt glass og to gafler. Duken henger over stolen, oppvaskmaskinen er åpen og på benken står rester av middag i kjelen. Jeg rydder av etter middag. Bord og kjøkkenbenk er ryddet og vasket sterilt. Duken ligger vinkelrett på bordplaten og oppvaskmaskinen er igang. Klesvasken er hengt opp, middagsrester sortert i bokser som fryses ned og kjøkkengulvet er moppet. Du ser film. Jeg sover film. Du pusser tenner, går på do og sovner. Jeg pusser tenner, ser i speilet, finner en tanntråd. Ser mer i speilet, vasker ansiktet, smører med nattkrem. Går på do, plukker opp støv fra golvet. Vasker litt mer, smører en tørr legg og børster håret. Bretter klærne dine pent sammen, rydder leker, sorterer klær til […]

Hva har vi lært?

Man lærer så lenge man lever har jeg hørt. Istedet for å skrive minner fra ferien 2016, så tenkte jeg det var mer pedagogisk, sånn for egen del, å lage en liste over det vi har erfart og lært. Slik kan vi unngå å gjøre samme feil neste tur. I teorien ihvertfall. Så hva har vi lært? – Det viktigste først. Hvis ungen bak i bilen skriker desperat at han må på do, så må han det. Det hjelper ikke å svare beroligende at det er vanskelig å stoppe på spanske motorveier. Fulle urinblærer bryr seg lite om hissige sør-Europeere i oppjagede biler. – Det er lurt å plassere fredsmegler mellom vepser på lange bilturer. Slik kunne vi fortsatt hatt rene skinnseter uten cola etter en diskusjon hvorvidt ekorn har klør eller ei. – Det hadde også vært smart om sjåfør og GPS-Sunniva var synkrone hele veien. Og at medpassasjer foran ikke lot seg hisse eller stresse opp. På den måten ville vi bevart en avbalansert stemning i bilen på vei ut i et øde ørkenlandskap uten avkjøringsmuligheter, med bensinlampa lysende, etterhvert pipende i vilden sky. – Bilferie er fint for voksne som har fått se og nyte imponerende havner […]

Tredje etappe

Hadde bestemt oss for å reise tidlig idag. Senest 07.30. For å unngå å komme fram altfor seint. Som vi gjorde igår. Sultne og slitne kastet vi bagasjen på hotellet, småløp bort til torget og fant en åpen pizzarestaurant. Fikk servert turens beste pizza på et vaklevorent utebord en time før midnatt. Småbarnsfamilien, blant høyrøstede, øldrikkende og ikke spesielt barnevennlige tyskere. Uansett, vi skulle tidlig avgårde. Før halv åtte. Alarmen ringte mystisk ikke før kvart over åtte. Ok, rask frokost, pakke fort, kaste oss i bil. Frokosten ble servert på et lite intimt sted med nøyaktig sju bord. Egg og kaffe ble kokt etter bestilling. Planen om rask frokost ble skrinlagt. Intensjonen om å pakke hurtig ble også vanskelig fordi mora klarte å samle bort romnøkkelen. Fant den tilslutt i den ene av fem toalettmapper nederst i kofferten. «Flott». Mellomste vet igjen å benytte seg av passende ironi. Vi dro avgårde kvart over ti. Tre timer etter skjema. Antar at de som kjenner oss nikker gjenkjennende. Vi har to vepser og en fredsmegler i bilen. På de tyske motorveiene satt vepsene ved siden av hverandre. Det måtte vi gjøre noe med. Så idag har fredsmegleren sittet i midten, hvilket har […]

Bil til salgs

Nissan selges Detaljer Årsmodell: Da minstemann ble født. Km.stand: 120.000 uten motorstopp. Farge: Svart. Fargebeskrivelse: Matt, ikke lenger blank. Ripedetaljer i lakken. Interiørfarge: En gang blå. Nå mer møkkete grå, ispedd skinkeostflekker. Girkasse: Såvidt. Ungene har øvd på å gire. Med og uten clutch. Drivstoff: Diesel. Ikke sett deg inn i regjeringens dieselbil-politikk. Antall seter: 7. Anbefaler ikke å la antall seter styre hvor mange unger du får. Utstyr: Sommerdekk og vinterdekk. Ikke så mye mer. Vi selger bilen vår. Helt seriøst. Vår elskede Nissan. Eller MIN elskede Nissan. Det er ikke noe gæærnt med bilen. Den er svart, sånn kassebilaktig og ganske godt brukt. Vi kjøpte bilen da vi oppdaget at tredjemann var på vei. I panikkens navn. Det var ikke planlagt, verken bilkjøp eller unge. Drømmen om komfort og god plass brast i det sekundet pinnen lyste gravid. Tre bakovervendte seter, dobbeltvogn og stellevesker med bleier og våtservietter nok til å takle den verste storm, utelukket den forholdsvis nyinnkjøpte bilen i garasjen. Det snevret også utvalget av andre biler drastisk inn. Med en ganske lav øvre prisgrense og et absolutt krav om kaffekoppholder for sjåfør, ble det en hard oppgave. Inntil Nissan NV200 dukket opp. Den perfekte bil. […]

Barnehagen

Så var dagen der. Dagen vi skulle overlate den vesle og sårbare jenta vår til noen andre. Noen fremmede. Hun var bare ti måneder. Ikke kunne hun snakke, ikke sitte, ihvertfall ikke gå. Mammajente over alt på jord. Hjertet gråt, øynene rant og hendene skalv. Vi gikk inn porten. Knappe to år senere sto vi der igjen. Foran porten. Knuget en ny liten hånd hardt, tett inntil. Jenta som sto der, i ferd med å tre inn i en ny epoke i livet sitt, felte sine modige tårer. Livredd for å gi slipp. Så var det minstemann. Like vanskelig. Den tålmodige lille gutten, ut i verden. Vekk fra det trygge og forutsigbare. Tårene rant og blandet seg med hans. Åpnet porten uvillig. xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx Nå er dagen her. Dagen vi har gruet oss til. Siste dagen i barnehagen. Den barnehagen som har vært vårt andre hjem i over åtte år. Hver mandag, tirsdag, onsdag, torsdag og fredag siden desember 2007, har vi tråkket over dørstokken på Stabburet og Bjørnehiet. Hver dag har ungene blitt møtt av et smilende «hei» fra en vennlig og trygg voksen. De har lekt, tulla og snakka. Lest, tegna, perla og limt. Gått i skogen, blitt bært […]

Hvordan holde det ryddig

I anledning andre bloggere som tipser om hvordan man klarer å holde det rent, pent og ryddig i hus, garasje og hage, så hopper jeg også på trenden. Jeg liker å ha det ryddig rundt meg, men jeg har noen hemmeligheter. Her er mine tips til hvordan holde det pent: 1: Lær ungene å rydde vekk yttertøy med en gang de kommer inn døra. På den måten beholder du et ryddig preg i gangen. 2: Det er lurt å ha et rom hvor det er noe lavere terskel for rot. Vi kombinerer dette med et rom vi kan trekke oss tilbake for å lage musikk, utføre yoga eller ganske enkelt ha alenetid. 3: Vær nøye med å vaske klær så fort det blir skittent. På den måten unngår du at det hoper seg opp og blir uoverkommelig. Vær obs på den onde sirkel. Får ikke vasket klær pga ikke plass til å henge opp klær pga rene klær opptar plassen. 4: Lær ungene å akutt-rydde hvis uventede gjester dukker opp. Sokker i bestikkskuffen = strøkent på golvet. 5: Når det gjelder uterommet, så rydder vi bort rot til den delen av hagen vi ikke ser fra verandaen. Ut av syne, […]

I anledning farsdagen

Forrige helg var samboer på guttetur. Hvilket jeg gledet meg til. Endelig huset for oss selv. Ungene og jeg. Ikke noe problem. Ansvarsfordeling er skeiv uansett. Kommer ikke til å merke, sånn arbeidmessig, at han er borte. Det blir heller mindre jobb. Ingen brukte sokker liggende henslengt i sofaen, eller sju lag med skjorter hengende over stolen i gangen. Ingen halvfulle colaglass i vinduskarmen, brødsmuler på benken eller bilnøkler gjemt i lommene. Potetgullet for oss selv, ikke utover sofaen eller potetgullfingermerker på sofaputer. Ingen som lover å rydde etter maten, for deretter å sovne fra det. Eller overse ketchupflekken på bordet. For fjerde dag på rad. Så dro han. Det begynte allerede fredag kveld etter legging. En kaotisk, langvarig legging, men det kan jeg ikke utdype i fare for å måtte svelge en kamel. Mellomste ungen nektet å sovne før pappaen hadde sagt natta. Men pappaen satt på en fotballpub i Berlin og konsentrerte seg om tysk øl. Fortvilelse og gråt smitter lett. Det endte med tre gråtende unger som alle savnet pappa. Og en mor som sovnet mellom unger, men fra ulåst dør, middag på bordet, hauger av oppvask og en pose deilig nonstop. Det fortsatte umiddelbart dagen etter. […]

Hva er viktig og riktig for deg?

Livet er skjørt. Jeg gråter med en sørgende familie. Den siste tidens hendelser har satt igang mange tanker og funderinger over livet. Hvilke verdier og fokus vi har. Og hva vi bruker tiden vår på. Vi skal være topptrente foreldre som serverer hjemmelaget mat fra bunnen av til pedagogisk korrekt oppdratte barn med stilige fletter i håret. Vi skal male stuen lyseblå fordi det er trendfargen i år, mens vi mentalt forbereder oss på maratonløpet i helgen og det viktige møtet på jobb. Samtidig skal vi ha kvalitetslek med ungene, drikke alkoholfri vin med venner i designerspisestua og planlegge aktiv vinterferie med minst to toppturer og joggeturer i kult treningsantrekk. Bloggeren treningsfrue ble intervjuet av et magasin om temaet trening: Hun sier: «du må prioritere trening. Hvis jeg har tid til det, med to gutter, fulltidsjobb, studier, blogging og en mann som jobber mye, så klarer alle det. Du er kun prioritering.» Livet handler om prioritering. Jeg gjetter at denne treningsfrue har trening temmelig høyt opp på listen. Men det har også noen konsekvenser. Hun er ingen superkvinne, og hun har heller ikke flere timer i døgnet enn oss andre. Hvis hun rekker å trene hver dag, jobbe 8-16, studere […]

Om å nyte

Kjære barnet mitt Da du var nyfødt og lå der helt fersk og hjelpesløs, ventet jeg bare på at du skulle gi meg et smil. Da du ga meg ditt første smil og begynte å gi meg respons, ble jeg så fantastisk glad. En stund. Men snart ventet jeg på at du skulle vise noe mer. Helt plutselig klarte du å rulle rundt. Du rullet rundt og ålte deg framover for å gripe tak i kosebamsen. Herlig. Men samtidig ventet jeg bare på at du skulle begynne å krabbe. Da ville livet bli enklere. Snart knekte du koden. Du fartet rundt på alle fire. Du ble frustrert likevel og måtte få hjelp ved alle hindringer. Da ønsket jeg bare at du skulle begynne å gå. En dag reiste du deg opp. Snart løp du omkring i huset og rev ned blomsterpotter og sjokolade på benken. Oppgitt over å måtte rydde bort alle fine lysestaker og duker, innså jeg at jeg lengtet etter at du skulle bli større slik at du skulle forstå konsekvenser. Du vokste og lærte mer. Forsto konsekvenser og mer av det du gjorde. Men du bablet fortsatt uforståelig. Jeg gledet meg så inderlig til du skulle begynne […]

Barneoppdragelse igjen

Utdrag fra ettermiddagen vår: «Det er ikke lov til å skrike inne», roper jeg opp trappa til jentene som tydeligvis er uenige om et eller annet. «Det er heller ikke lov til å kalle hverandre stygge ting», utbryter jeg før jeg snur meg rundt og observerer samboer som mister juiceglasset på golvet. «Åhh, er det mulig, din gris». Ser i øyekroken at minstemann prøver å skjule et knekkebrød han har smuglet ut av skapet. Kjefter på han med munnen full av nøtter, og forteller at det ikke er lov å spise noe før middag. Rister oppgitt på hodet. Setter oss til middagsbordet og forsyner oss med mat. «Ikke så mange kjøttboller på en gang, det er lov å ta seg flere ganger», formaner jeg eldstemann, mens jeg lesser på kjøttboller på egen tallerken. Er veldig sulten. Snakker sammen rundt bordet om hvor viktig det er å spise pent og sitte rolig ved bordet. Reiser meg opp og går bort til vinduet. Må sjekke hvem som går ute på veien. Etter maten ber jeg ungene rydde på plass tallerkener i oppvaskkummen. Går rett til sofaen for å la maten synke før jeg rydder opp etter middag. Hører ungene løpe om kapp […]

Blåbærturen

    (Melodi: Blåbærturen) Det var en deilig sommerdag at mamma’n sa til pappa’n: nå går vi ut i skogen for det er så mye bær. Så tar vi med oss kamera så vi kan ta noen bilder, og legge på no’n filtere så bildene blir bra. I skogen er det 4G, og enda godt er det. På Facebook kommer bildene så alle jo kan se: At vii er naturens folk, og kjempespreke. Harmoniske, fantastiske og barnevennlige. Men bildene kan juge litt, for gjett hva vi gjør nå? Jo, ligger flatt på sofaen med alle IPads på.